4 Rettelse i AIF-loven § 3-9 annet ledd
4.1 Bakgrunn
Departementet sendte et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet på høring 14. desember 2021 med frist 19. januar 2022. Høringsbrev og høringsnotat ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen på Vestlandet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
ØKOKRIM
Advokatforeningen
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Deloitte AS
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansmarkedsfondet
Folketrygdfondet
Forum for Utvikling og Miljø
Handelshøyskolen BI
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
Hovedorganisasjonen Virke
Industri Energi
Juridisk rådgivning for kvinner
KnowledgeGroup AS
Kommunalbanken Norge
KPMG AS
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders
Nordic Trustee
Norges Bitcoin- og Blockchainforening
Norges Bondelag
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges handelshøyskole
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk takst
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske boligbyggelags landsforbund AL
Norske finansanalytikeres forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regnskap Norge
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsesforeningen
Storebrand
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Økonomiforbundet
Ingen høringsinstanser hadde merknader til høringen. Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Klima- og miljødepartementet
Skattedirektoratet
Justis- og beredskapsdepartementet
Den norske Aktuarforening
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
Helse- og omsorgsdepartementet
Skattedirektoratet
4.2 Gjeldende rett
AIF-loven § 3-9 første ledd stiller krav til likviditetsstyring for alternative investeringsfond. I annet ledd gjøres det unntak fra disse kravene for visse typer fond. Unntaket gjelder for lukkede fond som ikke kan benytte seg av finansiell giring, altså fond som ikke kan øke eksponeringen gjennom innlån av penger, verdipapirer, derivatposisjoner og lignende. AIF-loven § 3-9 skal gjennomføre artikkel 16 i direktiv om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond (AIFM-direktivet).
4.3 EØS-rett
Etter AIFM-direktivet artikkel 16 nr. 1 første ledd skal AIF-forvaltere, for hvert alternativt investeringsfond de forvalter som ikke er et lukket fond uten finansiell giring, benytte seg av et egnet likviditetsstyringssystem og vedta fremgangsmåter som vil gjøre det mulig for dem å overvåke AIF-ets likviditetsrisiko og sikre at likviditetsprofilen for AIF-ets investeringer overholder de underliggende forpliktelsene.
Artikkel 16 nr. 1 annet ledd pålegger AIF-forvaltere regelmessig å gjennomføre stresstester under normale og ekstraordinære likviditetsforhold, som vil gjøre det mulig for dem å vurdere og overvåke AIF-enes likviditetsrisiko i samsvar med resultatene av disse.
Etter artikkel 16 nr. 2 skal AIF-forvaltere sikre at investeringsstrategien, likviditetsprofilen og innløsningspolitikken er samstemt for hvert av de alternative investeringsfondene de forvalter.
4.4 Finanstilsynets høringsnotat
Finanstilsynet skriver følgende i sitt høringsnotat:
«AIF-lovens annet ledd inneholder et generelt unntak fra kravene til likviditetsstyring for lukkede fond som ikke kan benytte seg av finansiell giring. Unntakets ordlyd i den norske gjennomføringsbestemmelsen er videre enn det som følger av artikkel 16 nr. 1 og 2 i direktivet, ettersom det vises til samtlige plikter etter første ledd, herunder også plikten til å sørge for at likviditetsstrategien, likviditetsprofilen og innløsningsadgangen for fondet er konsistent. Direktivet forstås slik at kravet til samsvar mellom investeringsstrategien, likviditetsprofilen og innløsningsadgangen gjelder ved forvaltning av ethvert alternativt investeringsfond.
Det fremstår ikke like klart av direktivet om begrensningen i artikkel 16 første ledd første punktum for lukkede fond uten finansiell giring også skal gjelde for bestemmelsens annet punktum om stresstesting av likviditet. Finanstilsynet kan ikke se at det foreligger et reelt behov for å stille krav til å gjennomføre periodiske stresstester av likviditeten i fond som ikke vil ha forpliktelser som må møtes i form av løpende utbetalinger. Finanstilsynet forstår direktivet slik at det ikke stilles et krav til å foreta stresstester for å overvåke likviditetsrisiko for lukkede fond som ikke kan benytte seg av finansiell giring. Finanstilsynet påpeker her at forvaltere etter AIF-loven § 3-7 og artikkel 15 i AIFM-direktivet uansett skal ha systemer for risikostyring som løpende identifiserer, måler, styrer og overvåker alle relevante risikoer.
Finanstilsynet kan ikke se at direktivet åpner for nasjonalt handlingsrom når det gjelder gjennomføringen av artikkel 16 i AIFM-direktivet. Dette fremgår også av omtaler i Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett av 1. mars 2013 og i Prop 77 L (2013–2014) Lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Det legges til grunn at det ikke er ment å innføre nasjonale regler som fraviker direktivets bestemmelser om likviditetsstyring.
For å unngå uklarhet om forståelsen av paragrafen og for å bringe ordlyden i samsvar med direktivets innhold, bør ordlyden i AIF-loven § 3-9 etter Finanstilsynets vurdering endres. Finanstilsynets forslag til endringer vil klargjøre AIF-forvalternes forpliktelser knyttet til likviditetsstyring, i tråd med direktivets innhold.»
4.5 Departementets vurdering
Departementet deler Finanstilsynets vurdering av at ordlyden i § 3-9 er uklar. Departementet viser til at det ikke er åpnet for nasjonalt handlingsrom ved gjennomføring av denne bestemmelsen i direktivet, og at det heller ikke har vært meningen å fastsette avvikende regler. Departementet mener derfor at bestemmelsen bør endres for å bringes i samsvar med den underliggende direktivforpliktelsen i AIFM-direktivet artikkel 16. Departementet viser til Finanstilsynets vurdering og slutter seg til denne.
Departementet er videre enig med Finanstilsynet i at det ikke er nødvendig at kravene til stresstesting og likviditet kommer til anvendelse for lukkede fond uten finansiell giring fordi slike fond ikke vil ha forpliktelser som må møtes i form av løpende utbetalinger. Departementet viser på samme måte som Finanstilsynet til krav om systemer for risikostyring etter AIF-loven § 3-7.
Departementet viser til forslaget til endringer i AIF-loven § 3-9 første og annet ledd nedenfor.
4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen av bestemmelsen vil etter departementets syn ikke medføre praktiske konsekvenser for AIF-forvaltere eller Finanstilsynet. Departementet mener at endringen vil gjøre loven klarere, og at dette ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for private eller myndigheter.