3 Endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven (gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon og markedsføring av fond)
3.1 Bakgrunn
3.1.1 Omtale av rettsaktene
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1160 om endringer i UCITS-direktivet og AIFM-direktivet om grensekryssende distribusjon av fond («endringsdirektivet») og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1156 om forenklet grensekryssende distribusjon av fond, og regler som endrer EuSEF-forordningen, EuVECA-forordningen og PRIIPS-forordningen («endringsforordningen»), ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning 53/2021 av 5. februar 2021, med forbehold om Stortingets samtykke.
Endringsdirektivet gjør endringer i UCITS-direktivet og AIFM-direktivet, som er gjennomført i henholdsvis verdipapirfondloven og AIF-loven med tilhørende forskrifter. Endringsforordningen gjør endringer i forordningene om EuVECA og EuSEF om forvaltning og markedsføring av europeiske venturekapitalfond og europeiske sosiale entreprenørskapsfond. Forordningene om EuVECA og EuSEF er gjennomført i norsk rett ved henvisning i AIF-loven § 1a-1 og 1a-2. Forordningene er endret i EU gjennom en senere forordning. Denne endringsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen, men er ennå ikke i kraft. Forordningene om EuVECA og EuSEF anvendes derfor foreløpig uten disse endringene i Norge, jf. midlertidig forskrift om anvendelse av EuVECA-forordningen og EuSEF-forordningen (FOR-2021-06-25-2275).
Endringsrettsaktene har som hovedformål å fjerne restriksjoner på grensekryssende salg og markedsføring av fondsandeler, og å sikre en mer harmonisert investorbeskyttelse. De endrer tidligere gjennomført regelverk både ved at det innføres noen nye krav, og ved at det tas inn bestemmelser som skal klargjøre og harmonisere rettigheter og plikter.
Utover regler om forenkling av grensekryssende virksomhet medfører endringene adgang for forvaltere av alternative investeringsfond til å foreta markedssonderinger samt innføring av plikter ved opphør av markedsføring i en EØS-stat. I sistnevnte tilfelle vil forvaltere som hovedregel måtte tilby andelseierne gebyrfri innløsning.
Endringsdirektivet og endringsforordningen regulerer også kompetente myndigheters plikter i stor grad. Det fastsettes blant annet krav til mer detaljerte prosedyrer for oppfølging av meldinger om grensekryssende virksomhet, frister for behandling av slike meldinger, krav til informasjon på nettsted og rapporteringer til ESMA og andre tilsynsmyndigheter.
3.1.2 Høring
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring i norsk rett av bestemmelser som tilsvarer direktivet og forordningen, ble sendt på høring 14. juni 2021 med frist 15. september samme år. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen på Vestlandet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
ØKOKRIM
Advokatforeningen
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Deloitte AS
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansmarkedsfondet
Folketrygdfondet
Forum for Utvikling og Miljø
Handelshøyskolen BI
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
Hovedorganisasjonen Virke
Industri Energi
Juridisk rådgivning for kvinner
KnowledgeGroup AS
Kommunalbanken Norge
KPMG AS
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders
Nordic Trustee
Norges Bitcoin- og Blockchainforening
Norges Bondelag
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges handelshøyskole
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk takst
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske boligbyggelags landsforbund AL
Norske finansanalytikeres forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regnskap Norge
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsesforeningen
Storebrand
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Økonomiforbundet
3.2 Gjeldende rett
3.2.1 Markedsføringsmateriell
Verdipapirfondloven kapittel 8 og AIF-loven kapittel 4 regulerer hvilken informasjon forvaltningsselskaper og forvaltere skal gi til investorer. Ingen av lovene inneholder eksplisitte bestemmelser om innhold i eller utforming av markedsføringsmateriell.
3.2.2 Markedssonderinger
Verken AIF-loven eller verdipapirfondloven inneholder regler som går ut på å sondere interessen for et fond eller en bestemt investeringsidé i markedet. Slik aktivitet er derfor ikke direkte regulert etter gjeldende rett. Dersom virksomheten er å anse som markedsføring, må kravene om dette i henholdsvis AIF-loven eller verdipapirfondloven følges.
3.2.3 Fasiliteter/ordninger
Verdipapirfondloven § 9-3 tredje ledd krever at fond skal «gjøre det som er nødvendig for å kunne foreta utbetalinger til andelseierne, innløse andeler og gi slik informasjon som kreves i fondets hjemland når det gjelder prospekt, nøkkelinformasjon, års- og delårsrapporter og kunngjøring av kurser».
Etter verdipapirfondloven § 9-3 fjerde ledd skal salg i Norge av andeler i et verdipapirfond skje direkte fra forvalterens hovedkontor, gjennom representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap, kredittinstitusjon, forsikringsselskap eller verdipapirforetak med rett til å drive slik virksomhet i Norge. Det er altså ikke et krav om fysisk tilstedeværelse for at andeler i verdipapirfond etablert i andre EØS-land kan markedsføres og selges i Norge.
For å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer i Norge kreves markedsføringstillatelse etter AIF-loven § 7-1, og øvrige særskilte plikter i kapittel 7 må være oppfylt. AIF-loven regulerer ikke utbetalinger til investorer. I likhet med hva som gjelder ved grensekryssende markedsføring av UCITS til Norge, stilles det ikke krav om at AIF-forvaltere etablert i en annen EØS-stat skal ha fysisk tilstedeværelse i Norge.
ELTIF-forordningen, som er gjennomført ved henvisning i AIF-loven, men som avventer ikrafttredelse, oppstiller krav om fasiliteter/ordninger for andeler som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer.
3.2.4 Meldinger om og endring av meldinger om grensekryssende markedsføring
Verdipapirfondloven inneholder bestemmelser om at Finanstilsynet skal gis meldinger om grensekryssende markedsføring av verdipapirfond.
Verdipapirfondloven § 9-2 bestemmer at forvaltningsselskap som ønsker å markedsføre norske UCITS-fond i en annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Det stilles krav til hvilke opplysninger og vedlegg meldingen skal inneholde, herunder vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon og siste års- og eventuell halvårsrapport. Nærmere regler følger av verdipapirfondforskriften § 9-1 med videre referanser.
Finanstilsynet skal kontrollere at opplysningene som er blitt oversendt er korrekte, og at alle relevante vedlegg er inkludert. Deretter skal Finanstilsynet utarbeide en UCITS-attest og meldingen oversendes til tilsynsmyndigheten i det landet der fondet skal markedsføres.
Verdipapirfondloven § 9-3 regulerer markedsføring av utenlandske UCITS-fond i Norge. Markedsføring kan skje etter at kompetent myndighet i fondets hjemstat har oversendt Finanstilsynet melding om markedsføring i Norge. Meldingen skal inneholde tilsvarende informasjon som den Finanstilsynet skal sende andre tilsynsmyndigheter ved markedsføring av norske UCITS-fond i andre EØS-land. Verdipapirfondloven § 9-3 gjennomfører UCITS-direktivet artikkel 93.
Etter verdipapirfondloven § 9-2 fjerde ledd skal et forvaltningsselskap som har meldt et norsk UCITS til markedsføring i en annen EØS-stat, gi kompetent myndighet i vertslandet melding om endringer i dokumentene som ble oversendt i den opprinnelige meldingen, og opplyse om hvor disse dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Endringer i markedsføring eller andelsklasser kan ikke gjennomføres før kompetent myndighet i vertslandet har fått skriftlig melding fra forvaltningsselskapet.
AIF-loven inneholder regler om notifikasjon om markedsføring av alternative investeringsfond i EØS-området. Disse tilsvarer, med noen unntak, reglene om notifikasjon av verdipapirfond. For AIF-området er notifikasjonsreglene begrenset til å gjelde markedsføring til profesjonelle investorer. De såkalte passportrettighetene kan kun benyttes av AIF-forvaltere med konsesjon og forvaltere av fond som oppfyller kravene i forordningene som er inntatt i AIF-lovens kapittel 1a.
Etter AIF-loven § 6-2 skal en norsk AIF-forvalter som ønsker å markedsføre et alternativt investeringsfond etablert i EØS, i et annet EØS-land, gi melding om dette til Finanstilsynet. Bestemmelsen angir krav til hvilken informasjon meldingen skal inneholde.
Finanstilsynet skal kontrollere meldingen, og skal, innen 20 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt, videresende meldingen til tilsynsmyndighetene i de land hvor fondet skal markedsføres. Finanstilsynet skal legge ved en bekreftelse om at forvalter har tillatelse til å forvalte fond med slik investeringsstrategi.
AIF-loven § 6-3 regulerer markedsføring i Norge av alternative investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av en forvalter etablert i en annen EØS-stat. Finanstilsynet må motta en tilsvarende melding fra tilsynsmyndigheten i det aktuelle landet.
Etter AIF-loven § 6-2 tredje ledd jf. § 6-1 tredje ledd skal norske AIF-forvaltere som har meldt et alternativt investeringsfond til markedsføring i en annen EØS-stat, melde om vesentlige endringer i tidligere innsendte opplysninger til Finanstilsynet. Meldingen skal sendes minst én måned før de planlagte endringene gjennomføres, eller umiddelbart etter at en ikke planlagt endring har funnet sted. Finanstilsynet skal deretter uten ugrunnet opphold informere vertsstaten. Dersom endringen vil føre til at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører AIFM-direktivet, skal Finanstilsynet uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes.
3.2.5 Opphør av grensekryssende markedsføring
Etter gjeldende rett er det ingen regulering av tilbaketrekking eller opphør av grensekryssende markedsføring av UCITS-fond eller alternative investeringsfond som tidligere er meldt for markedsføring etter notifikasjonsreglene. For avregistrering av fond som er meldt til markedsføring i Norge, er det i praksis tilstrekkelig at det sendes en melding fra forvalter eller forvalters representant som tydelig angir fond og forvalter.
3.2.6 Endringsmeldinger ved grensekryssende forvaltning
AIF-loven § 8-1 regulerer fremgangsmåten for meldinger om norske AIF-forvalteres virksomhet i andre EØS-stater, enten dette skjer direkte eller gjennom filial. Virksomheten kan omfatte både forvaltning av alternativt investeringsfond som er etablert i en annen EØS-stat, og investeringstjenester.
Etter bestemmelsens fjerde ledd skal forvalteren informere Finanstilsynet om endringer i tidligere innsendt informasjon. Forvalteren skal informere Finanstilsynet minst en måned før gjennomføring av endringen, eller umiddelbart etter at en ikke planlagt endring har funnet sted. Dersom endringen ikke påvirker forvalterens overholdelse av loven, skal Finanstilsynet uten ugrunnet opphold informere vertsstaten om endringen.
Dersom endringen medfører at forvalterens virksomhet eller forvaltning av fondet ikke vil være i samsvar med loven, skal Finanstilsynet uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak.
3.2.7 Endringsmeldinger om filialetablering for forvaltningsselskaper
Prosedyren for melding om opprettelse av en filial av et forvaltningsselskap i en annen EØS-stat fremgår av verdipapirfondloven § 3-2. Etter femte ledd skal meldinger om endringer i tidligere opplyst informasjon om filialer oversendes Finanstilsynet og myndigheten i vertslandet minst én måned før endringen gjennomføres.
3.2.8 Gebyrer
Finanstilsynets utgifter utliknes etter finanstilsynsloven og tilhørende forskrift. Finanstilsynet har i dag ikke adgang til å kreve gebyrer for behandling av meldinger om grensekryssende markedsføring eller lignende.
3.2.9 Reaksjoner ved overtredelse
Verdipapirfondloven kapittel 11, AIF-loven kapittel 9 og finanstilsynsloven regulerer Finanstilsynets reaksjonsmuligheter ved overtredelse av regelverket. Etter verdipapirfondloven § 11-6 og AIF-loven § 9-6 kan det ilegges overtredelsesgebyr for overtredelse av bestemmelsene som er angitt i disse bestemmelsene. Etter verdipapirfondloven § 12-3 kan Finanstilsynet føre tilsyn ved markedsføring av utenlandske UCITS i Norge, og om nødvendig treffe tiltak for å beskytte investorer her i landet.
3.3 EØS-rett
3.3.1 Markedsføringsmateriell og overtredelsesgebyr
Endringsforordningen artikkel 4 inneholder krav til markedsføringsmateriell. Forvaltere av alternative investeringsfond, herunder EuVECA/EuSEF, og forvaltningsselskap for UCITS-fond, skal etter nr. 1 sikre at all markedsføring rettet mot investorer kan identifiseres nettopp som markedsføring, og at den på en tydelig måte beskriver risikoer og fordeler ved å kjøpe andeler. Opplysningene må være rettvisende, klare og ikke villedende.
Etter nr. 2 og 3 skal forvaltningsselskap for UCITS-fond sikre at markedsføring som inneholder spesifikke opplysninger om fondet, ikke motsier eller minsker betydningen av opplysningene i prospekt eller nøkkelinformasjon. Forvaltningsselskapet skal også sikre at det opplyses om at det finnes et prospekt, og at nøkkelinformasjon for investor er tilgjengelig, og hvor dette finnes. Materialet skal inneholde opplysninger om hvor prospekt, nøkkelinformasjon og et sammendrag av investorenes rettigheter kan innhentes, samt lenker til denne informasjonen. Det skal også klart fremgå at forvaltningsselskapet kan velge å avslutte markedsføringen. Tilnærmet like bestemmelser gjelder for AIF-forvalterne, jf. bestemmelsens nr. 4 og 5.
ESMA skal utstede retningslinjer, som regelmessig skal oppdateres, om anvendelsene av kravene til markedsføringsmateriell. Retningslinjene vil bli vurdert og Finanstilsynet vil eventuelt bekrefte overfor ESMA om slike retningslinjer vil bli fulgt.
Nasjonale tilsynsmyndigheter kan etter artikkel 7 kreve å få tilsendt markedsføringskommunikasjonen for UCITS-fond før selve notifikasjonen om markedsføring, med det formål å kontrollere etterlevelsen av relevante krav. Tilsvarende gjelder for venturekapitalfond (EuVECA) og sosiale entreprenørskapsfond (EuSEF) som skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. Hvis denne muligheten benyttes, skal kravet om forhåndsmelding ikke utgjøre et forhåndsvilkår for markedsføring av andeler i UCITS, og skal ikke inngå i fremgangsmåten for melding omhandlet i UCITS-direktivet artikkel 93.
Etter endringsforordningen artikkel 14 skal kompetente myndigheter ha tilsyns- og undersøkelsesmyndighet som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver etter forordningen. Brudd på kravene til markedsføringskommunikasjonen i artikkel 4 skal kunne møtes med administrative sanksjoner som ellers følger av de respektive direktiver og forordninger (UCITS-direktivet, AIFM-direktivet, og forordningene om EuVECA, EuSEF og ELTIF).
3.3.2 Oversikt over regelverk og grensekryssende virksomhet
Etter endringsforordningen artikkel 5 skal kompetente myndigheter offentliggjøre og holde oppdatert fullstendige opplysninger om gjeldende regelverk for nasjonal markedsføring av AIF og UCITS, samt sammendrag av disse, på sine nettsider på minst ett språk som er vanlig i finanskretser. ESMA skal gis lenkene til nettsidene. Etter endringsforordningen artikkel 13 skal kompetente myndigheter gi tilsvarende informasjon om grensekryssende markedsføring.
ESMA skal drifte databaser med oversikt over nasjonale bestemmelser om markedsføringskrav og markedsføring over landegrensene av AIF-er og UCITS-er, jf. endringsforordningen artikkel 6 og 12. Nasjonale myndigheter skal sende ESMA nødvendige opplysninger.
ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standarder for skjemaer, maler og fremgangsmåter for offentliggjøring og rapportering, som kan vedtas av Kommisjonen.
Etter endringsforordningen artikkel 8 skal nasjonale tilsynsmyndigheter innen 18 måneder fra ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 og deretter innen 31. mars hvert oddetallsår, og deretter annethvert år (etter tilpasninger i EØS-komitébeslutningen), gi ESMA detaljerte oversikter over saker som gjelder brudd på kravene til markedsføringskommunikasjonen. Informasjonen fra tilsynsmyndighetene skal benyttes for å analysere effekten av nasjonale krav. Tilsynsmyndighetene skal også rapportere om brudd på de generelle krav til markedsføring. ESMA skal på denne bakgrunn utarbeide rapporter som oversendes Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.
3.3.3 Markedssonderinger
Markedssonderinger er regulert både i endringsdirektivet og endringsforordningen.
Endringsdirektivet inneholder definisjon av og vilkår for markedssondering i AIFM-direktivet.
Etter endringsdirektivet artikkel 2 første ledd skal det inntas en definisjon av markedssondering i AIFM-direktivet artikkel 4 nr. 1 i ny bokstav aea. Som markedssondering regnes alle opplysninger eller kommunikasjon til potensielle profesjonelle investorer i EØS for å undersøke deres interesse for eksisterende AIF-er eller investeringsstrategier eller -ideer.
Vilkårene for markedssonderinger fremgår av endringsdirektivet artikkel 2 annet ledd, og inntas i AIFM-direktivet artikkel 30 a i begynnelsen av kapittel VI. Etter den nye artikkelen nr. 1 skal medlemsstatene sikre at AIF-forvaltere kan drive markedssondering dersom informasjonen oppfyller vilkårene i artikkelen.
Etter ny artikkel nr. 2 skal AIF-forvaltere sikre at investorer ikke tegner seg uten at kravene til markedsføring i artikkel 31 eller 32 er oppfylt. Enhver tegning i fondet i løpet av 18 måneder etter at den sonderende markedsføringen startet, skal anses å være et resultat av markedsføring. Forvalterne skal også sende kompetent myndighet et uformelt brev med informasjon om den sonderende markedsføringen senest innen to uker fra dens begynnelse. Det er forvaltere med tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond i EØS-området som skal kunne benytte seg av markedssondering. Slike forvaltere kan benytte tredjeparter for å gjennomføre markedssonderingen. Slike tredjeparter må ha den nødvendige godkjennelsen som fremgår av bestemmelsen, jf. ny artikkel 30a nr. 3. For alle tilfeller skal forvalter sikre at den sonderende markedsføringen er tilstrekkelig dokumentert, jf. ny artikkel 30 a nr. 4.
Etter ny artikkel 30a nr. 2 tredje ledd i AIFM-direktivet skal kompetent myndighet i hjemstaten til en AIF-forvalter umiddelbart underrette kompetente myndigheter der AIF-forvalteren driver eller har drevet sonderende markedsføring om dette. Kompetent myndighet i medlemsstaten hvor den sonderende markedsføringen finner eller har funnet sted, kan anmode kompetente myndigheter i hjemstaten om å fremlegge ytterligere opplysninger om markedssonderingene som har funnet sted på deres territorium.
Gjennom endringsforordningen artikkel 15 og 16 endres forordningene om henholdsvis EuVECA og EuSEF. Begge forordninger får en ny bokstav o i artikkel 3 med definisjon av markedssondering, samt ny artikkel 4a med vilkår for slik aktivitet. Endringsbestemmelsene til EuVECA- og EuSEF-forordningene tilsvarer langt på vei endringsbestemmelsene til AIFM-direktivet, men med enkelte unntak. Til forskjell fra AIFM-direktivet kan markedssonderinger for EuSEF og EuVECA-fond også foretas overfor investorer generelt, ikke bare overfor profesjonelle. Siden registrerte forvaltere kan forvalte EuVCA/EuSEF, skiller dette seg også fra endringene til AIFM-direktivet.
3.3.4 Fasiliteter/ordninger
Endringsdirektivet artikkel 1 fjerde ledd erstatter UCITS-direktivet artikkel 92 og artikkel 2 nr. 6 legger til ny artikkel 43a i AIFM-direktivet. Den nye bestemmelsen i AIFM-direktivet om hvilke fasiliteter som skal være tilgjengelige i land der forvalteren har til hensikt å markedsføre andeler i et AIF, gjelder dersom fondet er tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer.
Kravene til fasiliteter i de to bestemmelsene er i hovedsak sammenfallende. Nr. 1 i begge bestemmelser pålegger å sikre at UCITS- og AIFM-forvaltere stiller til rådighet ordninger/fasiliteter for å utføre en rekke oppgaver. Disse oppgavene omfatter blant annet behandling av tegnings-, gjenkjøps-, og innløsningsordre og andre utbetalinger til andelseiere, å gi investorer opplysninger om hvordan slike ordre utføres og betales, samt å lette håndteringen av og tilgjengeliggjøre opplysninger og dokumenter. Slike fasiliteter skal også kunne fungere som kontaktpunkt for kommunikasjon med kompetent myndighet. Etter nr. 2 kan det ikke kreves fysisk tilstedeværelse i vertsstaten.
Etter nr. 3 skal disse fasilitetene også stilles elektronisk til rådighet av UCITS-et, AIF-forvalteren, eller tredjeparten som er ansvarlig for oppgavene. De skal være tilgjengelige på språk som enten er offisielt eller godkjent av kompetent myndighet der fondet markedsføres.
Den nye bestemmelsen i AIFM-direktivet kommer ikke til anvendelse for ELTIF-er fordi det i ELTIF-forordningen (forordning (EU) 2015/760) er inntatt særskilte regler om dette.
3.3.5 Meldinger om og endring av meldinger om grensekryssende markedsføring
UCITS-direktivet artikkel 93 nr. 1 og nr. 8 endres gjennom endringsdirektivet artikkel 1 femte ledd. I artikkel 93 nr. 1 legges det til et nytt ledd om at meldinger skal inneholde nærmere opplysninger som er nødvendige for fakturering eller meddelelser samt opplysninger om fasilitetene omtalt i artikkel 92 nr. 1. Etter artikkel 93 nr. 8 skal kompetente myndigheter i både hjemstat og vertsstat få skriftlig melding minst én måned før endringer i opplysningene som omtalt i nr. 1 eller endringer om aksjeklasser.
AIFM-direktivet endres ved at det tilføyes nye bokstaver i og j i vedlegg IV som det vises til i artikkel 32, jf. endringsdirektivet artikkel 2 åttende ledd. Meldingene skal, på tilsvarende vis som etter endringen av UCITS-direktivet, omfatte opplysninger som er nødvendige for fakturering av meddelelser fra kompetente myndigheter i vertsstaten om eventuelle gebyrer eller avgifter samt opplysninger om fasilitetene som omtalt i artikkel 43a.
Det inntas også endringer i begge direktivene for meldinger om endringer i tidligere innsendt dokumentasjon. Etter endringsdirektivet artikkel 1 femte ledd bokstav b skal det legges til ny nr. 8 i UCITS-direktivet artikkel 93. Meldinger om endringer skal etter denne både sendes til kompetent myndighet i fondets hjemstat og der fondet markedsføres. Slik melding skal sendes minst én måned før endringene iverksettes. Etter endringsdirektivet artikkel 2 tredje ledd skal kompetente myndigheter i forvalterens hjemstat etter AIFM-direktivet artikkel 32 nr. 7 siste ledd underrette kompetent myndighet i forvalterens vertsstat om endringene innen en måned.
Etter endringsdirektivet artikkel 1 femte ledd bokstav b endres UCITS-direktivet artikkel 93 nr. 8. Dersom opplysningene om fondets planlagte markedsføring i en annen EØS-stat tilsier at UCITS-et ikke vil overholde direktivet, skal kompetent myndighet i hjemstaten informere UCITS-et om dette senest innen 15 virkedager etter at de har mottatt opplysninger etter artikkel 93 nr. 8 første ledd, jf. annet ledd. Kompetent myndighets plikt til å informere om manglende overholdelse av direktivet gjelder på samme måte overfor AIF-forvaltere som har inngitt melding om grensekryssende markedsføring, jf. endringsdirektivet artikkel 2 tredje ledd som gjør endringer i AIFM-direktivet artikkel 32 nr. 7.
Endringsdirektivet pålegger samtidig kompetente myndigheter i hjemstaten å treffe alle hensiktsmessige tiltak som ellers følger av de respektive direktivene, jf. UCITS-direktivet artikkel 93 nr. 8 tredje ledd og AIFM-direktivet artikkel 32 nr. 7 annet ledd. I slike tilfeller skal også kompetent myndighet i vertsstatene informeres om tiltakene som er truffet.
3.3.6 Endringsmeldinger om grensekryssende forvaltning
Etter endringsdirektivet artikkel 2 femte ledd erstattes annet og tredje ledd i AIMF-direktivet artikkel 33 nr. 6. Det innføres nye plikter og frister for tilsynsmyndigheten i forvalterens hjemstat. Dersom en endring medfører at forvalteren ikke lenger etterlever direktivet, skal tilsynsmyndighetene innen 15 virkedager varsle forvalteren om at endringen ikke kan gjennomføres. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal hjemstatsmyndigheten iverksette nødvendige tiltak i tråd med AIFM-direktivet artikkel 46 og uten unødig opphold informere kompetent myndighet i vertstaten.
3.3.7 Endringsmeldinger om filialetablering for forvaltningsselskaper
Reglene om endringsmeldinger og oppfølging fra hjemstatsmyndigheten knyttet til filialer av forvaltningsselskap etablert i en annen EØS-stat, utvides noe ved at det tas inn to nye ledd i UCITS-direktivet artikkel 17 nr. 8, jf. endringsdirektivet artikkel 1 nr. 1.
Dersom meldingene medfører at kravene i direktivet ikke vil være oppfylt, skal hjemstatens myndighet etter de nye bestemmelsene informere forvaltningsselskapet innen 15 virkedager om at endringene ikke kan iverksettes. Kompetent myndighet i filialens vertsstat skal også informeres. Dersom endringene likevel gjennomføres, skal hjemstatsmyndigheten treffe alle nødvendige tiltak i tråd med UCITS-direktivet artikkel 98, og uten ugrunnet opphold informere vertsstaten om iverksatte tiltak.
3.3.8 Opphør av grensekryssende markedsføring
I endringsdirektivet artikkel 1 sjette ledd inntas det en ny artikkel 93a i UCITS-direktivet om opphør av grensekryssende markedsføring av fond. Tilsvarende tas inn i AIFM-direktivet i ny artikkel 32a, jf. endringsdirektivet artikkel 2 fjerde ledd. Etter bestemmelsene skal UCITS- eller AIF-forvalter kunne avvikle markedsføringen dersom vilkårene for dette er oppfylt.
For at markedsføring skal kunne opphøre, må nærmere bestemte vilkår om tilbud og varsling være oppfylt. Opplysninger om dette må etter bestemmelsens nr. 2 sendes til forvalterens kompetente myndighet.
Krav til handling og rapportering følger av bestemmelsens nr. 1. Det skal tilbys gebyrfri innløsning eller gjenkjøp. Tilbudet skal rettes individuelt til alle investorer, enten direkte eller gjennom en formidler, og skal være tilgjengelig i minst 30 virkedager. Det planlagte opphøret av markedsføring skal være offentliggjort gjennom et offentlig tilgjengelig medium som er vanlig ved markedsføring og egnet for investorene. Alle avtaler med tredjeparter skal endres eller opphører fra datoen for melding til kompetent myndighet om opphør for å hindre nye eller ytterligere tilbud eller plasseringer. Fra denne datoen skal det ikke gis nye eller ytterligere tilbud om andeler i fondet i den aktuelle medlemsstaten. Kravet om gebyrfri innløsning eller gjenkjøp av andeler gjelder ikke for ELTIF eller lukkede alternative investeringsfond, jf. ny artikkel 32a nr. 1 bokstav a.
Tilsvarende krav til handling og rapportering innføres for UCITS, jf. ny artikkel 93a nr. 1 og 2. Det presiseres også at opplysningene skal gis på et språk som er offisielt eller godkjent i medlemsstaten til den kompetente myndigheten det sendes melding til.
Forvalteren skal gi investorene som fortsatt har andeler i det alternative investeringsfondet, samt kompetente myndigheter i forvalterens hjemstat, de opplysninger som kreves etter AIFM-direktivet artikkel 22 og 23. Medlemsstatene skal tillate bruk av alle typer elektronisk kommunikasjon. UCITS har også plikt til å gi opplysninger til de gjenværende investorene etter artikkel 93a nr. 4 med videre henvisninger. I den forbindelse skal alle typer elektronisk kommunikasjon tillates, forutsatt at kravene om språk er oppfylt, jf. artikkelens nr. 7.
Det innføres fremtidige markedsføringsbegrensninger for alternative investeringsfond som avregistreres fra grensekryssende markedsføring. Fra datoen for melding om opphør skal også forvalteren i minst 36 måneder avstå fra å drive sonderende markedsføring av andeler i fondet som omhandlet i meldingen om opphør eller lignende investeringsstrategier og -ideer.
Kompetent myndighet til en UCITS- eller AIF-forvalter skal kontrollere at melding om opphør av markedsføringer er fullstendig, jf. endringsdirektivet artikkel 1 sjette ledd jf. UCITS-direktivet artikkel 93 a nr. 3 første punktum og endringsdirektivet artikkel 2 fjerde ledd jf. AIFM-direktivet artikkel 32a nr. 3 første punktum. Videre skal kompetent myndighet innen 15 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt, videresende den aktuelle meldingen til kompetent myndighet som angitt i bestemmelsenes nr. 2 og til ESMA. UCITS-en og AIF-forvalteren skal straks underrettes om dette. Etter nr. 5 i de to nye bestemmelsene skal kompetent myndighet i hjemstaten også oversende opplysninger om endringer i dokumenter og opplysninger.
3.3.9 Gebyrer
Endringsforordningen regulerer i artikkel 9 tilsynsmyndighetenes adgang til å ilegge behandlingsgebyrer knyttet til arbeidet med å følge opp grensekryssende markedsføring av fond, og fastsetter noen utgangspunkter for gebyrfastsettelsen. Dersom kompetente myndigheter pålegger gebyrer og avgifter i denne forbindelse, må gebyrene og avgiftene ikke overstige de samlede kostnadene knyttet til utøvelsen av disse funksjonene. Gebyrene skal i så fall sendes som faktura, individuell betalingsandmodning eller betalingsanvisning som klart angir betalingsmiddel og forfallsdato. Etter artikkel 10 skal kompetent myndighet offentliggjøre opplysninger om dette på sine nettsider.
Kompetente myndigheter skal informere ESMA om hyperlenken og eventuelle endringer i informasjonen om regelverk og avgifter, jf. endringsforordningen artikkel 5 nr. 2 og artikkel 10 nr. 2.
3.4 Finanstilsynets høringsnotat
3.4.1 Gjennomføring av endringsforordningen
Finanstilsynet viser til at forordningen vil måtte inntas i norsk rett som sådan gjennom inkorporasjon. Dette vil føre til at pliktene som retter seg mot myndighetene, samt bestemmelsene om markedssondering for EuVECA/EuSEF, også inntas.
Finanstilsynet foreslår at forordningen gjennomføres ved inkorporasjon i AIF-loven og tas inn som lov både i AIF-loven og verdipapirfondloven.
Ved at forordningen inntas i verdipapirfondloven og AIF-loven, vil det som Finanstilsynet ser det, innebære at de tilsynsmessige virkemidlene i disse lovene, i tillegg til finanstilsynslovens virkemidler, kommer til anvendelse.
3.4.2 Markedsføringsmateriell og overtredelsesgebyr
I sin omtale av EØS-retten viser Finanstilsynet til at kravene til markedsføringsmateriell i artikkel 4 er relativt overordnede. Det viser til at krav om at dokumentasjonen skal inneholde informasjon om at forvalteren vil kunne avvikle markedsføringen i landet fondet markedsføres i, har sammenheng med endringsdirektivets innføring av nye detaljerte forpliktelser for forvalter ved opphør av grensekryssende markedsføring. Finanstilsynet viser også til at artikkel 4 erstatter artikkel 77 i UCITS-direktivet. Finanstilsynet viser til at fordi artikkel 77 ikke er inntatt etter sin ordlyd i verdipapirfondloven, er det ikke behov for endringer.
I forbindelse med at forordningen krever at overtredelse av artikkel 4 skal kunne sanksjoneres, foreslår Finanstilsynet at det vises til denne bestemmelsen i verdipapirfondlovens og AIF-lovens bestemmelser om overtredelsesgebyr.
I forbindelse med at endringsforordningen åpner for at kompetent myndighet kan innføre krav om forhåndskontroll av markedsføringskommunikasjonen knyttet til UCITS-fond, samt EuSEF og EuVECA-fond, viser Finanstilsynet til at det har vurdert spørsmålet, men at det ikke går inn for at det skal fastsettes regler om dette på nåværende tidspunkt.
Finanstilsynet viser til at informasjonen nasjonale myndigheter pålegges å legge ut på sine nettsider, ikke er begrenset til å gjelde krav som forvaltes av nasjonale finanstilsynsmyndigheter, men også andre krav av relevans for markedsføring av fond.
3.4.3 Markedssonderinger
Finanstilsynet foreslår at endringsforordningens bestemmelser til AIFM-direktivet om markedssonderinger gjennomføres i AIF-loven. Finanstilsynet viser til at endringsforordningens bestemmelser om markedssonderinger for EuVECA- og EuSEF-forordningene vil gjennomføres ved at endringsforordningen tas inn i norsk rett i sin helhet gjennom henvisning.
Finanstilsynet viser til at bestemmelser om markedssondering vil legge til rette for at forvaltere skal kunne teste interessen for et fond uten å komme i konflikt med markedsføringsreglene. Fordi en regulering vil klargjøre hvilke aktiviteter som kan gjennomføres før et fond er meldt til markedsføring, vil dette medføre oppklaring av noe uklarhet på området.
Finanstilsynet peker samtidig på at det innføres nye plikter for og krav til forvalterne på et område som til nå ikke har vært regulert. For Finanstilsynets del innebærer dette nye oppgaver i form av behandling av meldinger om markedssondering og tilsyn med at de nye kravene etterleves.
I forbindelse med hvem reglene om markedssonderinger kommer til anvendelse for, uttaler Finanstilsynet at endringsdirektivet kun innfører regler om markedssondering for AIF-forvaltere med konsesjon der interessen testes ut overfor profesjonelle investorer. Finanstilsynet uttaler videre at det etter deres syn innebærer at AIF-forvaltere med konsesjon ikke vil ha adgang til å teste ut interessen for et alternativt investeringsfond mot ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynet mener at dette er hensiktsmessig ettersom AIF-forvaltere ikke kan markedsføre alternative investeringsfond overfor ikke-profesjonelle investorer uten særskilt markedsføringstillatelse etter AIF-loven § 7-1. Finanstilsynet anser også at forvalter av nasjonale verdipapirfond, som regulert av verdipapirfondloven, heller ikke vil kunne sondere interessen for nasjonale verdipapirfond overfor ikke-profesjonelle investorer.
Forvaltere av EuSEF- og EuVECA-fond vil kunne drive markedssondering overfor potensielle investorer generelt. Finanstilsynet antar at dette henger sammen med at dette er spesifikke fondstyper som etter forordningen kan markedsføres mot en noe utvidet krets av investorer etter et notifikasjonssystem.
Finanstilsynet legger til grunn at registrerte AIF-forvaltere som ikke forvalter EuSEF- og EuVECA-fond, ikke vil kunne drive sonderende markedsføring i andre EØS-land, med mindre det gis adgang for dette etter nasjonale regler i disse landene. Finanstilsynet legger til grunn at gjeldende rammer for registrerte AIF-forvaltere innebærer at disse ikke vil kunne teste interessen overfor norske ikke-profesjonelle investorer med mindre dette skjer i medhold av de nye reglene i forordningene om EuVECA og EuSEF. Finanstilsynet anser ikke at de nye reglene vil begrense registrerte AIF-forvalteres adgang til å sondere interessen fra norske profesjonelle investorer.
Finanstilsynet peker på at endringsdirektivet forutsetter at nasjonal lovgivning som gjennomfører direktivets bestemmelser, ikke skal være til ulempe for AIF-forvaltere i EØS sammenlignet med forvaltere i tredjeland. Finanstilsynet viser til at de nye bestemmelsene pålegger AIF-forvalterne plikter. Finanstilsynet mener at disse kravene ikke vil kunne gjøres gjeldende for forvaltere som må ha tillatelse til å markedsføre fondet til profesjonelle investorer i Norge etter AIF-loven §§ 6-4 og 6-5.
Finanstilsynet viser til at endringsforordningen inntar, med noen tilpasninger, tilsvarende regulering om markedssonderinger i forordningene om EuVECA og EuSEF som er tatt inn i endringsdirektivet.
3.4.4 Fasiliteter/ordninger
Finanstilsynet viser til at UCITS-direktivet artikkel 92, som endres gjennom endringsdirektivet, er gjennomført i verdipapirfondloven § 9-3, hovedsakelig i tredje ledd. Finanstilsynet legger til grunn at det vil være tilstrekkelig å presisere de krav til fasiliteter/ordninger som vil gjelde ved markedsføring av utenlandske UCITS i Norge. Finanstilsynet foreslår å ta inn kravene som følger av ny artikkel 92, i verdipapirfondloven § 9-3, men viser til at de nye bestemmelsene alternativt kan inntas, helt eller delvis, i verdipapirfondforskriften med hjemmel i verdipapirfondloven § 9-5. Verdipapirfondloven § 12-3 første ledd om tilsyn må oppdateres som følge av endringene.
Fordi det er åpnet for at alternative investeringsfond kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i Norge, må artikkel 43a i AIFM-direktivet om fasiliteter som skal være tilgjengelige for ikke-profesjonelle investorer, gjennomføres. Finanstilsynet har vurdert om bestemmelsen skal gjennomføres generelt, eller bare i forbindelse med grensekryssende markedsføring og distribusjon. Finanstilsynet anser det som hensiktsmessig at bestemmelsen gjennomføres slik at kravene vil gjelde for samtlige alternative investeringsfond som tillates markedsført til ikke-profesjonelle investorer etter AIF-loven § 7-1. Dette vil etter Finanstilsynets syn hindre at det blir uklart hvilke minimumskrav som gjelder.
Finanstilsynet har også drøftet om kravene i artikkel 43a skal komme til anvendelse ved markedsføring av EuSEF- og EuVECA-fond når disse markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynet peker på at de ikke kan se at endringsdirektivet eller forordningene som regulerer EuVECA/EuSEF, tar stilling til dette, og har bedt om innspill fra høringsinstansene.
Finanstilsynet viser til at ordningene/fasilitetene både etter UCITS- og AIFM-direktivet skal tilbys på medlemsstatens språk eller et språk medlemsstaten godkjenner. Finanstilsynet har lagt til grunn at dette kravet kun gjelder ved utførelsen av oppgavene, og ikke griper inn i eksisterende språk-krav.
Når det gjelder kravet om at fasilitetene/ordningene skal fungere som kontaktpunkt for nasjonale tilsynsmyndigheter, viser Finanstilsynet til at det er tilstrekkelig å vise til kontaktinformasjon til det aktuelle foretaket.
Finanstilsynet foreslår en ny bestemmelse i AIF-lovens kapittel 7 som gjennomfører kravene til fasiliteter/ordninger som må tilbys ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynet foreslår også at det tas inn en bestemmelse i verdipapirfondloven § 9-4 som gjennomfører kravene for nasjonale fond. Finanstilsynet viser til, på samme måte som over, at et alternativ er å gjennomføre kravene helt eller delvis i verdipapirfondforskriften og AIF-forskriften, med hjemmel i henholdsvis i verdipapirfondloven § 9-5 og AIF-loven § 7-1.
3.4.5 Meldinger om og endring av meldinger om grensekryssende markedsføring
Finanstilsynet viser til at endringene som angår meldinger om grensekryssende markedsføring av fond i UCITS-direktivet artikkel 93 første ledd og AIFM-direktivet annex IV, i noen grad utvider hvilken informasjon som skal fremlegges ved meldinger om grensekryssende markedsføring av henholdsvis UCITS- og alternative investeringsfond i andre land enn hjemstaten.
Finanstilsynet foreslås at endringene skal reflekteres i henholdsvis verdipapirfondloven § 9-2 første ledd og AIF-loven § 6-2 første ledd.
Forordningene om EuVECA/EuSEF var ikke gjennomført da notatet fra Finanstilsynet var på høring. Finanstilsynet bemerker at disse forordningene åpner for grensekryssende markedsføring etter notifikasjonssystemet i AIFM-direktivet også overfor ikke-profesjonelle investorer.
Finanstilsynet viser til ny artikkel 93 nr. 8 i UCITS-direktivet og artikkel 32 nr. 7 i AIFM-direktivet om endringer i tidligere innsendte meldinger om grensekryssende markedsføring. Finanstilsynet foreslår at de nye bestemmelsene om endringer i tidligere innsendte meldinger om markedsføring av fond, gjennomføres i henholdsvis verdipapirfondloven § 9-2 fjerde ledd og AIF-loven § 6-2 tredje ledd. Finanstilsynet viser til at det er nødvendig med oppdatering av bestemmelsene fordi prosedyrene for behandling av meldinger om endringer knyttet til grensekryssende markedsføring blir mer omfattende og innfører kortere frister for Finanstilsynets behandling.
3.4.6 Endringsmeldinger om grensekryssende forvaltning
Finanstilsynet viser til at endringene om endringsmeldinger ved grensekryssende forvaltning medfører at det må innføres en frist på 15 virkedager for Finanstilsynet til å varsle forvalter om at endring som vil medføre regelverksbrudd, ikke kan gjennomføres. Det må også innføres en plikt for Finanstilsynet til å melde om regelbrudd og iverksettelse av nødvendige tiltak til verststaten.
Finanstilsynet viser til at det vil måtte forholde seg til fristene ved behandlingene av denne typen saker, men at endringene utover dette anses å få mindre betydning.
3.4.7 Endringsmeldinger om filialetablering for forvaltningsselskaper
Finanstilsynet har pekt på at bestemmelsene om endringsmeldinger om filialetablering for forvaltningsselskaper inngår i endringsdirektivets generelle retning om å utvide prosedyrene knyttet til tilsynsmyndighetenes oppfølging av meldinger om grensekryssende virksomhet og å innføre kortere frister. Finanstilsynet foreslår at de nye bestemmelsene tas inn i verdipapirfondloven § 3-2 femte ledd.
3.4.8 Opphør av grensekryssende markedsføring
Finanstilsynet viser til at bestemmelsene i UCITS- og AIFM-direktivet er nye, og at det derfor kreves endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven.
Finanstilsynet mener at regler om opphør av markedsføring vil klargjøre rettstilstanden på området. Etter Finanstilsynets syn vil det også styrke investorbeskyttelsen ved avregistrering av fond for markedsføring i investorens hjemstat, blant annet ved at andelseierne kan kreve vederlagsfri innløsning, og at forvalteres plikter overfor gjenværende andelseiere etter at fondet er avregistrert for markedsføring, presiseres.
Finanstilsynet viser også til at reglene vil innebære merarbeid for tilsynet som kompetent myndighet. Finanstilsynet skal vurdere om melding om avregistrering er fullstendig, og deretter videreformidle relevant informasjon til nasjonale myndigheter i de stater der det aktuelle fondet markedsføres, innen 15 virkedager etter mottak av meldingen. Dette gjelder både meldinger sendt vedrørende UCITS etablert i Norge, samt fra norske forvaltere av alternative investeringsfond.
Finanstilsynet viser til at direktivet innfører et regime for meldinger av endringer i fondsdokumentasjon etter at forvalter har avviklet markedsføringen i en stat. Finanstilsynet vil i slike tilfeller måtte informere tilsynsmyndighetene i de statene hvor fondet tidligere har vært markedsført, om slike endringer.
Etter gjeldende rett skal Finanstilsynet få melding om vesentlige endringer i tidligere meldte opplysninger, og deretter informere forvalterens hjemstatsmyndighet. Etter de nye bestemmelsene skal både investorer og forvalterens hjemstatsmyndighet motta den informasjonen som kreves.
Finanstilsynet viser til at plikten for kompetent myndighet i en forvalters hjemstat etter artikkel 32a femte ledd til å videreformidle informasjon er noe videre formulert enn den rapporteringsplikten forvalteren har til kompetent myndighet i hjemstaten etter artikkel 32a fjerde ledd. Finanstilsynet har lagt til grunn at det kun er informasjon forvalteren er pålagt å rapportere til Finanstilsynet, som skal videresendes tidligere vertsstater.
Finanstilsynet viser videre til at det er noe uklart om rapportering til tidligere vertsstater kun skal skje i forbindelse med opphør av markedsføringen eller også gjelde fremover i tid. Finanstilsynet legger uansett til grunn at det ikke vil være aktuelt å informere andre tilsynsmyndigheter om endringer når det ikke lenger er andelseiere i det avregistrerte fondet.
Finanstilsynet legger til grunn at rekkevidden av disse pliktene vil finne sin løsning i praksis.
Finanstilsynet foreslår at ny artikkel 93a i UCITS-direktivet og ny artikkel 32a i AIFM-direktivet gjennomføres i henholdsvis verdipapirfondloven og AIF-loven. Finanstilsynet mener at bestemmelsen i AIF-loven bør inkludere mulighet til å treffe tiltak for å beskytte investorer i Norge ved brudd på bestemmelsen, og viser til at tilsvarende gjelder for verdipapirfondloven. Finanstilsynet viser også til at det er behov for konsekvensjusteringer i forbindelse med fastsettelse av den nye bestemmelsen.
3.4.9 Gebyrer
Når det gjelder gebyrer, viser Finanstilsynet til at det er vanlig blant tilsynsmyndighetene i Europa å ha gebyrer for behandling av saker om grensekryssende markedsføring av fond. Finanstilsynet viser til at de tidligere har foreslått for departementet at det bør åpnes for å kunne innføre gebyrer innenfor enkelte tilsynsområder, herunder behandling av meldinger om grensekryssende markedsføring av fond til Norge. Et høringsnotat om ileggelse av gebyrer (Forslag til endringer i Finanstilsynets utlikning av utgifter) er til behandling i departementet.
3.5 Høringsinstansenes syn
I høringen er det kommet inn ett høringssvar med merknader.
Advokatfirmaet Schjødt AS gir uttrykk for at Finanstilsynets tolkning om at reglene om markedssondering bare retter seg mot forvaltere med konsesjon og forvaltere av EuSEF/EuVECA-fond, utgjør en innstramming av gjeldende rett, som i så fall bør være gjenstand for en egen høring.
Advokatfirmaet Schjødt redegjør for sitt syn for virkeområdet til reglene om markedssonderinger. Advokatfirmaet viser til at AIFM-direktivet og endringsdirektivet kun regulerer markedsføring og sonderende markedsføring av alternative investeringsfond overfor profesjonelle investorer. Dette innebærer etter deres syn samtidig at markedsføring og markedssondering av alternative investeringsfond overfor ikke-profesjonelle investorer er opp til den enkelte EØS-jurisdiksjon å regulere nasjonalt. Reguleringen av markedssondering overfor profesjonelle investorer utgjør etter Advokatfirmaet Schjødts syn en rett for forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse. Fordi sonderende markedsføring ikke er regulert overfor registrerte AIF-forvaltere, vil dette være opp til nasjonal rett å bestemme.
Advokatfirmaet Schjødt viser til at det er vanlig praksis å sende ut overordnet informasjon om ulike fond og produkter til et bredt spekter av kunder og potensielle investorer uten at dette utgjør markedsføring. Det viser også til at mange aktører har et behov for å kunne undersøke om det er etterspørsel etter en investeringsstrategi før man har tillatelse til å drive markedsføring. Firmaet viser til at det er en velbegrunnet og velfungerende praksis samtidig som markedet beskyttes gjennom reglene om markedsføring i AIF-lovens kapittel 7.
3.6 Departementets vurdering
3.6.1 Innledning
Etter departementets vurdering er det ønskelig å gjennomføre de to endringsrettsaktene i norsk rett. Departementet viser til at det er tale om endringer i regelverk som allerede er gjennomført. Disse endringene har som formål å fjerne hindre for grensekryssende markedsføring og distribusjon av UCITS- og alternative investeringsfond, klargjøre rettigheter og plikter på til nå uregulerte områder, samordne regelverk for UCITS- og AIF-området samt fortsatt sikre investorbeskyttelsen. Departementet viser til at dette i hovedsak vil føre til forenklinger for bransjen og styrke eksisterende regelverk.
Departementet viser også til at det er en høy grad av europeisk integrasjon på finansmarkedsområdet, og departementet har gjennomgående lagt vekt på helhetlig og konsekvent gjennomføring av rettsakter på fondsområdet. Det er derfor uheldig om det gjelder et annet regelverk i Norge enn på det indre markedet. Ulikt regelverk kan også påføre markedsaktører i Norge som driver grensekryssende virksomhet, unødvendige kostnader. Om Finanstilsynet for eksempel skal forholde seg til andre frister enn øvrige kompetente myndigheter i EU, vil være uheldig.
I det videre vil departementet kommentere gjennomføringen av forpliktelsene i norsk rett og hvilke hensyn som gjør seg særlig gjeldende. Når det gjelder rettsaktenes nærmere innhold, viser departementet til omtalen ovenfor.
3.6.2 Gjennomføring av endringsforordning (EU) 2019/1156
Departementet mener at endringsforordning (EU) 2019/1156 bør gjennomføres med henvisning til rettsakten, slik som er vanlig på finansmarkedsområdet. Finansdepartementet viser til at forordningen kommer til anvendelse for UCITS-forvaltere og AIF-forvaltere, herunder forvaltere av EuVECA og EuSEF.
Departementet mener at forordningen bør gjennomføres i AIF-loven, og viser til at forordningen endrer forordningene om EuVECA og EUSEF, som er gjennomført i AIF-loven. Departementet mener samtidig at det bør presiseres i verdipapirfondloven at forordningen kommer til anvendelse for UCITS. Departementet viser til at en tilsvarende løsning ble valgt i Prop. 155 LS (2020–2021) i forbindelse med gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen (forordning (EU) 2017/1131) for gjennomføring i verdipapirfondloven med henvisning til dette i AIF-loven (bestemmelsene avventer ikrafttredelse til forordningen trer i kraft i EØS).
Bestemmelsene for gjennomføring av de øvrige forordningene i AIF-loven kapittel 1a åpner for at senere, mindre endringer i forordningene, som etter sin natur ville vært gjennomført ved forskrift i norsk rett, kan gjennomføres i forskrifts form. Departementet viser til tidligere vurderinger i Prop. 155 LS (2020–2021) punkt 3.5 og Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 3.2. Departementet foreslår en tilsvarende mulighet ved gjennomføringen av forordningen.
Finanstilsynet har foreslått at gjennomføring av forordningen skal tas inn i verdipapirfondloven kapittel 13 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Departementet mener det er mest oversiktlig å ta inn en bestemmelse om forordningen i lovens kapittel 1. Departementet viser særlig til at det er tale om bestemmelser som pålegger plikter som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr, og at tilgjengelighetshensyn tilsier at den plasseres tidlig i loven. Departementet viser til at pengemarkedsfondsforordningen også er gjennomført i kapittel 1.
I sitt høringsnotat viser Finanstilsynet til at pliktene det pålegges gjennom forordningen, herunder om rapporteringer og publiseringer, vil komme til anvendelse når forordningen gjennomføres i norsk rett. Departementet viser til omtalen over av hvilke plikter Finanstilsynet pålegges gjennom forordningen.
Departementet foreslår at gjennomføringsbestemmelsen tas inn i AIF-lovens kapittel 1a om gjennomføring av internasjonale forpliktelser i ny § 1a-5, og at henvisning til dette tas inn i verdipapirfondloven § 1-8.
3.6.3 Markedsføringsmateriell og overtredelsesgebyr
Departementet viser til at endringsforordningen artikkel 4 inneholder krav til markedsføringsmateriell og retter seg mot AIF-forvaltere, EuVECA-forvaltere, EuSEF-forvaltere i tillegg til forvaltningsselskap for UCITS. Punkt 2 i fortalen til endringsforordningen utdyper bakgrunnen for bestemmelsen. Det vises til at formålet er å bedre investorbeskyttelsen og fastsette ensartede regler for å sikre like konkurransevilkår for AIF-er og UCITS-er.
Departementet viser til drøftelsen over om at forordningen foreslås gjennomført i sin helhet gjennom henvisning i AIF-loven, og viser til dette i verdipapirfondloven.
Departementet viser til Finanstilsynets vurdering av dets kompetanse til å føre tilsyn med og fastsette reaksjoner ved overtredelse av AIF-loven og verdipapirfondloven etter disse lovene samt finanstilsynsloven. Departementet er enig i at overtredelse av bestemmelsen skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Departementet viser til forslag om endringer i verdipapirfondloven § 11-6 og AIF-loven 9-6.
Departementet påpeker at det på bakgrunn av Høyesteretts dom 15. april 2021 (HR-2021-797-A) har oppstått spørsmål om muligheten til å opprettholde bestemmelser om foretakssanksjon på objektivt grunnlag. Departement foreslår ikke lovendring på dette punktet nå, og viser til departementets brev til Stortinget i forbindelse med behandling av Prop. 155 LS (2020–2021) vedlagt Innst. 554 L (2020–2021) om at departementet avventer oppfølging av advokat Høiviks utredning.
Når det gjelder forhåndskontroll av markedsføring, som det åpnes for i endringsforordningen artikkel 7, viser departementet til Finanstilsynets vurdering av at det ikke er ønskelig å innføre regler om dette på nåværende tidspunkt.
3.6.4 Markedssonderinger
Departementet mener at det bør innføres regler om markedssonderinger. Departementet viser til at det vil klargjøre rettstilstanden på området og vil sikre at aktivitet som ikke omfattes av definisjonen av markedsføring, er underlagt krav som sikrer investorbeskyttelse.
Det har oppstått spørsmål om hvor vidtrekkende adgangen til å drive markedssondering er og bør være. Departementet viser videre til at markedssondering ikke har vært regulert i AIF-loven. Fordi det nå innføres regler om dette for forvaltere med tillatelse overfor potensielle profesjonelle investorer, mener departementet at det samtidig bør tas stilling til slik aktivitet overfor ikke-profesjonelle investorer og for registrerte forvaltere.
Departementet viser først til at det er opp til nasjonal rett å innføre eventuelle bestemmelser om dette. Endringsdirektivet artikkel 2 annet ledd som inntar ny artikkel 30a i AIMF-direktivet, omtaler kun markedssonderinger overfor potensielle profesjonelle investorer fra AIF-forvaltere som har tillatelse. Etter departementets syn er bestemmelsen formulert som en forpliktelse overfor medlemsstatene til å sikre at AIF-forvaltere med tillatelse skal kunne drive markedssondering i EØS overfor profesjonelle investorer, såfremt den er i samsvar med vilkårene for dette. Direktivet omtaler ikke adgangen til å drive markedssondering overfor potensielle ikke-profesjonelle investorer eller adgangen for registrerte AIF-forvaltere til å bedrive slik aktivitet.
Departementet drøfter først om forvaltere med tillatelse skal kunne markedssondere overfor potensielle ikke-profesjonelle investorer.
Direktivet regulerer, i likhet med markedssonderinger, ikke markedsføring til ikke-profesjonelle. I Prop. 77 L (2013–2014) ble regler om markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder vurdert. Stortinget ga tilslutning til at Norge innførte regler om dette, som samtidig styrket investorvernet for denne gruppen. Departementet mener det er naturlig å vurdere om dette nasjonale handlingsrommet nå også bør benyttes for å innføre regler om markedssonderinger.
Departementet viser til at markedssondering, for å ha noen verdi for AIF-forvalterne, forutsetter at de som forvalteren henvender seg til, har tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å kunne gjøre selvstendige vurderinger av produktet eller investeringsstrategien som sonderes. Som departementet uttalte i vurderingen av om AIF-er skal kunne markedsføres til ikke-profesjonelle (Prop. 77 L (2013–2014) punkt 14.6.1, kan det «ikke forventes at forbrukere og andre ikke-profesjonelle investorer har samme kapasitet og evne til å vurdere ulike alternative finansielle investeringer som profesjonelle investorer». På denne bakgrunn ble det gjennomført flere bestemmelser som skal sikre beskyttelsen til denne gruppen av investorer. Dette kan, etter departementets syn, medføre at markedssondering overfor ikke-profesjonelle investorer vil ha begrenset nytteverdi for forvaltere. Advokatfirmaet Schjødt AS peker samtidig på at det er ønskelig med regler om markedssondering også overfor potensielle ikke-profesjonelle investorer. Departementet er usikker på om det er behov for en slik adgang, men kan likevel ikke utelukke at noen forvaltere vil kunne ha nytte av muligheten til slik sondering.
Departementet viser til at hensynet til beskyttelsen av ikke-profesjonelle investorer i AIF-loven står helt sentralt, og at det verken er ønskelig eller meningen å åpne for at denne beskyttelsen svekkes. Departementet viser til at det ikke er tale om å lempe på kravene til markedsføring, og at det eksempelvis fortsatt vil måtte innhentes særskilt markedsføringstillatelse etter AIF-loven § 7-1 og at det må foretas en egnethetsvurdering.
Departementet har begrenset informasjon om hvilken praksis som har utviklet seg for markedssonderinger og i hvilken grad dette benyttes av forvaltere i dag. Fordi dette ikke har vært regulert i AIF-loven, har Finanstilsynet, utover å sikre at det ikke drives markedsføring i strid med bestemmelsene i lovens kapittel 7, heller ikke ført tilsyn med slik aktivitet.
Departementet mener på nåværende tidspunkt at det kan være uforholdsmessig å innskrenke adgangen til å drive markedssondering overfor ikke-profesjonelle investorer for forvaltere med tillatelse. Departementet har derfor under sterk tvil kommet til at det bør innføres bestemmelser som presiserer at det skal kunne drives markedssondering overfor ikke-profesjonelle. Departementet understreker at dette kan endre seg dersom det viser seg at det blir grunn til å frykte at investorbeskyttelsen til ikke-profesjonelle investorer svekkes.
Departementet viser til at vilkårene for slik markedssondering vil måtte gjelde ved sondering overfor ikke-profesjonelle. Departementet legger til grunn at det i tillegg bare vil kunne drives markedssondering overfor ikke-profesjonelle dersom fondet er ment å skulle kunne markedsføres overfor slike investorer. Det er altså en forutsetning for markedssondering at fondet, dersom det senere vil markedsføres, skal gjøre dette i samsvar med reglene i AIF-loven kapittel 7. Ettersom markedssondering overfor denne gruppen ikke er omfattet av direktivet, vil det ikke være anledning til å notifisere om slik aktivitet grensekryssende via meldingssystemet.
Når det gjelder registrerte forvalteres adgang til å drive markedssondering, mener departementet at det ikke er grunn til å lovfeste bestemmelser om dette. Departementet viser til at slike forvaltere, med mindre de er omfattet av EuVECA- og EusEF-forordningene, bare er omfattet av lovens § 1-4 og kapittel 9. Departementet legger derfor til grunn at rettstilstanden for disse forvalterne videreføres. Departementet er enig med Finanstilsynet i at gjeldende rammer for registrerte AIF-forvaltere innebærer at disse ikke vil kunne foreta markedssonderinger overfor norske ikke-profesjonelle investorer med mindre dette skjer i medhold av de nye reglene i forordningene om EuVECA og EuSEF.
Når det gjelder nasjonale fond regulert av verdipapirfondloven, viser departementet til at forvaltningsselskapene til slike fond også vil ha konsesjon som, eller være registrert som, AIF-forvalter. Departementet antar, i tråd med redegjørelsen over, at forvaltningsselskaper som også har konsesjon til å være AIF-forvalter, vil kunne drive sonderende markedsføring overfor profesjonelle så vel som ikke-profesjonelle investorer, og at forvaltningsselskaper som er registrerte AIF-forvaltere, vil kunne drive markedssonderinger overfor profesjonelle investorer dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Departementet legger til grunn at det innføres plikt til å sende melding til, og at denne videreformidles av, Finanstilsynet om markedssonderingene.
Departementet er enig i Finanstilsynets vurdering om å utelukke aktører fra tredjeland fra å drive sonderende markedsføring i Norge.
Endringsforordningen artikkel 15 og 16 om endring av henholdsvis EuVECA-forordningen og EuSEF-forordningen vil sikre muligheten til forvaltere av slike fond til å drive sonderende markedsføring. Endringsforordningen er som nevnt over, foreslått gjennomført i AIF-loven kapittel 1a.
Departementet foreslår at det tas inn bestemmelser om vilkår for sonderende markedsføring og melding om dette i AIF-loven kapittel 6 og 7.
3.6.5 Fasiliteter/ordninger
Departementet bemerker at kravene som følger av endringsdirektivet, omtales som «fasiliteter» i norsk oversettelse (og i andre språkdrakter, som for eksempel engelsk og dansk). Departementet er enig med Finanstilsynet i at «ordninger» er et mer etablert ord, men finner at det kan skape forvirring å benytte dette ordet da «ordninger» også brukes om andre forhold i rettsaktene, se for eksempel nye artikkel 32a og 93a om opphør av ordninger etablert for markedsføring av andeler. Departementet legger derfor opp til at «fasilitet» benyttes for å betegne dette.
Departementet viser til at endringene i UCITS-direktivet medfører at kravene til hvilke fasiliteter som stilles til rådighet, moderniseres og presiseres. Departementet viser til at gjeldende rett ikke pålegger stedlig tilstedeværelse i Norge, og på dette punktet vil det ikke være behov for å gjøre endringer. Departementet velger å følge Finanstilsynets forslag om at kravet til fasiliteter/ordninger skal lovfestes. Departementet har imidlertid gjort enkelte endringer i Finanstilsynets utkast.
Departementet er enig med Finanstilsynet i at krav til fasiliteter som skal være tilgjengelige etter AIFM-direktivet artikkel 43a, bør gjelde for samtlige alternative investeringsfond som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, ikke bare når dette skjer grensekryssende. Departementet viser til at det er tale om hensiktsmessige minimumskrav, og, som Finanstilsynet viser til, vil utelukke tvil om hvilke fasiliteter/ordninger som skal tilbys ikke-profesjonelle investorer.
Departementet viser til at det ikke har kommet innspill til Finanstilsynets oppfordring til å vurdere om kravene om fasiliteter ikke bør komme til anvendelse for EuVECA-/EuSEF-forordningene. Departementet viser til at det er eksplisitt kommentert i endringsdirektivet at kravene ikke kommer til anvendelse for ELTIF-forordningen. ELTIF-forordningen oppstiller allerede krav om fasiliteter/ordninger, og departementet antar at unntaket antagelig er fastsatt for å markere at det er ELTIF-forordningens egne bestemmelser om dette som gjelder. Departementet viser til at forordningene for EuVECA og EuSEF regulerer forholdet til markedsføring også for ikke-profesjonelle aktører, og at det ikke anser behov for å presisere i lov om kravene til fasiliteter kommer til anvendelse for disse.
Departementet viser til sitt forslag om endringer i verdipapirfondloven §§ 9-3 og 9-4. Departementet viser til sitt forslag til ny § 7-6 i AIF-loven.
3.6.6 Meldinger om og endring av meldinger om grensekryssende markedsføring
Departementet viser til Finanstilsynets vurdering av at det er behov for lovendring for å gjennomføre endringene om meldinger og endring av disse meldingene. Departementet mener at endringene vil gjøre at det fremlegges noe mer informasjon ved grensekryssende markedsføring enn tidligere, og at disse må sendes minst én måned før gjennomføring. Endringene vil også lovfeste Finanstilsynets plikt til å meddele forvaltningsselskap og myndighet i vertslandet innen 15 dager fra komplett melding er mottatt, dersom endringen medfører gjør at loven ikke overholdes, og at Finanstilsynet har plikt til å iverksette nødvendige tiltak og informere vertslandet om dette dersom endringen likevel gjennomføres. Departementet viser til sin vurdering over om at Finanstilsynet har tilstrekkelige virkemidler til å iverksette eventuelle nødvendige tiltak.
Departementet viser til utkast til endringer i verdipapirfondloven § 9-2 første ledd nytt fjerde punktum og fjerde ledd og AIF-loven § 6-2.
3.6.7 Endringsmeldinger ved grensekryssende forvaltning
Departementet viser til at AIF-loven § 8-1 må endres for å gjennomføre krav om at Finanstilsynet skal informere forvalter innen 15 virkedager etter melding dersom virksomheten eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med AIF-direktivet. Departementet viser til sin vurdering over om at Finanstilsynet har tilstrekkelige virkemidler til å iverksette eventuelle nødvendige tiltak.
Departementet viser til forslaget om endring i AIF-loven § 8-1 fjerde ledd siste punktum.
3.6.8 Endringsmeldinger om filialetablering for forvaltningsselskaper
Finanstilsynet har plikt til å informere forvaltningsselskap samt myndighet i vertslandet innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, dersom endringen i en filial medfører at forvaltningsselskapet ikke vil overholde loven. Det samme gjelder plikten til å iverksette nødvendige tiltak og uten ugrunnet opphold informere vertslandet dersom forvaltningsselskapet likevel gjennomfører endringen. Departementet viser til sin vurdering over om at Finanstilsynet har tilstrekkelige virkemidler til å iverksette eventuelle nødvendige tiltak.
Departementet viser til forslag i verdipapirfondloven § 3-2 femte ledd nytt annet og tredje punktum.
3.6.9 Opphør av grensekryssende markedsføring
Reglene om opphør av markedsføring er nye og krever endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven. Departementet er enig med Finanstilsynet i at de nye reglene ved opphør av grensekryssende markedsføring av fond vil klargjøre rettstilstanden på området. Departementet er også enig i at investorbeskyttelsen vil presiseres og styrkes. Departementet viser blant annet til at andelseierne kan kreve vederlagsfri innløsning, og at forvalteres plikter overfor gjenværende andelseiere etter at fondet er avregistrert for markedsføring.
Departementet registrer at Finanstilsynet pålegges flere og mer omfattende arbeidsoppgaver, blant annet ved at de pålegges kortere frister. Departementet viser til at det likevel er viktig at disse fastsettes for å sikre likeartede regler for Norge som i det indre markedet. At det er samme plikter og frister for alle kompetente myndigheter, vil etter departementets syn føre til bedre og raskere informasjonsflyt.
Finanstilsynet har i sitt høringsnotat pekt på at dets plikt til å videreformidle informasjon om endringer i meldinger om opphør etter AIFM-direktivet ny artikkel 32a nr. 5 er noe videre formulert enn den rapporteringsplikten forvalterens hjemstatsmyndighet har etter ny artikkel 32a nr. 4. Finanstilsynet har lagt til grunn at det kun er informasjon forvalteren er pålagt å rapportere til Finanstilsynet, som skal videresendes til tidligere vertsstater for markedsføring. Finanstilsynet har også lagt til grunn at det ikke vil være aktuelt å informere andre tilsynsmyndigheter om endringer i tilfeller hvor det ikke lenger er andelseiere igjen i det avregistrerte fondet. Departementet er enig med Finanstilsynet i at rekkevidden av disse pliktene vil finne sin løsning i praksis.
Departementet er enig med Finanstilsynet i at det bør ha kompetanse til å pålegge retting overfor utenlandske UCITS og forvalteres virksomhet i Norge. Departementet foreslår å utvide hjemmelen i AIF-loven § 10-2 og henvisningene i verdipapirfondloven § 12-3.
Departementet slutter seg i hovedsak til Finanstilsynets forslag, men mener det også er nødvendig å innta bestemmelser så vel i kapittel 7 som i kapittel 6 i AIF-loven.
Departementet viser til forslag i verdipapirfondloven §§ 9-5 og 9-6 og AIF-loven §§ 6-8 og 6-9 samt § 10-2.
3.6.10 Gebyrer
Departementet mener det kan være aktuelt å gjennomføre bestemmelsene om gebyrer for behandling av meldinger om grensekryssende markedsføring av fond. Departementet viser samtidig til at dette bør gjøres i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av utlikning av Finanstilsynets utgifter. Departementet viser til at dette spørsmålet har vært på høring og er til behandling i departementet.
Departementet foreslår derfor foreløpig ikke å gjennomføre bestemmelser om gebyrer for behandling av meldinger om grensekryssende markedsføring av UCITS- eller alternative investeringsfond.
3.7 Samtykke til godkjennelse av EØS-komitébeslutning nr. 53/2021 med tilpasninger
3.7.1 Bakgrunn
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 (endringsdirektivet) og forordning (EU) 2019/1156 (endringsforordningen) i norsk rett vil kreve lovendring. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
3.7.2 Nærmere om EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021
EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 om innlemmelse av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156 i EØS-avtalen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.
Av artikkel 1 følger det at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at endringsdirektivet og endringsforordningen tas inn i det aktuelle vedlegget.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 inneholder EØS-tilpasninger:
For forordning (EU) nr. 1286/2014 (PRIIPS) oppheves tilpasning f) i nr. 31 bg i vedlegget. Tilpasning f) i EØS-komitébeslutning nr. 67/2020 av 3. april 2020 om innlemmelse av PRIIPS endrer «31. desember 2019» i forordningen til «31. desember 2021» for EFTA-statene.
For endringsforordningen skal «Innen 31. mars 2021 og deretter hvert annet år» i artikkel 8 for EFTA-statene forstås som «Innen 18 måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 og deretter innen 31. mars hvert oddetallsår». I artikkel 10 skal ordene «Innen 2. februar 2020» forstås som «Innen seks måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021».
Artikkel 2 fastsetter at språkutgavene på islandsk og norsk har tilsvarende gyldighet som de andre europeiske utgavene.
Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 6. februar 2021, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1 er inngitt, eller på den dag EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 av 23. mars 2018 trer i kraft, eller på den dag EØS-komiteens beslutning nr. 67/2020 av 30. april 2020 trer i kraft, alt etter hva som inntreffer sist.
Artikkel 4 sier at beslutningen skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
3.8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet mener at innføring av de foreslåtte bestemmelsene vil være positivt for markedet som helhet. Det vil gjøre det enklere å markedsføre fond på tvers av landegrensene samtidig som investorvernet ivaretas.
Departementet antar at gjennomføring av de nye reglene om grensekryssende markedsføring og distribusjon av fond vil gjøre det lettere for forvaltere og forvaltningsselskaper å markedsføre sine fond i andre EØS-stater. Departementet viser til at regelverket har som formål fjerne restriksjoner og barrierer for markedsføring av fond.
Departementet viser også til at investorvernet sikres gjennom de nye reglene. De nye reglene vil blant annet stille nye krav til forvalteres internkontroll, blant annet gjennom innsnevring av adgangen til å motta passive tegninger når det har vært gjennomført markedssonderinger. Ikke-profesjonelle investorer vil også bli tilbudt fasiliteter/ordninger som departementet antar de vil ha nytte av. Departementet viser også til at det innføres noe mer omfattende krav til opplysninger som skal gis til potensielle investorer. Departementet vil også vise til at vernet for investorer styrkes betraktelig i tilfeller hvor et fond skal opphøre å bli markedsført. Departementet viser samtidig til at flere av elementene som styrker investorvernet, vil kunne medføre økte administrative konsekvenser for tilbyderne.
Departementet viser videre til at de nye reglene vil kunne medføre noe økt arbeid for Finanstilsynet i oppfølging av forvaltere og forvaltningsselskaper. Dette gjelder både oppfølging av registrering og kontroll av markedssonderinger samt meldinger om grensekryssende markedsføring, endring av slike og opphør av grensekryssende markedsføring. Departementet viser også til at fristene for slik behandling blir kortere. Slik innføring av lovbestemte frister vil kunne ha betydning for Finanstilsynets prioriteringer. Departementet bemerker også at de nye rapporteringskravene vil kreve at Finanstilsynet har tilstrekkelige IT-systemer og rutiner for løpende, administrativt arbeid for å sikre rettidig og kvalitetssikret rapportering og saksbehandling. Dette gjelder også de nye kravene til publisering av oppdatert informasjon.
Departementet mener at de nye pliktene som pålegges Finanstilsynet, til tross for at de medfører noe mer arbeid, vil føre til mer effektiv samhandling mellom kompetente myndigheter i det indre markedet, og at dette utgjør et gode.