Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 86 L (2019–2020)

Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Oppheve presumsjonen for kistegravlegging

4.1 Gjeldende rett

Ved behandlingen av Prop. 81 L (2010–2011) opphevet Stortinget det særskilte kravet om at kremasjon forutsatte at avdøde hadde gitt en skriftlig kremasjonserklæring. Gravferdsloven § 10 første ledd oppstiller imidlertid fortsatt et vilkår for kremasjon: «Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske». Bestemmelsen kan leses slik at loven anser kistegravlegging som den primære måten å gravlegge på, mens urnegravlegging etter kremasjon er unntaket. Bestemmelsen kan videre leses slik at loven forutsetter muligheten for motvilje mot kremasjon, mens tilsvarende motvilje mot kistegravlegging ikke synliggjøres.

Valget mellom kremasjon eller kistegravlegging avgjøres etter gjeldende rett av den som etter gravferdsloven § 9 sørger for gravferden. Den avdøde kan imidlertid ha søkt om tillatelse til askespredning før dødsfallet, jf. gravferdsloven § 20 annet ledd første punktum. Den som sørger for gravferden bør i den grad det er rimelig, iaktta avdødes ønsker for gravferden, jf. NOU 1989: 7 Den lokale kirkes ordning side 286.

4.2 NOU 2014: 2

Lae-utvalget foreslo å fjerne presumpsjonen for kistegravlegging ved å oppheve gravferdsloven § 10 første ledd, se NOU 2014: 2 punkt 6.6.1. Utvalget skrev: «Dersom det er ulike reglar eller vilkår for kremasjon og for kistegravlegging, kan dette verke inn på kva gravferdsform som blir vald». Lae-utvalget viste til at kremasjon og kistegravlegging er lovregulert som likestilte alternativ i Danmark, Finland og Sverige, og skrev:

«I Noreg er kremasjon særskilt regulert ved at den moglege situasjonen at avlidne kan ha ønskt å ikkje bli kremert, blir løfta fram i lova. Lova løftar ikkje fram at avlidne kan ha ønskt å ikkje bli gravlagd i kiste. Lova seier derimot at kistegravlegging alltid kan skje, medan kremasjon kan skje på føresetnad av at avlidne ikkje ønskte kistegravlegging. Gravferdsformene er ikkje likestilte juridisk.
I førearbeid til eldre lover om kremasjon la ein til grunn at kremasjon ikkje «i den almindelige opfatning er sidestillet med begravelse», sjå Ot.prp. nr. 19 (1912) side 11. Utvalet legg til grunn at haldninga til kremasjon har utvikla seg på 100 år i retning av at ein i dag bør likestille kremasjon og kistegravlegging også juridisk.»

4.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget om å oppheve hjemmelen til å kreve kremasjonsavgift fikk stor oppmerksomhet i høringen på bekostning av spørsmålet om juridisk likestilling. Det er ikke tvil om at flertallet av høringsinstansene ønsker større grad av likestilling av kremasjon og kistegravlegging, men få uttalte seg uttrykkelig til støtte for å oppheve gravferdsloven § 10 første ledd. Agder og Telemark bispedømmeråd er «enige med utvalget om å fjerne reservasjonen mot kremasjon i § 10». Det samme er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det var også få høringsuttalelser som uttrykkelig gikk imot å oppheve gravferdsloven § 10 første ledd. Møre bispedømmeråd gikk imot å oppheve § 10 første ledd fordi:

«Formuleringa sikrer respekt for den avlidne sitt ønskje. Dersom vedkomande ikkje ønskte kremasjon, skal det ønsket blir følgd. At formuleringa vert ståande vil vere i samsvar med intensjonen i § 1 om «respekt for avdøde».»

Enkelte høringssvar tok forbehold mot likestilling av kremasjon og kistegravlegging, men dette var i all hovedsak knyttet til økonomisk likestilling og et krav om å få kompensert merutgifter dersom kremasjonsavgiften ble opphevet og kremasjonsprosenten skulle øke.

4.4 Departementets vurderinger og forslag

I 2019 ble kremasjon valgt i 44 prosent av tilfellene. Kremasjonsprosenten har steget sakte over mange år. Kremasjon er alminnelig. At kremasjonsprosenten varierer geografisk og trolig vil fortsette å variere, er ikke et argument mot at kremasjon nå er en innarbeidet og akseptert gravferdsform. Departementet oppfatter at høringen på tross av få uttrykkelige uttalelser, gir støtte til juridisk likestilling av kremasjon og kistegravlegging. Det vises videre til at kremasjon og kistegravlegging er juridisk likestilt i Danmark, Finland og Sverige. Departementet ser ikke at det er ønskelig eller behov for at loven fremover skal oppstille en reservasjon knyttet til alternativet kremasjon som ikke oppstilles for kistegravlegging, og foreslår at gravferdsloven § 10 første ledd oppheves.

Til toppen
Til dokumentets forside