1 Proposisjonens hovedinnhold

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i den gjeldende folketrygdloven, samt nødvendige justeringer i ferieloven og i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

Ot prp nr 29 (1995-96) Om ny folketrygdlov er nå til behandling i Stortinget. Departementet legger til grunn at forslaget til ny folketrygdlov blir behandlet høsten 1996, og at loven kan tre i kraft 1. mai 1997.

Lovforslagene som legges fram i denne proposisjonen foreslås å tre i kraft delvis 1. januar 1997 og delvis 1. mars 1997. Endringene må følgelig foretas først i den gjeldende lov. Forslagene gjentas som lovtekniske justeringer tilpasset forslaget til ny folketrygdlov i en egen odelstingsproposisjon som følger opp Velferdsmeldingen.

Forslagene gjelder:

1.1 Endringer i sykepengeordningen

Departementet foreslår å utvide arbeidsgivernes ansvar for sykepenger, den såkalte arbeidsgiverperioden fra to til tre uker. Formålet er å motivere arbeidsgivere til å sette i verk sykefraværsforebyggende tiltak og tidlig oppfølging av sykmeldte. Maksimaltiden for sykepenger fra folketrygden justeres samtidig fra 250 dager/50 uker til 245 dager/49 uker. Arbeidstakerne vil som i dag være sikret sykepenger i til sammen 52 uker.

Det foreslås videre at trygdens ansvar for feriepenger av sykepenger reduseres fra 10 uker til 9 uker, samtidig som arbeidsgiver får ansvar for feriepenger også i den utvidete arbeidsgiverperioden. Arbeidstakernes rett til feriepenger av sykepenger berøres ikke av forslaget.

I stedet for sykepenger kan det ytes reisetilskott til dekning av transportutgifter til og fra arbeidsstedet, når det har gått to uker etter arbeidsuførheten inntrådte. Som en følge av forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden, foreslås det at reisetilskott til arbeidstakere kan ytes etter tre uker. Andre grupper vil kunne få reisetilskott etter to uker som i dag.

Av samme grunn foreslås det visse justeringer i reglene om beregning av arbeidsgiverperioden og i reglene om sykepenger ved yrkesskade.

Ordningen med unntak fra arbeidsgiverperioden på to uker for kronisk syke med risiko for stort sykefravær vil som i dag gjelde hele arbeidsgiverperioden, og vil dermed bli utvidet til tre uker.

Samtidig foreslås det at premien i forsikringsordningen for sykepenger i arbeidsgiverperioden blir justert for arbeidsgivere med få arbeidstakere. Satsen øker slik at den dekker det utvidete ansvaret.

Dessuten foreslås det å etablere hjemmel for rett til sykepenger ved arbeidsuførhet som følge av steriliseringsinngrep.

Se nærmere punkt 2.

1.2 Avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt før fylte 70 år

Departementet foreslår endringer i reglene om avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt før fylte 70 år. Forslagene som bygger på Velferdsmeldingen (St meld nr 35 for 1994-95) og stortingsbehandlingen (Innst S nr 180 for 1995-96), har til hensikt å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid, og at de skal få mer igjen for dette.

Det foreslås å oppheve bestemmelsen i folketrygdloven om at summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt for alderspensjonist som ikke har fylt 70 år ikke skal overstige tidligere inntekt.

Videre foreslås det at alderspensjonen skal avkortes med 40 prosent mot i dag 50 prosent av den inntekten som overstiger grunnbeløpet.

Dessuten foreslås det at det ved avkorting av alderspensjon før fylte 70 år ikke lenger skal tas hensyn til inntekt opptjent foregående år (etterslepsinntekt) fra en avsluttet virksomhet.

Se nærmere punkt 3.

1.3 Andre endringer

Departementet foreslår å overføre ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleietjenesten fra folketrygden til kommunene. Se nærmere punkt 4.

Videre foreslås det å overføre finansieringsansvaret av tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever fra kommuner og fylkeskommuner til folketrygden. Det samme foreslås for funksjonshemmede lærlinger. Se nærmere punkt 5.

Dessuten foreslås det å overføre avgjørelsesmyndighet for alle krav om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralene med Rikstrygdeverket som ankeinstans. Se nærmere punkt 6.