Ot.prp. nr. 40 (2000-2001)

Om lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om forslaget til endring av § 17 første ledd

4.1 Gjeldende rett

Plikten til å medbringe vognkort ved bruk av motorvogn fremgår av vegtrafikkloven § 17 første ledd, annet punktum. Overtredelse av bestemmelsen kan medføre gebyr, jf. § 1 bokstav b i forskrift 17. september 1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen. For tilhenger anser departementet at plikten til å medbringe vognkort følger av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-4 nr. 2 første ledd.

4.2 Høringsbrevets forslag

I høringsbrevet av 5. juli 2000 ble betydningen av å kunne kontrollere vognkort til tilhenger fremhevet. En slik kontroll kan blant annet avdekke hvorvidt tilhengeren er stjålet. Det kan også fastslås om hengeren er dimensjonert for tilhengerlasten og om motorvognen er dimensjonert til å trekke vedkommende last, samt om føreren har førerrettigheter for den aktuelle kombinasjon av motorvogn og tilhenger. Eksempelvis innebærer førerkort klasse BE at fører bare kan ha tilhenger med totalvekt inntil 750 kg. En viktig forutsetning for en effektiv kontroll av disse forhold er at det er påbudt for fører å medbringe vognkort til tilhenger under bruken. Det ble i den forbindelse vist til vegtrafikkloven § 10 første ledd annet punktum, hvor det blant annet fastslås at fører av kjøretøy plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen.

For å fjerne den tvil som har oppstått rundt plikten til å medbringe vognkort til tilhenger ble det foreslått at plikten klargjøres ved å innta en henvisning til registreringspliktige kjøretøyer i vegtrafikkloven § 17 første ledd.

4.3 Høringsinstansenes syn

Av 32 innkomne høringssvar er det 30 instanser som støtter forslaget eller ikke har merknader. 1 instans er uenig i forslaget om endring av § 17 første ledd, mens 1 høringsinstans ikke har ønsket å avgi uttalelse.

Justisdepartementetanser at den foreslåtte lovendring vil innebære at politiets og Statens vegvesens kontrollvirksomhet blir klart forenklet og effektivisert i tillegg til at belastningen på interne sambandsnett vil kunne bli mindre når de fleste opplysninger om kjøretøyet kan leses direkte av vognkortet.

Vegdirektorateter fornøyd med at det gis en klar hjemmel til å kunne forlange vognkort til tilhenger fremlagt i forbindelse med kontroll, da dette vil kunne lette kontrollarbeidet.

NAFer den eneste instansen som er uenig i departementets forslag. Dette er blant annet begrunnet med at det finnes alternativer til kontroll av vognkort, herunder gjennom Det sentrale motorvognregisteret, samt at en kontroll av vognkort ikke alltid er tilstrekkelig for å avdekke eventuelle overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Som eksempel på det siste er det vist til at mange kontroller forutsetter fremvisning av førerkort eller bruk av vekt. NAF finner det videre upraktisk at det må fremskaffes vognkort til tilhenger ved utleie eller utlån av slike.

Den Norske Advokatforening foreslår inntatt en presisering i lovteksten slik at det blir klart for dem som ikke er oppmerksom på det at også de enklere tilhengere regnes som kjøretøy.

4.4 Departementets vurderinger

Som omtalt under punkt 4.1 anser departementet at plikten til å medbringe vognkort til tilhenger allerede er regulert i forskriftsverket i dag. Begrunnelsen for lovforslaget er således å eliminere den tvil som har oppstått om hjemmelsgrunnlaget for denne plikten. Samferdselsdepartementet tolker derfor innvendingene fra NAF til å rette seg mot selve plikten til å medbringe vognkort til tilhenger og ikke klargjøringen av hjemmelsgrunnlaget.

Departementet er likevel ikke uenig med NAF i at det kan finnes alternativer til kontroll av vognkort, blant annet via Det sentrale motorvognregisteret. Dette kan likevel ikke være et argument for at en ikke også skal ha mulighet til å gjennomføre kontrollene på annet vis for tilfeller der det sentrale registeret ikke er tilgjengelig. Vi viser her også til uttalelsene fra Justisdepartementet og Vegdirektoratet om fordelene ved et klart hjemmelsgrunnlag. Vi kan heller ikke se at det er et sterkt argument mot en plikt til å medbringe vognkort at kontroll av vognkort noen ganger også må kombineres med andre kontroller, som kontroll av førerkort eller vektkontroll av kjøretøyet. For øvrig er det Samferdselsdepartementets oppfatning at det bør være mulig å finne enkle praktiske løsninger for overholdelse av plikten om å medbringe vognkort også for tilfeller hvor tilhenger med hyppighet lånes eller leies ut.

Når det gjelder forslaget fra Den Norske Advokatforening om å innta en presisering i bestemmelsen om at også enklere tilhengere regnes som kjøretøy, viser vi til at dette allerede følger av definisjonen av kjøretøy i vegtrafikkloven § 2 annet ledd.

Etter Samferdselsdepartementets oppfatning er det ingen gode grunner som taler for at man skal regulere hvor vognkortet skal oppbevares så lenge vognkortet medbringes under bruken og kan frembringes ved kontroll. Loven bør således ikke være til hinder for at vognkort til tilhenger også kan oppbevares i selve tilhengeren i stedet for i motorvognen. Departementet foreslår derfor at passusen »i motorvognen» tas ut fra någjeldende § 17 første ledd annet punktum. Plikten til å medbringe vognkort til tilhenger under bruken vil etter Samferdselsdepartementets forslag følge av § 17 første ledd første og annet punktum.