2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Industrielle rettigheter, andre immaterialrettigheter og håndhevingen av dem
Immaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter patent (lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven)), kretsmønsterrett (lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser (kretsmønsterloven)), planteforedlerrett (lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven)), designrett (lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven)) og varemerkerett (lov 26. mars 2010 nr. 9 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)). Det er vanlig å betegne de nevnte lovene som lovgivningen om industrielt rettsvern. Noen regner også foretaksnavnerettigheter (lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)) og beskyttede geografiske betegnelser med til de industrielle rettighetene. Flere av bestemmelsene i markedsføringsloven kapittel 6 verner i varierende grad om interesser som har mye til felles med interessene som lovgivningen om industrielt rettsvern verner om. Det er imidlertid ikke vanlig å kategorisere vernet etter disse bestemmelsene i markedsføringsloven som et vern om immaterialrettigheter.
Hovedtyngden av forslagene i proposisjonen gjelder patent, kretsmønsterrett, planteforedlerrett, designrett og varemerkerett. Det foreslås imidlertid også endringer som gjelder foretaksnavn, beskyttede geografiske betegnelser og flere av de andre bestemmelsene i markedsføringsloven kapittel 6. Når det gjelder håndhevingsmidlene (forbud mot fortsatt inngrep, vederlag og erstatning m.m.) foreslås det ingen endringer i reglene om dette i åndsverkloven. Kulturdepartementet vil vurdere dette som et ledd i den forestående revisjonen av åndsverkloven.
Forslaget til nye regler i tvisteloven om rett til informasjon ved inngrep, og endringene som foreslås i reglene i tvisteloven og tolloven om grensekontroll til sikring av immaterialrettigheter, gjelder derimot for alle immaterialrettigheter. Tiltak mot ulovlig fildeling og andre opphavsrettskrenkelser eller krenkelser av åndsverkloven som skjer ved bruk av Internett, omfattes likevel ikke av forslagene i proposisjonen her. Kulturdepartementet har i Prop. 65 L (2012–2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) fremmet forslag om dette.
Det som kjennetegner alle de industrielle rettighetene, er at innehaveren har en enerett til utnyttelse i næringsvirksomhet. Andre kan ikke utnytte gjenstanden for rettigheten i næringsvirksomhet uten samtykke fra rettighetshaveren. Gjenstanden for rettigheten vil være en løsning på et teknisk problem (patent), et kretsmønster for integrerte kretser (kretsmønsterloven), en plantesort (planteforedlerloven), en design (designloven) eller et varemerke (varemerkeloven).
Formålet bak patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerloven og designloven er å legge til rette for og oppmuntre til nyskaping, gjennom å gi enerettigheter til de som legger ressurser ned i å skape nye produkter mv. Varemerkeloven og foretaksnavneloven ivaretar i hovedsak andre hensyn enn å legge til rette for nyskaping. Disse lovene bidrar til at varer og tjenester med ulik opprinnelse og ulike virksomheter kan skilles fra hverandre. De bidrar dermed til lojal konkurranse. Varemerkeloven og foretaksnavneloven verner derfor også om forbrukernes interesser.
Når andre utnytter gjenstanden for en industriell rettighet uten samtykke, foreligger det et inngrep. Etter samtlige lover om industrielt rettsvern står det ved inngrep et sett av håndhevingsmidler til rådighet for rettighetshaveren. Det kan nedlegges forbud mot fortsatte inngrepshandlinger, tilkjennes vederlag og erstatning og besluttes tiltak for å hindre nye inngrep, f.eks. at varer som utgjør inngrep overføres til rettighetshaveren eller ødelegges. Inngrep er også straffbart etter alle lovene om industrielt rettsvern, men strafforfølging skjer sjelden.
Den som utenfor næringsvirksomhet utnytter noe som er beskyttet etter lovgivningen om industrielt rettsvern, gjør ikke inngrep. Håndhevingsmidlene ved inngrep kan dermed ikke gjøres gjeldende mot den som til private formål anskaffer produkter som f.eks. er produsert eller solgt i strid med et patent eller under et varemerke selgeren eller produsenten ikke har rett til å bruke.
Innholdet i begrepet næringsvirksomhet (og de tilsvarende begrepene nærings- og driftsøyemed og ervervsmessig) i lovgivningen om industrielt rettsvern må fastlegges ut fra at rettighetshaveren har en enerett til økonomisk utnyttelse av gjenstanden for rettigheten. Dersom andre utnytter gjenstanden for rettigheten for å oppnå en økonomisk fordel, vil det utgjøre inngrep selv om virksomheten er avgrenset i tid eller har lite omfang. I EUs direktiv 2004/48/EF 29. april 2004 om håndheving av immaterielle rettigheter brukes begrepet «on a commercial scale». Dette er definert som handlinger som utføres med henblikk på direkte eller indirekte økonomisk eller kommersiell gevinst. Som en kort karakteristikk er dette dekkende også for innholdet i begrepet næringsvirksomhet og tilsvarende begreper i den norske lovgivningen om industrielt rettsvern.
Lovgivningen om industrielt rettsvern skal ivareta rettighetshaverens økonomiske interesser. I tilknytning til at det gjøres inngrep i industrielle rettigheter kan det imidlertid også hende at andre interesser krenkes. Det kan f.eks. være at den som kjøper et produkt ikke er klar over at produktet gjør inngrep. Dette kan utgjøre en mangel i kontraktsforholdet mellom kjøper og selger, og etter omstendighetene også rammes av bestemmelsene om bedrageri i straffeloven, f.eks. hvis et bestemt varemerke har stor betydning for verdien av et produkt. Muligheten til å kunne reagere mot denne typen krenkelser ivaretas av annen lovgivning.
Produkter som gjør inngrep kan være av mindreverdig kvalitet og ha uventede farlige egenskaper. Omsetning av slike produkter kan skade rettighetshaverens kommersielle anseelse (goodwill), hvis deler av markedet feilaktig tror at slike produkter stammer fra han. Slike skadevirkninger rammer rettighetshaverens økonomiske interesser. Lovgivningen om industrielt rettsvern bør ivareta rettighetshaverens behov for vern også mot slike skadevirkninger ved inngrep. Omsetning av mindreverdige produkter og produkter med uventede farlige egenskaper vil imidlertid også kunne krenke andre interesser enn rettighetshaverens. Dette ligger i så fall utenfor rammen av det som skal ivaretas av lovgivningen om industrielt rettsvern, og må derfor søkes ivaretatt gjennom annen lovgivning.
2.2 TRIPS-avtalen
TRIPS-avtalen (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) er en del av WTO-avtalen (avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon). Avtalen inneholder minimumskrav til beskyttelse av immaterialrettigheter som medlemmene i WTO må oppfylle.
Avtalens del III inneholder forpliktelser om håndheving av immaterialrettigheter. Medlemmene er forpliktet til å ha et effektivt system for håndheving, jf. artikkel 41 nr. 1. Det er videre nærmere bestemmelser om de ulike håndhevingsmidlene som skal stå til rådighet ved inngrep (erstatning, tiltak for å hindre nye inngrep og straff), og om midlertidige forføyninger, bevissikring og grensekontroll. Norsk rett oppfyller alle forpliktelsene i TRIPS-avtalen.
2.3 EUs direktiv 2004/48/EF om håndheving av immaterialrettigheter
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/48/EF om håndheving av immaterialrettigheter regulerer sivilrettslige håndhevingsmidler ved inngrep i immaterialrettigheter. Direktivet inneholder dessuten bestemmelser om bevissikring og andre regler av prosessuell art for saker om immaterialrettsinngrep. Direktivet oppstiller minimumskrav for EU-statene. Medlemsstatene kan innføre ordninger som er gunstigere for rettighetshaveren enn det direktivet krever, jf. artikkel 2 nr. 1. Ifølge EU-kommisjonens meddelelse 13. april 2005 (L 94/37) skal følgende regnes som immaterialrettigheter etter direktivet:
opphavsrett og nærstående rettigheter, herunder rettigheter til databaser
kretsmønsterrett
varemerkerett
designrett
patent, herunder supplerende beskyttelsessertifikater
geografiske betegnelser
bruksmodeller
planteforedlerrett
foretaksnavn, hvis de er beskyttet som eneretter i nasjonal lov
Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, slik at Norge ikke er forpliktet til å gjennomføre det. Bakgrunnen for det er at direktivet inneholder en del prosessrettslige regler. Slike regler faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. I hovedtrekk er gjeldende norsk rett like gunstig for rettighetshaveren som det som følger av minimumskravene i direktivet når det gjelder håndhevingsmidlene som står til rådighet ved inngrep. Direktivets regler om rett til informasjon om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer og tjenester som utgjør inngrep, gir imidlertid rettighetshaveren enn sterkere stilling når det gjelder muligheten til å avdekke inngrep enn det gjeldende norsk rett gir.
2.4 Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA)
ACTA ble ferdigforhandlet høsten 2010. Den gjelder håndheving av immaterialrettigheter. Australia, Canada, EU, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore, Sveits og USA deltok i forhandlingene om avtalen. Avtalen har ikke trådt i kraft. Per februar 2013 har 31 stater og EU undertegnet avtalen. Én stat (Japan) har ratifisert den. Avtalen trer først i kraft etter at seks stater har ratifisert den eller på annen måte sluttet seg til avtalen, jf. avtalen artikkel 40. Medlemsstater av WTO som ikke tok del i forhandlingene kan søke om å slutte seg til ACTA, jf. avtalen artikkel 43.
ACTA regulerer i hovedsak de samme temaer som håndhevingsdelen i TRIPS-avtalen, jf. punkt 2.2, men slik at forpliktelsene etter ACTA går lengre på en del punkter. I ACTA kapittel II del 5 er det dessuten regler om håndheving av immaterialrettigheter «in the Digital Environment» og i kapittel III er det regler om «Enforcement Practices». Noen paralleller til dette finnes ikke i TRIPS-avtalen.
ACTA gjelder i utgangspunktet alle immaterialrettigheter. Det er imidlertid presisert i artikkel 3 nr. 2 at avtalen ikke innebærer noen forpliktelser når det gjelder immaterialrettigheter som ikke er beskyttet etter lovgivningen hos partene. Flere av forpliktelsene etter ACTA gjelder dessuten bare for inngrep i visse typer immaterialrettigheter (opphavsrett og varemerker) og bare for visse typer inngrep. Reglene om grensekontroll i avtalens kapittel II del 3 gjelder ikke ved patentinngrep og krenkelser av fortrolig informasjon.
Gjeldende norsk rett gir gjennomgående rettighetshaverne en minst like gunstig stilling som ACTA krever. I svar 2. mars 2012 på skriftlig spørsmål nr. 912 fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande (stortingssesjonen 2011-2012) uttalte justis- og beredskapsministeren:
«Regjeringen har ikke inntatt noen offisiell holdning til ACTA. Regjeringen vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent.»
Det kreves samtykke både fra Europaparlamentet og Rådet dersom EU skal slutte seg til ACTA. Europaparlamentet gikk 4. juli 2012 mot at EU skal slutte seg til ACTA.
Handelspolitikk overfor stater utenfor EØS-området omfattes ikke av EØS-avtalen. Handelsavtaler som EU inngår er derfor ikke EØS-relevante og tas ikke inn i EØS-avtalen. Dette vil også gjelde for ACTA dersom EU på et senere tidspunkt skulle slutte seg til avtalen.
2.5 Høringen
Justisdepartementet sendte 14. april 2011 på høring et høringsnotat om styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det blir redegjort nærmere for de enkelte forslagene i høringsnotatet under behandlingen av de respektive spørsmålene i proposisjonen. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Bioforsk
Bioteknologinemnden
Brønnøysundregistrene
DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT)
Domstolsadministrasjonen
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsvarets forskningsinstitutt
Innovasjon Norge
Konkurransetilsynet
Mattilsynet
Norges Forskningsråd
Norsk designråd
Norsk filminstitutt
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk kulturråd
Patentstyret
Plantesortsnemnda
Post- og teletilsynet
Regjeringsadvokaten
Språkrådet
Statens legemiddelverk
Statens landbruksforvaltning
Toll- og avgiftsdirektoratet
Abelia
Advokatforeningen
Bedriftsforbundet
Bilimportørenes landsforening
Billedkunst opphavsrett i Norge
Bildende Kunstneres Hjelpefond
Business Software Alliance
Den Norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Elektronisk Forpost Norge
EL & IT Forbundet
Finansnæringens fellesorganisasjon
Fridtjof Nansens Institutt
FriBit
Fond for lyd og bilde
Fond for utøvende kunstnere
FONO
Forskerforbundet
GramArt
Gramo
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
IFPI Norge
IKT-Norge
Kopinor
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Mediebedriftenes Landsforening
Musikernes fellessorganisasjon
NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group
NIGel – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler
NHO Mat og drikke
Norges automobil-forbund
Norges Bondelag
Norges farmaceutiske forening
Norges Skogeierforbund
Norsk Artistforbund
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse
Norsk forening for industriens patentingeniører
Norsk Gartnerforbund
Norsk Industri
Norsk oppfinnerforening
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Spill og Multimedia Leverandørforening
Norsk Videogramforening
Norske Felleskjøp
Norske Film og TV-produsenters forening
Norske grafiske designere og illustratører
Norske industridesignere
Norske Patentingeniørers Forening
Norwaco
Næringslivets Hovedorganisasjon
Produksjonsnettverk for Elektronisk kunst
Settepotetdyrkernes landslag
STOP Norge
Stiftelsen Elektronikkbransjen
TONO
Utviklingsfondet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
A.L. Gartnerhallen
ACAPO AS
Affitech AS
Agrokonsult
Alpharma AS
Axis-Shield AS
Aqua Gen AS
Bergen Medikal AS
Biokjemi Norge
Biosense Laboratories AS
Birkeland Innovasjon AS
Det norske hageselskap
Diagenic AS
Digme AS
Dynal Biotech AS
GenoMar ASA
GE Healthcare AS Oslo
Graminor AS
HOFF Norske potetindustrier
Håmsø Patentbyrå
Ingvoldstad Gartneri
Kraft Foods Norge AS
Laerdal Medical AS
Maritex AS
Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS
Natural ASA
Norsk Hydro ASA
NRK
Onsagers AS
Opera Software ASA
Patentkontoret Curo
Statoil ASA
Tandbergs Patentkontor AS
Telenor AS
TV 2 AS
Zacco Norway AS
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Handelshøyskolen BI
Kunsthøgskolen i Oslo
Norges Handelshøyskole
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Stavanger
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader, eller at de ikke ønsker å avgi uttalelse til forslaget:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Brønnøysundregistrene
Domstolsadministrasjonen
Politidirektoratet
Statens legemiddelverk
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Følgende instanser har uttalt seg om realiteten i forslaget:
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Kulturdepartementet
Innovasjon Norge
Konkurransetilsynet
KSL Matmerk
Mattilsynet
Norsk filminstitutt
Patentstyret
Plantesortsnemnden
Riksadvokaten
Toll- og avgiftsdirektoratet
ØKOKRIM
Advokatforeningen
Business Software Alliances Norge
FriBit og Elektronisk Forpost Norge (fellesuttalelse)
Hovedorganisasjonen Virke
Kabel Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group
Norsk Biotekforum
Norsk Forening for industriell Rettsbeskyttelse
Norsk forening for Industriens Patentingengiører
Norske Patentingeniørers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
STOP- Nordic Content Protection
ACAPO AS
Canal Digital
GE Healthcare AS
Norsk Hydro ASA
RiksTV
SIMONSEN Advokatfirma DA på vegne av IFPI Norge, Motion Picture Association og Norsk Videogramforening
Telenor Broadcast
TV 2 AS
Advokat Mass Anders Hus
Lars Ivar Igesund
Roland Kaufmann
Professor Erik Monsen
Therese Robertsen
Advokat Kjetil Vågen
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) – (Senter for Entreprenørskap og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse)
Mange høringsinstanser uttalte at de støtter eller stiller seg positive til hovedtrekkene i forslaget. Dette gjelder:
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Kulturdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Innovasjon Norge
KSL Matmerk
Norsk filminstitutt
Patentstyret
ØKOKRIM
Advokatforeningen
Business Software Alliances
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Forening for industriell Rettsbeskyttelse
Norsk Biotekforum
Norsk Forening for industriens Patentingeniører
Norske Patentingeniørers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
GE Healthcare AS
Norsk Hydro ASA
TV 2 AS
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) – (Senter for Entreprenørskap og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse)
Noen få høringsinstanser utrykker en generell skepsis til eller går imot hovedtrekkene i forslaget fordi de mener at en styrking av håndhevingsreglene vil være uheldig. Dette gjelder:
FriBit og Elektronisk Forpost Norge (fellesuttalelse)
Lars Ivar Igesund
Roland Kaufmann
To høringsinstanser, ACAPO AS og NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group, mener at gjeldende rettstilstand, der det ikke kan rettes sanksjoner mot inngrep mot den som anskaffer produkter som krenker industrielle rettigheter til private formål, er uheldig. Disse mener at det bør kunne rettes sanksjoner mot den som anskaffer produkter som utgjør inngrep til private formål, og er skuffet over at det i høringsnotatet ikke ble foreslått endringer i rettstilstanden på dette punktet.
Det blir ellers redegjort nærmere for høringsinstansenes synspunkter på de enkelte forslagene i høringsnotatet under behandlingen av de respektive spørsmålene i proposisjonen.