2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Ekommarkedet

Norge er i dag et av de mest digitaliserte landene i verden. Det har skjedd store teknologiske endringer innenfor elektronisk kommunikasjon de siste 10–15 årene. De fleste samfunnssektorer er avhengig av raske, sikre og tilgjengelige ekomtjenester.

Utbredelsen av smarte hjem, maskin-til-maskin-kommunikasjon, e-helse, automatiske strømmålere, automasjon og intelligente kjøretøy er eksempler på at stadig flere «ting» skal kommunisere med hverandre og omgivelsene. Slike tjenester setter nye krav til overføringskapasitet, flatedekning og lav ende-til-ende forsinkelse i ekomnettene.

Tilbydere av offentlig ekomtjenester og -nett bygger i all hovedsak ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. De siste årene har det vært en sterk vekst i andelen av befolkningen som har tilbud om faste og mobile ekomnett og -tjenester med høy dataoverføringskapasitet (fast og mobilt bredbånd). Denne utbyggingen har i hovedsak vært gjennomført på kommersielle vilkår, men enkelte steder har det offentlige bidratt med noe midler. Selv om utbyggingen av ekominfrastruktur i Norge har vært massiv, finnes det likevel fortsatt områder med begrenset eller ingen dekning av mobilnett og bredbånd. I tillegg er det fortsatt forskjeller mellom tilbudene som er tilgjengelig for innbyggere og bedrifter i byer og bynære områder, og det som tilbys i spredtbygde strøk.

Tall som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har innhentet, viser at de samlede investeringer i varige driftsmidler1 utgjorde om lag 7,8 milliarder kroner i 2014. Det er noe mer enn i 2012 og 2013. Beløpet omfatter investeringer i fastnett og mobilnett samt øvrige investeringer som ikke kan henføres til disse. Investeringene i 2014 tilsvarte om lag 25 prosent av omsetningen samme år. Utbygging av fibernett og 4. generasjons mobilnett (4G) utgjør den største andelen av de samlede investeringene i varige driftsmidler.

Etterspørselen etter både fast og mobilt bredbånd med god kapasitet er sterkt økende. Ved utgangen av 2. kvartal 2015 hadde i overkant av 80 prosent av norske husstander abonnement på fast bredbåndstilknytning. I tillegg har mange også mobilt bredbåndsabonnement som hittil gjerne har vært betraktet som et supplement til fast bredbånd, men som i økende grad også kan være et fullgodt alternativ for noen brukergrupper. I de seneste årene har vi i Norge, slik som i resten av Europa, sett en eksplosiv vekst i bruken av mobile tjenester. Fra 2013 til 2014 økte bruken av mobildata med 73 prosent. Mobiltelefontjenesten har i stor grad overtatt for fasttelefontjenesten, og i første halvår 2015 utgjorde taletrafikk fra mobiltelefoner nesten 84 prosent av den totale taletrafikken.

Den samlede omsetningen for alle tilbyderne i sluttbrukermarkedet, altså beløpet tilbyderne fakturerer egne sluttkunder, utgjorde i underkant av 31 milliarder kroner2 i 2014. Beløpet omfatter hovedsakelig fasttelefontjenesten, fast bredbånd og mobiltjenester, og har vært relativt stabilt de siste årene.

For en nærmere omtale av det norske ekommarkedet vises det til Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge: IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, del IV Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon:

https://www.regjeringen.no/contentassets/fe3e34b866034b82b9c623c5cec39823/no/pdfs/stm201520160027000dddpdfs.pdf

Det vises særlig til omtalen i kapitlene 22 til 24.

2.2 Høringen

Samferdselsdepartementet sendte 1. februar 2016 utkast til forslag til endringer i ekomlov og ekomforskrift på høring med frist 11. mars 2016. Det har innkommet i alt 21 høringssvar med merknader til utkastet til endringer i ekomloven. Høringen ble offentliggjort på departementets hjemmesider og sendt direkte til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Departementenes Servicesenter

• Brukerklagenemda

• Datatilsynet

• UiO, Institutt for medier og kommunikasjon

• UiO, Institutt for privatrett, Senter for rettsinformatikk

• Jernbaneverket

• Kommunenes sentralforbund (KS)

• Konkurransetilsynet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Norsk Romsenter

• Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

• Politiets IKT-tjenester

• Simula Research Laboratory AS

• Statens Vegvesen

• Abelia

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Deltasenteret – Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet

• Den norske advokatforening

• Den norske dataforening

• Den norske fagpresses forening

• Eforum

• El- og IT-forbundet

• Europabevegelsen

• Fagpressens informasjonskontor

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

• Funksjonshemmedes fellesforbund

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Huseiernes landsforbund

• IKT-Norge

• Kabel Norge

• LO

• Mediebedriftenes landsforening

• NBBL

• Nei til EU

• NELFO

• NEMKO

• NITO

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges naturvernforbund

• Norges pensjonistforbund

• Norske flyspeditørers forening

• Norsk handikapforbund

• Norsk lokalradioforbund

• Norsk post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

• Norsk transport- og logistikkforening

• Norsk Radio Relæ Liga (NRRL)

• Norges Røde Kors

• NTNU

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets sikkerhetsråd

• Stiftelsen Elektronikkbransjen

• Tekna

• Teknologirådet

• Telefunkforum

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• ACN Norge AS

• Agder Energi

• Atea AS

• BaneTele AS

• Banzai 4G AS

• Bisnode Matchit AS

• BKK AS

• Breiband.no AS

• Broadnet Norge AS

• Canal Digital

• Chili Mobil AS

• Cisco Systems Norge

• Com 4 AS

• Digitale Medier 1881 AS

• Easy Connect AS

• Eidsiva Bredbånd AS

• Eltel Networks AS

• Ericsson AS

• Eniro Norge AS

• Enivest AS

• GET

• IBM Norge AS

• ICE Norge AS

• Intelecom Group AS

• Inquam Norway AS

• Kvantel AS

• Last Mile Communications

• Lebara AS

• LOS Bynett AS

• Lycamobile Norway Ltd

• Lyse Fiber AS

• Mediehuset Tek AS

• Mesta AS

• Nera Networks AS

• Network Computing Spectrum AS

• Newphone Norge AS

• NextGenTel AS

• NextNet AS

• Nokia Norge AS

• Norkring AS

• Norsk rikskringkasting (NRK)

• NTE bredbånd AS

• Norges televisjon AS (NTV)

• Orange business Norway AS

• Orkla ASA

• Phonect AS

• Phonero AS

• Posten Norge AS

• Powertech Information Systems AS

• P4 Radio hele Norge

• Radio Norge

• Relacom

• RiksTV AS

• Satel Norge AS

• Schenker AS

• Schibsted ASA

• Sikringsradioen AS

• Siemens AS

• StatoilHydro

• Statnett

• Strålfors AS

• Sønnico

• Tafjord Mimer AS

• Talkmore AS

• TampNett AS

• TDC AS

• Telenor Norge AS

• Telenor Maritime AS

• Teleplan AS

• Teletopia Gruppen AS

• TeliaSonera Norge AS

• Telio Telecom AS

• TNT Norge AS

• TV 2 AS

• TV3 AS

• TVNorge AS

• UNINETT

• Verizon Norway AS

Departementet mottok 21 høringsinnspill. Følgende hadde merknader til høringen:

Justis- og beredskapsdepartementet, Advokatforeningen, Broadnet, Datatilsynet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Ice Communication Norge AS, IKT Norge, Landsorganisasjonen i Norge, Mediebedriftenes Landsforening, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonal Referansedatabase, Norges Ingeniør og Teknologiforbund, Norges Televisjon, Norsk Radio Relæ Liga, Norsk Romsenter, Statens vegvesen, TDC Get AS, Telenor Norge AS, Telia Norge AS og Viken Fiber AS hadde merknader til høringen.

Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet hadde ingen merknader til høringen.

Øvrige høringsinstanser hadde ingen merknader. Høringsuttalelsene kan leses i sin helhet på departementets hjemmeside www.regjeringen.no/sd

I høringen forut for lovproposisjonen ble det også foreslått endringsforslag i loven for å ta inn EUs regulering av BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications) i norsk rett. EFTA/EØS-landenes stilling i BEREC er imidlertid ennå ikke avklart, selv om det kan se ut som dette vil finne en løsning. Denne delen av EUs regulering kan derfor fremdeles ikke gjennomføres i norsk rett. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget når det ligger til rette for å innlemme BEREC-forordningen (EF) 1211/2009 og de resterende bestemmelsen i direktiv 2009/136/EF og 2009/140/EF som omhandler BEREC, og som ikke ble gjennomført i norsk lov gjennom endringene av ekomloven 1. juli 2013, jf. Prop. 69 L (2012–2013) om endringer i ekomloven.