7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementets forslag vil øke mulighetene for å få fradrag i skatt på utbytte for skatt betalt av datterselskap mv. Dette vil isolert sett føre til et visst tap av proveny. På den annen side vil endringene kunne føre til at en større andel av de underliggende selskapers overskudd tas hjem til Norge, og således tilføre fastlandsøkonomien ressurser den ellers ikke ville fått. Den endelige økonomiske effekt av forslagene lar seg ikke med sikkerhet beregne.

Det antas at beregningen av fradrag i skatt på utbytte for skatt betalt av underliggende selskapsskatt vil kunne bli mer komplisert enn etter gjeldende regler, og således kan komme til å kreve noe økte ressurser for skattyterne og ligningsmyndighetene. Denne ulempen må veies opp mot den fordel det er for skattyterne å få anledning til å kreditere underliggende selskapsskatt i tidligere år og i datterdatterselskap.

For å lette arbeidet både for ligningsmyndigheter og skattytere må det derfor utarbeides skjema som gjør det klart hvilke opplysninger som må fremlegges og hvordan disse skal dokumenteres for at skattyter skal oppnå rett til kreditfradrag. Departementet antar at arbeidsbyrden videre kan reduseres betydelig dersom det lar seg gjøre å utvikle et edb-støttet system for fastsettelse av utbytteinntekt (inkludert inntektsført underliggende selskapsskatt) og beregning av kreditfradraget. Ligningskontorets oppgave vil da i første rekke bestå i å vurdere om dokumentasjonsplikten er overholdt, og deretter å legge de relevante opplysninger om utbytte, overskudd, selskapsskatt og kildeskatt i de forskjellige selskaper inn i dette regneprogrammet.