3 Lovens terminologi - mønster, formgivning eller design?
3.1 Patentstyrets forslag
I designutredningen foreslår Patentstyret å forenkle, presisere og modernisere språkbruken i mønsterlovgivningen. For eksempel er ord som «begjæring», «meddelelse» og «underretning» foreslått erstattet med «krav» og «melding».
Patentstyret foreslår dessuten at ordet «design» skal brukes i stedet for «mønster» som betegnelse på det som kan beskyttes etter loven. Formålet er å tilpasse loven til språkbruken som etter hvert har blitt vanlig hos målgruppen og i samfunnet ellers. Loven får med dette tittelen «lov om design (designloven)». Ordene «mønsterrett» og «mønsterbeskyttelse» er i utkastet erstattet med «designrett» og «designbeskyttelse». «Mønsterfrembringer», «mønstersøker» og «mønsterhaver» er endret til «designer», «designsøker» og «designhaver».
I Patentstyrets begrunnelse for forslaget om å bruke uttrykket «design», heter det (designutredningen kapittel 2.4.1.2):
«Grunnene til at Patentstyret foreslår å introdusere betegnelsen design er mange. Ordet mønster er selv i dag svært lite dekkende for den beskyttelse som gjeldende mønsterlov gir. Mønster gir i stor grad assosiasjoner til overflatebehandling og strikkeoppskrifter m.v., og brukes slik i daglig tale. Beskyttelsen gjelder imidlertid det hele utseendet av varer, for eksempel biler, båter, møbler, bygningsartikler, verktøy, tekstiler og klær. Med innføringen av betegnelsen design vil det bli betydelig større samsvar mellom den daglige forståelsen og bruken av ordet design og det som beskyttes etter loven, enn det som er situasjonen i dag. Dessuten utvider utkastet loven til å omfatte blant annet utseendet til en del av et produkt, grafisk design og typografiske skrifttyper [...]. Det utvidete innholdet er også et argument for å introdusere betegnelsen design, fremfor fortsatt bruk av mønster.»
Patentstyret viser også til at det er vanskelig å nå frem til næringslivet med mønsterretten sammenliknet med varemerke- og patentretten. Patentstyret mener at én av årsakene til dette er at navnet på beskyttelsesordningen er lite dekkende for innholdet:
«I en tid da alle andre offentlige institusjoner og aktører i næringsliv og organisasjoner taler om design, anser Patentstyret det videre som meget viktig at lovens språkdrakt gjenspeiler dette. Som eksempler på bruken av design i det offentlige og skoleverket, kan nevnes Norsk Designråd, Institutt for produktdesign ved NTNU og Institutt for industridesign ved AHO. Næringslivet og designere taler om industridesign, produktdesign, grafisk design, webdesign m.v. Patentstyret har også selv tatt i bruk ordet design i sin virksomhet, og ansett dette som en nødvendighet for å nå frem med informasjon om at design kan beskyttes ved registrering. Ordet design som sådant er i dag godt innarbeidet i det norske språket, og er kjent blant allmennheten og norsk næringsliv.»
Som argumenter mot å endre terminologien på denne måten, anfører Patentstyret hensynet til norsk lovspråktradisjon og ønsket om å bruke gode norske ord fremfor fremmedord. Design har dessuten en uttale som i Norge ikke samsvarer med ordets skrivemåte [disain].
3.2 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, støtter Patentstyrets forslag om å gå over til å bruke uttrykket «design». Instansene som stiller seg positive, er Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norsk Designråd, Norsk forening for industriens patentingeniører, Norske patentingeniørers forening, Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Statens veiledningskontor for oppfinnere.
Næringslivets Hovedorganisasjon skriver følgende i sin høringsuttalelse:
«Utkastet foreslår begrepet mønster erstattet med begrepet design. NHO mener dette er mer i tråd med den alminnelige språkbruken og støtter derfor forslaget på dette punkt. Design er riktignok i normal språkbruk et begrep med temmelig uklare grenser, men på den annen side er mønster et mindre egnet begrep, ettersom det leder tanken hen på et snevrere innhold enn loven legger opp til.»
Norske patentingeniørers forening uttaler:
«Patentstyret ber om synspunkter på valget av ordet «design» i stedet for nåværende «mønster». Vi støtter dette valget. Mønster er et begrep som vi ofte opplever blir misforstått. Det assosieres gjerne med tapetmønster, strikkemønster og lignende. Ordet design benyttes internasjonalt for denne rettsbeskyttelse og har allerede fått fotfeste i Norge, selv om ordet opprinnelig ikke er norsk. Vi opplever at ordet design i betydelig større grad forstås i den betydning det her menes enn ordet mønster. Man kan sammenligne dette med bruken av ordet «patent» for beskyttelse av oppfinnelser, som heller ikke er noe norsk ord, men som i dag benyttes i de aller fleste land for denne beskyttelsesformen. Vi kan i likhet med Patentstyret ikke tenke oss et annet ord enn design som tilnærmelsesvis vil gi de riktige assosiasjoner.»
I høringsuttalelsen til Norsk Designråd heter det:
«Norsk Designråd slutter seg til forslaget om å endre bruken av ordet mønster i nåværende lovverk til ordet design. Gitt den definisjonen som er brukt på begrepet design, vil dette etter vår mening gi en riktigere forståelse og håndtering av de spørsmål og evt. tvistesaker som måtte oppstå vedr. designbeskyttelse.»
Statens veiledningskontor for oppfinnere uttaler at «det vil være riktigst å benytte ordet «design», da dette gir et riktig bilde av hva det konkret gjelder».
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sier dette:
«Vi deler [...] Patentstyrets syn på at det vil være ønskelig og hensiktsmessig å bruke begrepet «design» istedenfor «mønster», både fordi vi mener at dette ordet er en god betegnelse for den rettsbeskyttelse lovutkastet tar sikte på å gi og fordi det allerede må anses som kjent og innarbeidet, også i universitetsmiljøene. Vi har selv tatt begrepet i bruk i navnet til ett av våre institutter (Institutt for produktdesign).»
Også Nærings- og handelsdepartementet støtter Patentstyrets forslag:
«Nærings- og handelsdepartementet støtter bruken av ordet «design» som lovens nye navn, dvs. at loven i full betegnelse heter «Lov om design», og kortbetegnelsen blir «designloven». Fremmedordet «design» synes å være meget godt innarbeidet i norsk språk, og figurerer for eksempel i Bokmålsordboka 4. opplag 1988 [...].»
Tre høringsinstanser går imot Patentstyrets forslag om å bruke uttrykket «design» i stedet for «mønster». Disse instansene er Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Den Norske Advokatforening og Norsk språkråd.
Norsk språkråd uttaler følgende:
«Det er forståelig at ordvalget for det en lov dreier seg om, blir vurdert når lovteksten skal revideres.
Vi er fullt oppmerksom på at ordbruken i en lovtekst bør være mer presis enn det som ofte er tilfellet i hverdagslig språkbruk.
Valget mellom to (eller flere) ord spiller en rolle, men etter vår oppfatning er det vel så viktig å formulere på en god måte det som følger etter den innledende passusen: Ved xxx forstås i denne lov ...
Patentstyret foretrekker design framfor mønster og viser til at design brukes i noen andre språk, og til at mønster har et uklart innhold for mange. Men det vises også til at designhar et mangfoldig innhold.
Vi må frarå ordet design.Med sitt misforhold mellom skriftbilde og uttale passer det dårlig inn i norsk. Det vil også være ukjent for mange i denne sammenhengen.
Ordet mønsterhar lang tradisjon bak seg i norsk og er altså i bruk i det eksisterende lovverket. Etter vårt syn burde det kunne beholdes.»
Norsk språkråd foreslår uttrykket «form(giving)» som et alternativ til «mønster»:
«Dersom det blir gitt avkall på mønster, mener vi at form(giving) kan brukes. De aktuelle orda kunne bli:
mønster - form mønsterrett - formgivingsrett mønsterloven - formgivingsloven mønsterhaver - formrettshaver mønsterframbringer - formgiver mønstersøker - formrettssøker mønstersøknad - formrettssøknad»
Den Norske Advokatforening uttaler dette om problemstillingen:
«Patentstyret har i sitt forslag valgt å benytte betegnelsen «design» istedenfor betegnelsen «mønster». Etter Advokatforeningens syn gir begrepet mønster en mer presis angivelse av gjenstanden for denne lovgivningen. Det kan også oppfattes som uheldig at man velger et engelsk ord som lovens sentrale begrep, og uten at dette begrepet har et fast og avgrenset innhold. Vi konstaterer imidlertid at Patentstyret har et annet syn på dette.»
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon gir uttrykk for at den ikke synes det er noen god idé å skifte ut betegnelsen mønster med design. Dette begrunnes slik:
«Vi vil foretrekke mønster fordi dette er vel innarbeidet i norsk lovterminologi, og i tillegg kommer at man bør bruke norske ord i lovspråket med mindre dekkende norske ord ikke finnes.»
Kulturdepartementet tar ikke uttrykkelig standpunkt til spørsmålet, men nøyer seg med å peke på at ordet «design» er inntatt i Bokmålsordboka, som er utgitt i samarbeid med Norsk språkråd.
3.3 Departementets vurderinger
Departementet har vært i noe tvil om hvilken betegnelse som bør brukes på beskyttelsens gjenstand. Spørsmålet synes å bero på en avveining mellom brukerhensyn og språkpolitiske hensyn.
Patentstyrets forslag om å bruke uttrykket design i stedet for mønster, har fått støtte fra de fleste instansene som uttalte seg om spørsmålet under høringen. Også departementet ser flere fordeler ved å endre terminologi. Ordet mønster gir assosiasjoner til strukturen på en overflate, utsmykking og strikkeoppskrifter mv. Loven omfatter imidlertid mye mer enn dette. Struktur og utsmykking er bare to av flere elementer som kan inngå i et produkts utseende, og som kan oppnå beskyttelse etter loven. Blant de øvrige elementene som har betydning, kan nevnes form, konturer, linjer, farger og materialet som produktet består av, se definisjonen i lovforslaget § 2 nr. 1. Det er helhetsinntrykket, det vil si summen av elementene som inngår i produktets utseende, som er avgjørende for om det kan oppnås beskyttelse etter loven.
Departementet er enig med Patentstyret i at betegnelsen design gir et mer presist uttrykk for hva som kan beskyttes, enn ordet mønster. Begrepet design omfatter alle elementene som inngår i et produkts utseende - alt fra linjer og konturer til farger, utsmykking, struktur og materialer. Det brukes om utseendet til alle typer produkter, uansett om det er tale om rene fargesammensetninger (grafisk design), utseendet til fysiske varer (f.eks. et møbel) eller om utseendet til ikke-fysiske varer (f.eks. elektroniske ikoner). Man kan ikke si det samme om betegnelsen «mønster». Departementet er derfor ikke enig med Den Norske Advokatforening i at sistnevnte betegnelse er mer presis.
I et juridisk perspektiv kan uttrykket mønster oppfattes som både godt innarbeidet og presist. Dette sier imidlertid lite om hvordan allmennheten oppfatter uttrykket. Mange kan nok ha problemer med å forstå hva mønsterloven gjelder. Betegnelsen har ikke fått gjennomslag som bransjeuttrykk. I bransjen snakker man om designere, og ikke om mønsterfrembringere eller liknende. Høringsrunden viser at lovens målgruppe (bransjen) mener det er ønskelig å bruke design.
Det kan på den annen side være prinsipielt betenkelig å bruke et ord som kommer fra engelsk som det sentrale uttrykket i en norsk lov. I lovspråket legges det generelt vekt på å anvende ord og uttrykk som har solid forankring i norske språktradisjoner. Bruk av engelske ord i lover kan bidra til en ytterligere anglifisering av norsk språkbruk.
I dette tilfellet er det ikke tale om å importere et helt nytt ord, men om å legge seg på en terminologi som etter hvert har blitt den vanlige i dagligtalen. Man snakker om industridesign, grafisk design, produktdesign osv. Uttrykket er tatt i bruk av både bransjeorganisasjoner (Norsk Designråd) og av skoleverket (f.eks. Institutt for produktdesign ved NTNU og Institutt for industridesign ved Arkitekthøgskolen i Oslo). Det er i offentlig regi arrangert kampanjer for god norsk design, og betegnelsen er brukt i en rekke dokumenter utgitt av det offentlige. Dette gjør det mindre betenkelig å introdusere betegnelsen i en norsk lov.
Norsk språkråd har foreslått form som alternativ betegnelse. Også dette uttrykket kan imidlertid være upresist, og det er ikke foreslått av andre høringsinstanser. Produktets form er i direktivet og lovutkastet nevnt som ett av flere elementer som inngår i utseendet til et produkt. En annen sak er at ordsammensetninger basert på form kan virke noe oppkonstruerte (f.eks. formrettshaver). Det kan nevnes at formgivning og formbeskyttelse er foreslått brukt i den svenske loven (SOU 2001: 68).
Mønsterlovgivningen er i dag lite kjent og brukt sammenliknet med patent- og varemerkesystemet. Det kan være mange årsaker til dette. Det er imidlertid uansett et sentralt poeng å bruke en terminologi som brukerne er kjent med. Økt forståelse for og bruk av beskyttelsesordningen er viktig for utviklingen av en konkurransedyktig designrettet produktutvikling i Norge. Erfaring viser at betegnelsen på den gjeldende loven ofte blir misforstått.
Ut fra dette har departementet kommet til at brukerhensyn bør veie tyngst i denne sammenhengen. Departementet har derfor fulgt opp Patentstyrets forslag om å bruke design som betegnelse på beskyttelsens gjenstand. Patentstyrets forslag fikk solid støtte under høringen, og ordet design er brukt i den danske loven.