3 Høringsinstansenes merknader

Et notat om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap ble sendt på høring 3. juni 1996, med høringsfrist 3. september 1996.

Disse har avgitt høringsuttalelse:

Aksjesparerforeningen i Norge

Datatilsynet

Den Norske Bankforening

Fylkesskattesjefenes forening

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kommunenes Sentralforbund

Landslaget for regnskapskonsulenter

Landsorganisasjonen i Norge

Ligningsrådet for Svalbard

Ligningsutvalget

Norges Bank

Norges Rederiforbund

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

Norsk Bedriftsforbund

Norsk oljeforening for rettighetshavere

Norske Siviløkonomers Forening

Nærings- og energidepartementet

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oljeindustriens landsforening

Skattebetalerforeningen

Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening

Sparebankforeningen

Statoil

Utenriksdepartementet

I tillegg har følgende gitt uttrykk for sine synspunkter på forslagene i høringsnotatet:

Advokatfirma Thommesen Krefting Greve Lund

Norsk Hydro ASA

Et stort flertall av høringsinstansene er enige i de prinsippene departementet legger til grunn i høringsnotatet om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap. En del høringsinstanser mener imidlertid at de foreslåtte utvidelsene på enkelte punkter kunne gått lenger enn departementets forslag.

Flere høringsinstanser påpeker at de generelt sett finner systemet med fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap komplisert. Næringslivets Hovedorganisasjon sier således i sin høringsuttalelse at kreditreglene etter deres oppfatning er meget ressurskrevende og vil innebære et betydelig merarbeid for mange selskaper. Næringslivets Hovedorganisasjon tilrår derfor at departementet vurderer om disse reglene på sikt kan erstattes med, eller eventuelt suppleres med, noe mer sjablonbaserte regler. Oljeindustriens Landsforening gir uttrykk for en tilsvarende oppfatning, og sier at det er ønskelig at departementet parallelt med det videre regelverkarbeidet også vurderer en metode med adgang til skattefritt å ta utbytte hjem fra land med et skattetrykk tilsvarende det norske.

Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, med unntak av Den Norske Bankforening, Ligningsutvalget og Landsorganisasjonen, er enige i departementets forslag i høringsnotatet om å redusere kravet til morselskapets eierandel i datterselskapet fra 25 prosent til 10 prosent. Den Norske Bankforening går inn for at kravet til eierandel reduseres til 5 prosent. Landsorganisasjonen og Ligningsutvalget går begge inn for at kravet til eierandel skal være høyere enn 10 prosent.

Departementet la i høringsnotatet opp til at morselskapet skal gis fradrag i norsk skatt også for skatt betalt av utenlandsk datterdatterselskap. Det ble foreslått som et vilkår at datterselskapet eier minst 50 prosent av datterdatterselskapet, samtidig som morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet må være minst 25 prosent. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet støtter forslaget om at det skal gis fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterdatterselskap. Flere av høringsinstansene uttaler imidlertid at de ikke er enige i de eierkrav departementet legger opp til i høringsnotatet. Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler f eks i sin høringsuttalelse at den foreslåtte avgrensning synes unødig streng, og at mange praktisk forekommende organisasjonsformer faller utenfor. Statoil uttaler at kravet om 50 prosent eierandel i datterdatterselskaper er et for restriktivt krav, som begrenser norske selskapers muligheter til å realisere lønnsomme prosjekter i utlandet.

Departementet la i høringsnotatet videre opp til at det gis adgang til å kreditere utenlandsk selskapsskatt som er betalt i tidligere år, når selskapet et senere år deler ut tilbakeholdt overskudd. Adgangen ble foreslått tidsbegrenset til tre år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til, slik at skatt betalt i til sammen fire år medregnes ved beregning av kreditfradrag. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet er positive til dette. En rekke høringsinstanser uttaler imidlertid at tidsbegrensningen til tre år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til etter deres oppfatning er for kort, og går inn for at også skatt betalt i tidligere år skal medregnes ved beregning av kreditfradrag.

En rekke høringsinstanser tar i sine høringsuttalelser opp spørsmålet om forhold knyttet til tredjeland. Departementet la i høringsnotatet opp til at det ikke skal gis kredit for skatt som datter- eller datterdatterselskap betaler til tredjeland, f eks beskatning av et fast driftssted i vedkommende land. Videre ble det lagt opp til at skatt betalt av et datterdatterselskap hjemmehørende i et tredjeland ikke skal hensyntas ved beregning av kreditfradrag. En rekke høringsinstanser er av den oppfatning at departementets forslag er for snevert vedrørende forhold knyttet til tredjeland. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener således at man ved å stille nødvendige krav til dokumentasjon også bør gi kredit for skatt betalt av datterdatterselskaper hjemmehørende i tredjeland. Statoil gir på sin side uttrykk for at økt internasjonalisering av norsk næringsliv vil innebære eierstrukturer på tvers av landegrensene, og at det derfor vil være av stor betydning å gi regler om fradrag i norsk skatt for underliggende skatt i tredjeland.

Skattedirektoratet, Ligningsutvalget, Ligningsrådet for Svalbard og Skatterevisorenes Forening peker på viktigheten av at ligningsmyndighetene mottar tilstrekkelig relevant dokumentasjon til å kunne ta stilling til kravet om kredit i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap. Disse høringsinstansene mener at det i forskrift må redegjøres for hvilke forhold morselskapet må dokumentere, og at det må utarbeides standardskjemaer for dette formålet. Norske Siviløkonomers Forening er enig i at det er nødvendig med dokumentasjon, men foreslår at dokumentasjonskravet lempes vedrørende utbytte fra de fleste europeiske land.

Fylkesskattesjefenes Forening, Ligningsutvalget og Ligningsrådet for Svalbard påpeker alle at departementet i høringsnotatet ikke tar opp problemstillinger knyttet til endring av et datter-/datterdatterselskaps ligning etter at morselskapet har fått kredit i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datter-/datterdatterselskap.

Departementet uttalte i høringsnotatet at det ikke har funnet behov for å ta opp spørsmålet om å gi personlige aksjonærer (herunder personlige deltakere i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper som eier aksjer i utenlandske selskaper) rett til kredit for underliggende selskapsskatt. Norsk Bedriftsforbund og Advokatfirma Thommesen Krefting Greve Lund mener at kreditordningen også bør omfatte personlige aksjonærer.

Departementet la i høringsnotatet opp til at reglene skal tre i kraft for utbytte fra datterselskap som skattlegges i inntektsåret 1996. Skattedirektoratet mener at det ikke vil være praktisk mulig å sette endringen av selskapsskatteloven § 1-7 i kraft fra dette tidspunkt. Ligningsutvalget anmoder også sterkt om at ikrafttredelsen utsettes, i det minste slik at bestemmelsene først gis virkning fra og med inntektsåret 1997. Skatterevisorenes Forening påpeker at det synes å være noe kort tid frem til ikrafttredelsestidspunktet, med tanke på at det skal utarbeides skjemaer som gir tilfredsstillende opplysninger, og at det skal utvikles et dataverktøy som skal fungere allerede under ligningen.

Noen høringsinstanser uttaler at utvidelsen av selskapsskatteloven § 1-7 kan medføre økte byrder for ligningsmyndighetene. Skattedirektoratet uttaler at de foreslåtte regelendringer vil pålegge de lokale ligningskontorene store administrative byrder, da endringen fører til at selskapsskatteloven § 1-7 blir enda vanskeligere å håndtere enn i dag. Direktoratet viser til at ligningsmyndighetene må kontrollere en rekke forskjellige forhold. Ligningsutvalget uttaler at endringen av selskapsskatteloven § 1-7 etter deres oppfatning vil medføre et større antall saker, og ytterligere komplisere den praktiske anvendelse av bestemmelsen.

På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet foretatt enkelte justeringer i forhold til høringsnotatet ved utformingen av ordningen med fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap.