Prop. 81 L (2016–2017)

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

I politisk plattform for regjeringen Solberg står det at regjeringen vil «styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Derfor vil regjeringen fremme forslag om en universell likestillings- og antidiskrimineringslov».

Spørsmålet om norsk diskrimineringslovgivning skal bestå av én felles lov eller flere separate lover har vært en aktuell problemstilling i flere år. Allerede 30. mars 2006 fremmet stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen forslag i Stortinget om at Stortinget skulle be regjeringen «legge frem utredning og forslag om en generell, overordnet diskrimineringslovgivning uavhengig av diskrimineringsgrunnlag», jf. Dok. 8:66 (2005–2006).

I dette kapittelet redegjør departementet for bakgrunnen for forslaget til felles lov som nå legges frem.

2.2 Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14)

Regjeringen Stoltenberg II besluttet i statsråd 1. juni 2007 å nedsette et utvalg som skulle utrede:

  • en samlet lov mot diskriminering

  • ratifikasjon og inkorporering av Den europeiske menneskerettskonvensjon tilleggsprotokoll nr. 12 om diskriminering

  • grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering

Utvalget leverte delinnstillingen NOU 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn – Likestillingslovens og arbeidsmiljølovens særlige unntak fra forbudet mot diskriminering 11. januar 2008. Departementet fulgte opp innstillingen i Ot.prp. nr. 79 (2008–2009) og Prop. 16 L (2009–2010). Endringer i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) og arbeidsmiljøloven i lov av 9. april 2010 ble vedtatt med ikrafttredelse samme dag.

19. juni 2009 leverte utvalget innstillingen NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. I denne NOUen foreslo utvalget at de dagjeldende likestillings- og diskrimineringslovene skulle samles i én felles lov mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre lignende vesentlige forhold ved en person. Det redegjøres nærmere for de enkelte forslagene i proposisjonens øvrige kapitler.

Diskrimineringslovutvalgets forslag ble sendt på høring i 2009. Forslaget om å samle diskrimineringslovgivningen i én lov fikk støtte blant et stort flertall av høringsinstansene.

2.3 Fire nye diskrimineringslover ble vedtatt i 2013

Regjeringen Stoltenberg II mente særlover ville gi de beste rammene for arbeidet for likestilling med hensyn til hvert enkelt diskrimineringsgrunnlag, se Prop. 88 L (2012–2013) kapittel 6.5.1 side 47. På denne bakgrunn foreslo regjeringen at diskrimineringsvernet fortsatt skulle reguleres gjennom særlover knyttet til bestemte diskrimineringsgrunnlag.

Den 1. januar 2014 ble likestillingsloven 1978 erstattet av likestillingsloven 2013, lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) ble erstattet av diskrimineringsloven om etnisitet 2013 og lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ble erstattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2013. Lovene ble vedtatt som nye lover fordi det ble gjort relativt omfattende lovtekniske og språklige endringer. I tillegg trådte en ny diskrimineringslov om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft. Utvalgets forslag om å gjøre reglene mer like, ble i stor grad fulgt opp. De fire lovene fikk også en felles språkdrakt og struktur. Departementet fremhevet at likere og mer tilgjengelige lovtekster innebar et styrket diskrimineringsvern, se Prop. 88 L (2012–2013) kapittel 1.1.1 side 11. Samtidig påpekte departementet at en felles lov ville «gitt en signaleffekt og rettstekniske forbedringer», se Prop. 88 L (2012–2013) kapittel 6.5.1 side 47.

Flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité sluttet seg til departementets forslag, se Innst. 441 L (2012–2013) side 16–17. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mente at selv om forslaget ikke innebar en samlet diskrimineringslov, var formålet oppnådd ved at diskrimineringsvernet ble styrket og at lovene ble harmonisert. Flertallet hadde merket seg at enkelte høringsinstanser var bekymret for at en samlet diskrimineringslov kunne svekke diskrimineringsvernet for kvinner.

Komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mente på sin side at en universell likestillings- og diskrimineringslov ville gi de beste rammene for å fremme universell likestilling og hindre diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunnlag, se Innst. 441 L (2012–2013) side 17. Mindretallet hadde videre merket seg at regjeringen i den fremlagte proposisjonen påpekte at én felles lov ville gitt rettstekniske forbedringer, bedre vern mot sammensatt diskriminering, og samtidig ville gitt en viktig signaleffekt.

Mindretallet mente en samlet diskrimineringslov ville innebære en reell styrking av diskrimineringsvernet for alle, også kvinner. På denne bakgrunn fremmet Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå eksisterende likestillings- og diskrimineringslovgivning med tanke på å fremme forslag om en generell og overordnet lov for universell likestilling og mot diskriminering uavhengig av grunnlag, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette.»

Også Venstre stemte for mindretallsforslaget.

2.4 Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov

Høringsnotatet om felles likestillings- og diskrimineringslov ble sendt på høring 19. oktober 2015 med høringsfrist 22. januar 2016. Forslaget i høringsnotatet bygde i stor grad på Diskrimineringslovutvalgets forslag. I høringsnotatet foreslo departementet at en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov skulle forby diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det ble holdt åpent i høringsnotatet om loven også skulle forby diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidslivet og om loven også skulle forby diskriminering på grunn av «andre lignende, vesentlige forhold ved en person». Loven skulle erstatte dagens fire likestillings- og diskrimineringslover. Det redegjøres nærmere for de ulike forslagene i høringsnotatet i proposisjonens øvrige kapitler.

Følgende høringsinstanser fikk høringsnotatet til uttalelse. Høringsinstanser som har merknader, er merket med *:

Offentlige myndigheter

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Finansdepartementet

  • *Forsvarsdepartementet

  • *Helse- og omsorgsdepartementet

  • *Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartemenet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidsretten

  • *Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • *Barneombudet

  • Barnesakkyndig kommisjon

  • *Direktoratet for byggkvalitet

  • *Direktoratet for forvaltning og IKT

  • Direktoratet for økonomistyring

  • Domstoladministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • *Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • *Helsedirektoratet

  • Høyesterett

  • Innovasjon Norge

  • *Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • *Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • *Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Luftfartstilsynet

  • Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

  • Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet

  • *Politidirektoratet

  • Regionale ressurssentre for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • *Sametinget

  • Senter for IKT i utdanningen

  • Sivilombudsmannen

  • Sjøfartsdirektoratet

  • *Skattedirektoratet

  • Standard Norge

  • Statens helsetilsyn

  • *Statens seniorråd

  • *Alstadhaug eldreråd

  • *Arendal eldreråd

  • *Askøy eldreråd

  • *Austevoll eldreråd

  • *Bodø eldreråd

  • *Brønnøy eldreråd

  • *Buskerud eldreråd

  • *Bærum eldreråd

  • *Bø eldreråd

  • *Eid eldreråd

  • *Eidsvoll eldreråd

  • *Elverum eldreråd

  • *Enebakk eldreråd

  • *Flå eldreråd

  • *Frøya eldreråd

  • *Gratangen eldreråd

  • *Grimstad eldreråd

  • *Hammerfest eldreråd

  • *Harstad eldreråd

  • *Ibestad eldreråd

  • *Kragerø eldreråd

  • *Kvænangen eldreråd

  • *Nes eldreråd

  • *Norddal eldreråd

  • *Nordre Land eldreråd

  • *Nord-Trøndelag eldreråd

  • *Oslo kommune eldreråd

  • *Porsgrunn eldreråd

  • *Randaberg eldreråd

  • *Ringebu eldreråd

  • *Ringerike eldreråd

  • *Sandefjord eldreråd

  • *Skedsmo eldreråd

  • *Steinkjer eldreråd

  • *Sunndal eldreråd

  • *Sømna eldreråd

  • *Sør-Odal eldreråd

  • *Tromsø eldreråd

  • *Trondheim eldreråd

  • *Tvedestrand eldreråd

  • *Tydal eldreråd

  • *Ullensaker eldreråd

  • *Vefsn eldreråd

  • *Ørsta eldreråd

  • *Ålesund eldreråd

  • *Årdal eldreråd

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statsadvokatembetene

  • Statsbygg

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Vox – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

  • Fylkesmennene

  • Kommunene

  • *Bergen kommune

  • *Drammen kommune

  • *Kristiansand kommune

  • *Mandal kommune

  • *Oslo kommune

  • *Sola kommune

  • *Stavanger kommune

  • *Sørreisa kommune

  • *Trondheim kommune

  • *Tydal kommune

  • *Vefsn kommune

  • Fylkeskommunene

  • *Akershus fylkeskommune

  • *Hedmark fylkeskommune

  • *Oppland fylkeskommune

  • *Troms fylkeskommune

  • *Vest-Agder fylkeskommune

  • *Østfold fylkeskommune

Universiteter, forskningsinstitusjoner mv.

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • *Handelshøyskolen BI

  • Høgskolen i Bergen

  • Høgskolen i Bodø

  • Høgskolen i Finnmark

  • Høgskolen i Gjøvik

  • Høgskolen i Harstad

  • Høgskolen i Hedmark

  • Høgskolen i Lillehammer

  • Høgskolen i Molde

  • Høgskolen i Narvik

  • Høgskolen i Nesna

  • Høgskolen i Nord-Trøndelag

  • *Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Høgskolen i Sogn og Fjordane

  • *Høgskolen i Stord/Haugesund

  • Høgskolen i Sør-Trøndelag

  • *Høgskolen i Sørøst-Norge

  • Høgskolen i Vestfold

  • Høgskolen i Volda

  • Høgskolen i Østfold

  • Høgskolen i Ålesund

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Kilden Informasjonssenter for samfunnsforskning

  • *Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

  • *Kompetansesenter for urfolks rettigheter (Gáldu)

  • *Likestillingssenteret

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

  • Nordisk samisk institutt (NSI)

  • Nordlandsforskning

  • *Norges arktiske universitet (UIT)

  • Norges forskningsråd

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

  • Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

  • Norsk Regnesentral

  • Samisk høgskole

  • *Senter for kunnskap og likestilling (KUN)

  • Senter for samiske studier

  • Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

  • Senter for tverrfaglig kjønnsforskning UiO

  • Universitetet for miljø- og biovitenskap

  • *Senter for likestilling v/ Universitetet i Agder

  • *Universitetet i Agder

  • *Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Nordland

  • *Universitetet i Oslo, Universitetsdirektøren

  • *Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet, Avd. for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD)

  • Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Universitetet i Stavanger

Tros- og livssynssamfunn mv.

  • Biskopene

  • Bispedømmerådene

  • *Agder og Telemark bispedømmeråd og Agder og Telemark biskop

  • *Oslo bispedømmeråd

  • *Tunsberg bispedømmeråd

  • Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo

  • Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim

  • Frelsesarmeen

  • Holistisk Forbund

  • *Human-Etisk Forbund

  • Islamsk Råd

  • *Kirkerådet

  • Oslo Katolske bispedømme

Hovedorganisasjoner mv. i arbeidslivet

  • *Akademikerne

  • *Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • *Bedriftsforbundet

  • *Den Norske Advokatforening

  • *Den Norske Dommerforening

  • Den Norske Forleggerforening

  • Den norske legeforening

  • EL og IT Forbundet

  • Fagforbundet

  • Fellesforbundet for sjøfolk

  • *Fellesorganisasjonen (FO)

  • *Finans Norge

  • *Hovedorganisasjonen Virke

  • *Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

  • *Kommunesektorens organisasjon (KS)

  • *Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • *Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

  • *Norges Juristforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

  • *Norsk kvinnelige teologforening

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk Psykologforening

  • *Norsk Redaktørforening

  • Norsk Sjømannsforbund

  • *Norsk Sykepleierforbund

  • Norske arkitekters landsforbund

  • *Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Politijuristene

  • *Unio

  • *Utdanningsforbundet

  • *Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Interesseorganisasjoner, humanitære organisasjoner mv.

  • *Abelia

  • Afghanistankomiteen i Norge

  • Aksept

  • Aleneforeldreforeningen

  • Alternativ til Vold

  • *Amnesty International Norge

  • *Antirasistisk senter

  • Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

  • Atlas-alliansen

  • Avinor

  • *Bamseklubben

  • Barn- og foreldrerett

  • Byggenæringens Landsforening

  • Care Norge

  • Caritas Norge

  • Club Romano

  • Delta Kappa Gamma Society international, avd. Norge

  • Den norske Helsingforskomité

  • Den Norske Romforening

  • DIXI – ressurssenter i Oslo

  • Elevorganisasjonen

  • Ensliges Landsforbund

  • Fellesrådet for Afrika

  • Fellesskapet mot seksuelle overgrep

  • Flyktninghjelpen

  • FN-sambandet i Norge

  • *Forbundet for transpersoner i Norge

  • *Foreldreutvalget for grunnopplæringen

  • *Foreningen 2 Foreldre

  • Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning

  • Foreningen for østsamene

  • Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS)

  • Forum for Menn og Omsorg

  • Framtiden i våre hender

  • Frivillighet Norge

  • *Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • *FFO Hedmark

  • Harry Benjamin Ressurssenter

  • *Helseutvalget for bedre homohelse

  • HivNorge

  • Human Rights Service (HRS)

  • *IKT Norge

  • Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

  • Internasjonal helse- og sosialgruppe

  • International Romani Union Representative in Norway

  • *Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Juss-Buss

  • *Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Midt-Norge

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kirkens Bymisjon

  • Krisesentersekretariatet

  • Kvenlandsforbundet

  • *Kvinnefronten

  • *Kvinnegruppa Ottar

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • *Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)

  • Landsforeningen for overvektige

  • Landsforeningen for Romanifolket

  • Landsforeningen for transkjønnede

  • *Landsgruppen av helsesøstre

  • Landsorganisasjonen for Romanifolket

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

  • Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM)

  • Mangfold i Arbeidslivet

  • *Mannsforum

  • *Menneskerettsalliansen

  • *Mental Helse

  • *Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR)

  • *Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

  • Norges Bygdekvinnelag

  • Norges Fiskarkvinnelag

  • *Norges Handikapforbund

  • Norges Idrettsforbund

  • Norges Kristne Råd

  • *Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norges kvinnelobby

  • Norges Røde Kors

  • Norsk design- og arkitektursenter (DogA)

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk kommunalteknisk forening

  • *Norsk Kvinnesaksforening

  • Norsk Montessoriforbund

  • Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

  • Norsk studentorganisasjon (NSO)

  • Norsk Studentunion

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske fag- og friskolers landsforbund

  • Norske kveners forbund

  • Norske kvinnelige akademikere

  • *Norske Kvinners Sanitetsforening

  • Norske Reindriftssamers Landsforbund

  • Norske Samers Riksforbund

  • Norsk-Finsk Forbund

  • NSB

  • Nye SOS Rasisme

  • Organisasjonen for barnevernsforeldre

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering

  • Oslo Queer

  • Press – Redd Barna Ungdom

  • Queersamiska forening

  • *Redd Barna

  • *REFORM ressurssenter for menn

  • *Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA)

  • Rettferd for taperne

  • *Rettspolitisk forening

  • Riddu Riddu

  • Romani Kultura

  • Romanifolkets forening

  • Romanifolkets Kystkultur

  • Romanifolkets Riksforbund

  • *Rådet for psykisk helse

  • *Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn

  • Samenes Folkeforbund

  • *Sami Nisson Forum

  • Sárahkka

  • Scandianavian Leather Men Norge (SLM)

  • *Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

  • *Seniorsaken

  • Sex og Politikk

  • Sjuvliano Kerr

  • *Skeiv Ungdom

  • *Skeiv Verden

  • Skogfinske interesser i Norge

  • Skolenes landsforbund

  • SMiL Norge

  • Steinerskoleforbundet

  • Stensveen Ressurssenter for Transpersoner

  • Stine Sofies Stiftelse

  • *Stopp Diskrimineringen

  • Støttesenter mot Incest og seksuelle overgrep

  • *Synshemmede Akademikeres forening

  • *Taternes landsforening

  • Uføres Landsorganisasjon (ULO)

  • *Uloba – Independent Living Norge

  • *Unge funksjonshemmede

  • UNICEF-komiteen i Norge

  • Utrop

  • Voksenopplæringsforbundet

  • Voksne for barn

  • Ønskebarn

  • Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile

I tillegg har følgende instanser avgitt uttalelse:

  • *Ammehjelpen

  • *Arbeidstilsynet

  • *Autismeforeningen i Norge

  • *AVEN Norge

  • *Bærum Senior Høyre

  • *Den Norske Forleggerforening

  • *Den norske jordmorforening

  • *Digitalpedagogene

  • *Direktoratet for arbeidstilsynet

  • *Dysleksi Norge

  • *Fleksibel utdanning Norge

  • *Forsvarets seniorforbund

  • *Friends International Support Group

  • *Funka Nu AB

  • *Hørselhemmedes Landsforbund

  • *Høyskolen Kristiania

  • *Initiativ bedre barseltid

  • *Kristne Friskolers Forbund

  • *Maskulinist.no

  • *Nasjonal kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI)

  • *Nasjonal kompetansetjeneste for amming

  • *Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • *Norges Blindeforbund

  • *Norges Døveforbund

  • *Norgesunionen av soroptimistklubber

  • *Norsk Epilepsiforbund

  • *Norsk Ergoterapeutforbund

  • *Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • *Norsk Gynekologisk Forening

  • *Pensjonistforbundet

  • *Råd for likestillings av funksjonshemmede i Buskerud

  • *Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune

  • *Senior Høyres Landsforbund

  • *Seniorenes Fellesorganisasjon

  • *Stiftelsen Helseutvalget

  • *Ungdommens fylkesråd Nordland

  • *Universell

  • *Vandsemb Gård

  • *Vollen helselag

2.5 Andre utredninger i forbindelse med lovforslaget

2.5.1 Utredning av behovet for et utvidet aldersdiskrimineringsvern

På oppdrag fra departementet utredet advokat Else Leona McClimans, advokat Ph.d. Helga Aune og advokat Malin Renate Ranheim behovet for et utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder. Departementet mottok utredningen 19. desember 2014.

Utrederne gjennomgikk statistiske undersøkelser, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sine veiledningssaker og ulike aldersgrenser i lover, forskrifter, rundskriv, avtaler og retningslinjer innenfor områdene helse, bank, forsikring, kultur, idrett og IKT. Departementet redegjør nærmere for utredningen i kapittel 15.7.2.

Rapporten med tilhørende høringsbrev ble sendt på høring 13. februar 2015. Følgende høringsinstanser mottok høringsbrevet og rapporten til uttalelse. Høringsinstanser som har merknader, er merket med *:

Offentlige myndigheter:

  • *Arbeids- og sosialdepartementet

  • *Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • *Helse- og omsorgsdepartementet

  • *Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • *Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • *Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Fylkesmennene

  • Domstoladministrasjonen

  • Høyesteretts kontor

  • Riksadvokaten

  • Regjeringsadvokaten

  • Arbeidsretten

  • *Arbeidstilsynet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Helsedirektoratet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Skattedirektoratet

  • Statens helsetilsyn

  • Utdanningsdirektoratet

  • *Barneombudet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • *Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • *Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Sivilombudsmannen

  • *Statens seniorråd

Universiteter, forskningsinstitusjoner mv.

  • Fafo – Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Kilden – Informasjonssenter for kjønnsforskning

  • Norges forskningsråd

  • NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

  • Oslo universitetssykehus HF

  • Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Nordland

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

Hovedorganisasjoner mv. i arbeidslivet

  • Den Norske Advokatforening

  • Akademikerne

  • *Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bedriftsforbundet

  • Den norske dommerforening

  • Fagforbundet

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • *Hovedorganisasjonen Virke

  • Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

  • *Kommunesektorens organisasjon

  • *Landsorganisasjonen i Norge

  • NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • *UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

  • *Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • KUN Senter for kunnskap og likestilling

  • Likestillingssenteret

  • Universitetet i Agder

Interesseorganisasjoner, humanitære organisasjoner mv.

  • Elevorganisasjonen

  • *Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Human Rights Service

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Juss-Buss – Juss-studentenes rettsinformasjon

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • *Jussformidlingen i Bergen

  • Kvinnefronten

  • Kvinnegruppa Ottar

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • *Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MiA)

  • Menneskerettsalliansen

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norsk Kvinnesaksforening

  • Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Studentorganisasjon

  • Norske kvinners sanitetsforening

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering

  • Press – Redd Barna Ungdom

  • *Redd Barna

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • SOS Rasisme

  • *Statistisk sentralbyrå

  • Stine Sofies Stiftelse

  • UNICEF Norge

  • UIT – Norges arktiske universitetet

  • *Finans Norge

  • Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning i Norge

  • Jushjelpa i Midt-Norge

  • Norsk Studentorganisasjon

  • Voksne for barn

  • *Seniorsaken

  • Rettspolitisk forening

  • Norges Idrettsforbund

  • I tillegg har følgende instanser avgitt uttalelser:

  • *Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen

  • *Norsk Tjenestemannslag

  • *Pensjonistforbundet

2.5.2 Utredning om kostnader og nytte av et aldersdiskrimineringsforbud utenfor arbeidslivet

Oslo Economics, professor Aslak Syse og postdoktor Marianne Jenum Hotvedt utredet på oppdrag fra departementet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et utvidet aldersdiskrimineringsforbud. Departementet mottok utredningen 19. januar 2016. Det redegjøres nærmere for utredningen i kapittel 15.7.3. Utredningen har ikke vært på høring.

2.5.3 Utredninger om universell utforming av IKT i opplærings- og utdanningssektoren

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å pålegge opplærings- og utdanningssektoren en plikt til universell utforming av IKT. Utredningen er hovedsakelig basert på en analyse foretatt av Oslo Economics, på vegne av Difi. Difi har vurdert to ulike alternativer: krav om universell utforming av alle nettløsninger (nettsider, læringsplattformer og læremidler), eller at kravet begrenses til bare å gjelde for nettsider og læringsressurser. Utredningen ble omtalt i høringsnotatet om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.

Difis utredning fant ikke grunnlag for å prissette kostnadene ved universell utforming av digitale læremidler. I etterkant av Difis utredning innhentet KMD en utredning fra Proba Analyse som ser spesifikt på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å inkludere digitale læremidler i plikten til universell utforming. Utredningen ble foretatt parallelt med høringen av forslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov og overlevert departementet 15. februar 2016. Utredningen har ikke vært på høring.

2.6 Konsultasjoner med Sametinget om loven

Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Arbeidet med en felles likestillings- og diskrimineringslov er en slik sak.

I sitt høringssvar uttalte Sametinget at samer eller urfolk bør nevnes i lovens § 1 og/eller § 6, at urfolk bør defineres i loven, at loven bør ha et eget kapittel om etnisk diskriminering, at det bør gis en større omtale av etnisk diskriminering i proposisjonen og at samenes rettigheter etter Grunnloven og internasjonale konvensjoner bør gis en grundigere omtale i proposisjonen enn i høringsnotatet. Sametinget ba også om konsultasjoner.

I konsultasjonsmøtet på administrativt nivå 6. april 2016 ble det oppnådd enighet om at Grunnloven § 108 og Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene skal omtales grundigere i proposisjonen enn i høringsnotatet med vedlegg. Det ble ikke oppnådd enighet om hvorvidt felles likestillings- og diskrimineringslov skal ha en definisjon av urfolk og hvorvidt samer eller urfolk skal nevnes som et eksempel på etnisitet i lovteksten. Innspillet i høringen om at loven bør ha et eget kapittel om etnisk diskriminering ble ikke tatt opp i konsultasjonen.

Det ble avholdt et konsultasjonsmøte på politisk nivå 14. november 2016. Konsultasjonsmøtet tok utgangspunkt i et skriftlig innspill fra Sametinget som gjaldt spørsmålet om urfolk eller samer skal nevnes som et eksempel på etnisitet i lovteksten. Spørsmålet om loven skal ha en definisjon av urfolk ble ikke tatt opp i notatet og heller ikke diskutert under konsultasjonen.

Sametingets argumenter for at samer eller urfolk må nevnes i lovteksten som et eksempel på etnisitet, er i hovedsak at etnisitetsbegrepet er utydelig og lite meningsbærende, og at nyere dokumentasjon og forskning viser at samer opplever diskriminering på flere arenaer. Det er likevel få samer som rapporterer diskriminering til LDO. Sametinget mener en synliggjøring i lovteksten kan bidra til å redusere misforholdet mellom opplevd diskriminering og rapportert diskriminering, se kapittel 11.8.3 for en nærmere omtale av Sametingets innspill.

Barne- og likestillingsministeren viste i hovedsak til at det ikke er noen tvil om at samer eller urfolk har et diskrimineringsvern etter diskrimineringslovgivningen, og at det derfor ikke er nødvendig å nevne samer eller urfolk i lovteksten. Det ble også vist til at de eksemplene som er listet opp i lovteksten ikke er uttømmende, samt at det har ikke vært ønskelig å fremheve noen grupper særskilt, se kapittel 11.9.4 om departementets vurderinger.

Det ble ikke oppnådd enighet om hvorvidt loven skal nevne samer eller urfolk som et eksempel på etnisitet. Konsultasjonene ble avsluttet og det ble nedtegnet en sluttprotokoll der det fremgår at partene ikke har kommet til enighet på alle punkter.

I tillegg til konsultasjonsmøtene har Sametinget fått tilsendt departementets forslag til ny formålsbestemmelse (§ 1) i brev av 26. april 2016. Det var særlig forslaget om at loven skal ha som delformål å bedre kvinners og minoriteters stilling, departementet ønsket Sametingets tilbakemelding på. I brev av 2. mai 2016 ga Sametinget tilbakemelding om at de stilte seg positive til at kvinner og minoriteter fremheves i formålsbestemmelsen. Sametinget påpekte samtidig at de fortsatt mente urfolk bør nevnes som en markør for etnisitet i formålsbestemmelsen.

Til forsiden