Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 37 (2008-2009)

Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan)

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Norskehavet har et rikt naturmangfold og stor biologisk produksjon, og det pågår betydelige fiskerier gjennom hele året. De viktigste fiskeriene er etter norsk vårgytende sild, kolmule, nordøstarktisk sei og nordøst-atlantisk makrell. I Norskehavet er det også betydelige petroleumsforekomster. I april 2009 var 11 felt i Norskehavet i produksjon. Tre felt i Norskehavet var på samme tidspunkt under utbygging, men hadde ennå ikke startet produksjon: Morvin, Skarv og Tyrihans. Det kan bli aktuelt å etablere vindkraftanlegg i Norskehavet. De kystnære områdene er viktige i transportsammenheng. I tillegg har havområdet også betydning for turisme basert på naturopplevelser og turistfiske.

Ut fra en helhetsvurdering er miljøtilstanden i Norskehavet god. Det er likevel betydelige utfordringer i forvaltningen av Norskehavet, særlig knyttet til effekter av klimaendringer og forsuring av havet, overbeskatning av enkelte fiskebestander, risiko for akutt forurensning, nedgang i sjøfuglbestander og behovet for bevaring av korallområder. Regjeringen mener det er viktig i et langsiktig perspektiv å sikre at økosystemene i Norskehavet forblir rene, rike og produktive. Dette vil regjeringen gjøre på basis av denne helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanen.

Regjeringens formål med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping og sameksistens mellom de enkelte næringene gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester. Samtidig skal økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet opprettholdes, og naturmangfoldet bevares. Forvaltningsplanen klargjør de overordnede rammene for eksisterende og ny aktivitet i havområdet. Planen tilrettelegger samtidig for fortsatt verdiskaping basert på Norskehavets ressurser. Tidligere har ulik bruk av arealene og ressursene i våre havområder blitt vurdert og forvaltet relativt isolert fra hverandre. Det har ikke vært tatt tilstrekkelig hensyn til at økosystemer og arter utsettes for en rekke forskjellige miljøpåvirkninger og at samlet påvirkning ikke må være større enn økosystemenes tåleevne. Forvaltningsplanen er således et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet. Næringsvirksomheten i Norskehavet påvirker sysselsettingen og verdiskapingen på fastlandet. Meldingen beskriver derfor både miljøforholdene og Norskehavets betydning for næringer og samfunnsforhold. Forvaltningsplanen skal medvirke til felles forståelse av forvaltningen av havområdet mellom næringsinteressene, lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt miljøvernorganisasjoner og andre interessegrupper.

Særlig verdifulle og sårbare områder krever særskilt aktsomhet

Meldingen viderefører systematikken fra forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten med å identifisere geografisk avgrensede områder innen havområdet som inneholder særlig verdifulle naturverdier. De særlig verdifulle områdene er valgt ut ved hjelp av forhåndsdefinerte kriterier hvor betydning for naturmangfold og biologisk produksjon har vært de viktigste, men der også økonomisk, sosial og kulturell betydning og vitenskapelig verdi inngår. Sårbarheten til miljøet i et verdifullt område er vurdert ut fra arters eller naturtypers evne til å opprettholde sin naturtilstand i forhold til ytre menneskeskapte påvirkninger, slik som fiskerier, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og langtransportert forurensning. I Norskehavet er det identifisert 11 særlig verdifulle områder og gjort vurdering av deres sårbarhet. De arealbaserte forvaltningstiltakene som regjeringen vil gjennomføre, er basert på behovet for å ta vare på miljøverdiene i disse særlig verdifulle og sårbare områdene.

Samlet påvirkning på miljøtilstanden

Norskehavet er vårt største havområde, om lag tre ganger fastlandsarealet, hvor store deler av vannmasser og dyphavsbunn utenfor sokkelen er relativt uberørt av direkte påvirkning. De direkte påvirkningene fra menneskelig aktivitet er i hovedsak konsentrert til sokkelområdene nær norskekysten. Fiskerienes høsting av den biologiske produksjonen påvirker økosystemene mest. For enkelte fiskebestander vurderes de samlede konsekvensene som så store at de er ekstra sårbare for økt menneskelig påvirkning. Samlet påvirkning er størst på enkelte fiskebestander, sjøfuglarter og naturtyper på havbunnen. Konsekvenser for koraller, svamp og annen bunnfauna er også vurdert som store. Mange sjøfuglbestander har også negativ utvikling og er derfor ekstra sårbare for økning i menneskelig påvirkning. I dag gir miljøgiftbelastningen betydelige konsekvenser på enkelte sjøfuglarter, spesielt i de nordligste delene av forvaltningsplanområdet, og på isbjørn. Oppkonsentrering av miljøgifter i fisk er også en utfordring, men kunnskapen i dag er ikke tilstrekkelig til at man kan si noe om hvilke effekter målte konsentrasjoner har på enkeltindivider og bestander. Miljøkonsekvenser som følge av uhellshendelser vil komme i tillegg til konsekvenser ved den daglige belastningen av regulære utslipp og aktiviteter. Dersom det skulle forekomme større utslipp av olje ved utblåsninger fra petroleumsfelt eller skipsulykker, kan de største konsekvensene forventes for sjøfugl og for strand, mens alvorlighetsgraden for påvirkning av tidlige livsstadier av fisk samt kystsel trolig vil være noe lavere. Regjeringen legger opp til å gjennomføre tiltak for å redusere den samlede negative miljøpåvirkningen fra aktivitetene i Norskehavsområdet.

Klimaendringer og havforsuring

Klimaendringenes effekter på havmiljøet har fått økt oppmerksomhet og omtales særskilt i meldingen. Forventede effekter omfatter blant annet endringer i havtemperatur, havstrømmer og havnivå. Videre fører økt CO2-nivå i atmosfæren til økt CO2-nivå og forsuring av havvannet. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor raskt og på hvilken måte klimaendringene vil påvirke havmiljøet i Norskehavet. Endringene kan frem mot 2025 også bli kamuflert av de store naturlige svingningene. Effekter av havforsuring forventes raskere, med mulige skadevirkninger allerede innen 2025. Kalkavhengige planteplankton- og dyreplanktonarter, koraller og blekksprut er blant de organismene som er mest utsatte. Regjeringen vil styrke oppbygging av kunnskap og overvåking på dette området slik at forvaltningen best mulig kan tilpasse seg de forventede endringene.

Tilrettelegge for sameksistens mellom næringene

Et sentralt formål med planen er å sikre sameksistens mellom de ulike næringene som utøves i havområdet. Direkte arealkonflikter kan oppstå mellom konkurrerende bruk av de samme havområdene, for eksempel fiskerivirksomhet og petroleumsvirksomhet. Fremtidige virksomheter omfattes også av kartlegging av konfliktpotensialet, som bruk av deler av Norskehavet til produksjon av vindkraft. Planen redegjør for de prosesser som pågår for i størst mulig grad å forebygge arealkonflikter. Regjeringen vil at det blir tatt tilstrekkelige hensyn ved planlegging og utøvelse av næringsvirksomhet i Norskehavet, slik at interessekonflikter i størst mulig grad unngås.

Risiko og risikohåndtering

All menneskelig aktivitet er beheftet med en viss risiko for uforutsette hendelser. Risiko forbundet med en aktivitet er kombinasjonen av mulige fremtidige hendelser og konsekvensene av disse, og tilhørende usikkerhet. For å redusere risikoen for negative miljøkonsekvenser så mye som mulig, gjennomføres det risikoanalyser og forebyggende tiltak knyttet til næringsaktivitet i havområdet. Dersom uønskede hendelser likevel inntreffer, er regjeringen opptatt av å sikre en beredskap som hindrer og reduserer negative miljøkonsekvenser mest mulig.

Styrking av en helhetlig og økosystembasert forvaltning

Meldingen bygger på tidligere St.meld. nr 12 (2001–2002) Rent og rikt hav og St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, (forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten), og viderefører og styrker gjennomføringen av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene. En viktig del av denne styrkingen skjer gjennom regjeringens forslag til ny naturmangfoldlov, Ot.prp. nr. 52 (2008 – 2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og den nye lov om forvaltning av viltlevande marine ressurser ( havressurslova) som trådte i kraft 1. januar 2009.

Forvaltningsplanene for havområdene fastsetter overordnede politiske/strategiske rammer og retningslinjer for forvaltningen på tvers av sektorene og hvilke tiltak som skal iverksettes for bærekraftig bruk og beskyttelse av havområdene. Lovverket fastsetter de overordnete juridiske rammene (formål, mål og prinsipper) for forvaltningen av havområdene samt hvilke tiltak som skal og kan gjennomføres i medhold av lovverket. Tilsvarende utvikling av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene skjer også internasjonalt. For beskyttelse av norske havområder mot blant annet langtransporterte forurensninger, er vedtakelsen av EUs havstrategidirektiv 17. juni 2008 og EUs vanndirektiv spesielt viktig. Regjeringen har opplevd stor internasjonal interesse for forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Norge har således vært aktivt involvert av EU ved kommisjonen under utarbeidelsen av Havstrategidirektivet. Regjeringen vil fortsette med å videreutvikle en helhetlig og økosystembasert havforvaltning blant annet gjennom oppfølgingen av denne planen, i kommende revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2010 og gjennom arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltningsplan for Nordsjøen innen 2015. Regjeringen vil også videreføre samarbeidet om helhetlig og økosystembasert havforvaltning i internasjonale fora.

Kunnskapsbasert forvaltning

Forvaltningsplanene for havområdene er basert på samlet tilgjengelig kunnskap om sammenhenger i økosystemene og om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemet. Regjeringen har således lagt stor vekt på det faglige grunnlaget for denne planen gjennom utarbeidelse av et felles faktagrunnlag, både når det gjelder natur-, miljø-, nærings- og samfunnsmessige forhold. Det grundige faglige arbeidet viser at det foreligger omfattende kunnskap om Norskehavet, om havmiljøet og de levende marine ressurser generelt. Likevel er det identifisert kunnskapsbehov på en rekke områder. Regjeringen vil arbeide for en videre styrking av kunnskapen om økosystemet i Norskehavet og årsakene til og konsekvensene av påvirkningene på miljøverdiene og ressursene.

Til toppen
Til dokumentets forside