Prop. 84 LS (2021–2022)

Endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon), samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/338 og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer forslag til endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven, finansforetaksloven og hvitvaskingsloven. Endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og AIF-loven foreslås for å gjennomføre EØS-rettsakter. Det bes også om Stortingets samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2021/338, og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/115.

Utkast til EØS-komitébeslutning, EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 og rettsaktene i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Om endringer i verdipapirhandelloven (gjennomføring av direktiv (EU) 2021/338)

Finansdepartementet fremmer forslag til endringer i verdipapirhandelloven til gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/338 av 16. februar 2021. Direktivet er en del av EUs «Capital Markets Recovery Package», vedtatt på bakgrunn av covid-19-pandemien. Endringsdirektivet gjør endringer i direktiv 2014/65/EU (MiFID II) som foranlediger endringer i verdipapirhandelloven. Formålet er blant annet å lette på enkelte av de administrative byrdene ved handel i finansielle instrumenter og å stimulere varderivatmarkedene. I proposisjonen bes det videre om samtykke til å delta i en kommende beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2021/338 i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det vises til proposisjonen kapittel 2.

1.3 Om endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven (gjennomføring av to rettsakter om grensekryssende distribusjon og markedsføring av fond mv.)

I denne delen av proposisjonen foreslås det lovregler som vil gjennomføre EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1160 om endringer i UCITS-direktivet og AIFM-direktivet om grensekryssende distribusjon av fond («endringsdirektivet»), samt gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1156 om forenklet grensekryssende distribusjon av fond, og regler som endrer EuSEF-forordningen, EuVECA-forordningen og PRIIPS-forordningen («endringsforordningen»). Direktivet og forordningen ble vedtatt 20. juni 2019 i EU som en del av arbeidet med kapitalmarkedsunionen. Forordningen har som sitt fremste formål ytterligere å styrke prinsippene som gjelder for markedsføring av kollektive investeringsfond grensekryssende i EU. De to rettsaktene må ses i sammenheng.

Departementet foreslår at disse reglene om grensekryssende distribusjon av fond, markedssonderinger og opphør av markedsføring gjennomføres i norsk rett. Gjennomføring av reglene krever endringer i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) og lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven). Lovforslagene vil delvis harmonisere regler i disse lovene, og delvis gjennomføre nye regler.

Et felles mål for AIFM- og UCITS-direktivene er å sikre et likt utgangspunkt mellom foretak og å fjerne restriksjoner på fri bevegelighet av andeler i kollektive investeringsfond i det felleseuropeiske markedet samtidig som investorbeskyttelsen sikres. De nye reglene har som hensikt å videreføre dette ved å redusere regulatoriske barrierer ved grensekryssende distribusjon av fond i EU og å sørge for en mer helhetlig praktisering av det såkalte passport-systemet og notifiseringsprosedyrer mellom nasjonale kompetente myndigheter.

De nye reglene omfatter blant annet presisering av adgang til og vilkår for å drive aktivitet som ikke regnes som markedsføring (markedssonderinger). Dette gjør at fondsforvaltere godkjent etter EØS-regelverket enklere kan foreta undersøkelser av markeder i andre EØS-land for å se etter mulige investorer. Det innføres flere bestemmelser som ytterligere skal bedre investorbeskyttelsen, blant annet krav ved opphør av grensekryssende markedsføring og krav om fasiliteter der fond tilbys ikke-profesjonelle investorer.

Fordi det er høy grad av europeisk integrasjon på finansmarkedsområdet, er det uheldig om det gjelder et annet regelverk i Norge enn i EU på dette området. Ulike regler vil kunne føre til byrder for norske markedsaktører. Departementet viser til at reglene i hovedsak vil føre til forenklinger for bransjen og styrke eksisterende regelverk. Det vises til proposisjonen kapittel 3.

EØS-komitébeslutning i uoffisiell norsk oversettelse, og uoffisiell norsk oversettelse av rettsaktene som er omfattet av EØS-komitébeslutningen, følger som trykte vedlegg.

1.4 Om rettelse i AIF-loven § 3-9 annet ledd

AIF-loven § 3-9 regulerer likviditetsstyring for alternative investeringsfond. Finanstilsynet gjorde departementet oppmerksom på en utilsiktet uklarhet i AIF-loven § 3-9 annet ledd. Finanstilsynet utarbeidet et høringsnotat om retting som departementet sendte på høring. Det kom ingen høringsinnspill med merknader i høringen. Det vises til proposisjonen kapittel 4.

1.5 Om oppfølging av Finanstilsynets arbeidsgrupperapport 9. oktober 2020 om temaer utenfor bankpakken

En arbeidsgruppe ledet av Finanstilsynet utarbeidet i 2020 en rapport som foreslo regelverksendringer i forbindelse med gjennomføring av EUs bankpakke. I tillegg foreslo arbeidsgruppen enkelte andre endringer i finansforetaksloven, som ikke gjaldt bankpakken. To av forslagene følges opp her.

Det første forslaget går ut på å oppheve et krav om meldeplikt for finansforetak ved konserninterne engasjementer (lån, garantier) som utgjør mer enn fem prosent av finansforetakets ansvarlige kapital, fordi meldeplikten kommer i tillegg til et generelt krav i regelverket om at alle eksponeringer (inkl. konserninterne lån og garantier) på mer enn ti prosent av finansforetakets ansvarlige kapital skal rapporteres til Finanstilsynet.

Det andre forslaget innebærer at finansforetakslovens krav til god forretningsskikk i § 13-5 fjerde ledd gjøres gjeldende også for finansforetak etablert i EØS som driver direkte grensekryssende virksomhet i Norge. Kravet gjelder i dag for norske finansforetak og for filialer av finansforetak etablert i EØS. Det er hensiktsmessig og kan styrke norske bankkunders stilling at kravet gjøres eksplisitt gjeldende for foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge.

I høringen ga Finans Norge innspill til forslagene, hvor de generelt stilte seg positive til de foreslåtte justeringene. I forslaget til proposisjonstekst har Finansdepartementet i hovedsak sluttet seg til de foreslåtte justeringene. Det vises til proposisjonen kapittel 5.

1.6 Om foreldelsesfristen i hvitvaskingsloven

Gjeldende hvitvaskingslov, som trådte i kraft 1. oktober 2018, innførte regler om administrative sanksjoner, nærmere bestemt regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene. Reglene omfattet blant annet en foreldelsesfrist for ileggelse av overtredelsesgebyr. Fristen ble satt til to år etter at en overtredelse er opphørt. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten sender forhåndsvarsel om vedtak eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Hvitvaskingsloven har nå virket i noe over tre år. For å sikre at tilsynsmyndighetene i praksis kan følge opp overtredelser av loven på en effektiv måte, foreslår departementet i proposisjonen at foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr forlenges fra to til fem år. Det vises til proposisjonen kapittel 6.

Til forsiden