Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 52 L (2018–2019)

Endringer i patentloven mv. (forenklinger)

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

En senkning av terskelen for å få saken behandlet videre etter fristoversittelser, jf. punkt 3 i proposisjonen, vil forenkle regelverket og medføre besparelser for næringslivet, da det blir enklere å oppfylle vilkåret for å få fristoversittelsen satt ut av betraktning. Endringen vil også medføre kortere saksbehandlingstid i Patentstyret i disse sakene, til fordel både for rettighetshavere og tredjeparter. Det må også antas at det med endringen vil bli få klagesaker på området til Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Innføring av en mulighet til å få satt oversittelse av prioritetsfristen ut av betraktning i patentsaker, jf. proposisjonen punkt 4, vil virke positivt for næringslivet, ettersom prioritet kan være av stor betydning for søkerne. Forslaget vil bety noe økt saksmengde i Patentstyret knyttet til nye saker om oversitting av prioritetsfristen, men det legges til grunn at dette ikke vil utgjøre et særlig omfattende merarbeid, og kostnadene vil dekkes ved gebyret som må betales for å få saken tatt under behandling og innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Forslaget om å forlenge fristen for å begjære saken tatt under behandling ved oversittelse av fristen for å betale årsavgift, jf. punkt 7.4, vil være positivt for patenthaverne ved å gi dem lengre tid til å begjære rettigheten gjenopprettet etter manglende betaling.

Forslaget om at Patentstyret ikke lenger skal vurdere nyhet og oppfinnelseshøyde ved behandlingen av saker om administrativ patentbegrensning, jf. proposisjonen punkt 5, vil innebære en forenkling av saksbehandlingen i begrensningssakene, og dermed en besparelse. Samtidig vil spørsmål om patentbegrensning gjerne oppstå i forbindelse med en rettssak om gyldigheten av patentet, og nyhet og oppfinnelseshøyde av det begrensede patentet vil da kunne vurderes i ugyldighetssaken for domstolene, alternativt også ved administrativ overprøving hos Patentstyret.

Forslaget om at det ikke lenger skal opplyses om designerens navn i registreringssøknader, jf. proposisjonen punkt 6, vil innebære en forenkling av saksbehandlingen og dermed besparelser, både for Det internasjonale byrået ved WIPO og Patentstyret. Det vil også kunne virke positivt for brukerne, ved å gjøre registreringssystemet enklere. Det legges til grunn at forslaget ikke vil få vesentlige negative konsekvenser for designerne, som vil kunne ivareta sine interesser ved å be om navngivelse i Designregisteret og eventuelt ved krav om overføring av registreringen der det er grunnlag for dette.

En utsettelse av den siste fristen for utvidende endring av patentkravene etter patentloven § 19, jf. punkt 7.3, kan medføre at Patentstyret blir nødt til å fortsette saksbehandlingen og foreta nye undersøkelser dersom søkeren innleverer endrede patentkrav i tidsrommet mellom underretningen om at patent kan meddeles, og meddelelsen av patentet. Det legges til grunn at dette ikke vil gi et særlig omfattende merarbeid.

Forslaget om å presisere at det er grunnlag for å oppheve eller sette til side et patent som ugyldig, jf. forslaget til endringer i patentloven §§ 25 og 52 og omtalen i punkt 7.5, når det ikke går tydelig frem av patentsøknaden hvordan naturlig forekommende biologisk materiale kan utnyttes industrielt, er bare en klargjøring av gjeldende rett. Dette forslaget vil dermed ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å åpne for at krav om administrativ overprøving kan bygge på at kravene til beskrivelsen av oppfinnelsen ikke er oppfylt, og at det ikke fremgår tydelig av patentsøknaden hvordan oppfinnelser som gjelder naturlig forekommende biologisk materiale kan utnyttes industrielt, jf. forslaget om endringer i patentloven § 52 d omtalt i punkt 7.5, vil gi et enklere og rimeligere alternativ til domstolsbehandling for de som ønsker å gjøre disse ugyldighetsgrunnene gjeldende.

De øvrige forslagene i proposisjonen tar i det vesentlige sikte på klargjøring og forenkling av gjeldende rett, og harmonisering med relevant internasjonalt regelverk.

Til toppen
Til dokumentets forside