St.meld. nr. 43 (1999-2000)

Om akuttmedisinsk beredskap

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Et fellestrekk ved de fleste forslagene er at de legger opp til en best mulig faglig utnyttelse av blant annet personell og utstyr, hvilket også betyr en bedre utnyttelse av de økonomiske ressurser. I det følgende foretas en gjennomgang av økonomiske og adminstrative konsekvenser av de foreslåtte tiltak.

7.1 Akuttmedisinsk kommunikasjon m.m.

Førstehjelp

Departementet tar sikte på å utvikle førstehjelpprosjektet videre for andre trinn enn 8. klasse i norsk grunnskole. Økonomiske konsekvenser vil avhenge av om finansieringen vil tilligge departementet eller ikke, etter reforhandlinger med de respektive parter ved utgangen av 2001.

Medisinsk nødmeldetjeneste

Departementet fremmer ingen nye forslag om medisinsk nødmeldetjeneste i meldingen; dermed ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Utviklingen av TETRA og et eventuelt fremtidig felles nødnummer vil imidlertid fremtvinge ekstrakostnader, men også muligheter for innsparinger gjennom koordinering av ressurser.

Sjøfartsmedisin

Departementet vil ta initiativ til å koordinere og integrere dagens ordning med Radio Medico i den medisinske nødmeldetjenesten, med sikte på å få i stand en styrket og mer institusjonalisert rådgivningstjeneste til skip. Departementet stiller seg positiv til opprettelse av et senter for sjøfartsmedisin, og ser det som naturlig at dette samordnes med rådgivningstjenesten til skip. Fremtidige kostnader avhenger av medfinansiering av andre aktører.

Telemedisin

Departementet vil sette i gang et forprosjekt der Koompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) og Nasjonalt senter for telemedisin deltar, for å klargjøre i hvilke situasjoner telemedisinske metoder kan brukes innenfor telemedisin. Dette medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser i denne omgang.

Kompetansekrav for prehospital akuttmedisin

Departementet vil opprette et nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin for å styrke kompetansen og koordinere ressurser innen akuttmedisin. De økonomiske kostnadene av dette må utredes, men antas å være i størrelsesordenen 2-3 millioner kroner. Departementet kommer tilbake til dette i ordinær budsjettsammenheng.

Samordning av regelverk og retningslinjer

Departementet vil utarbeide en felles forskrift for prehospital akuttmedisin som omfatter nødmeldetjenesten, legevakt i primærhelsetjenesten, og ambulansetjenesten (inkl. luftambulansetjenesten). Dette vil ikke få særlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Forholdet mellom helsetjenesten og redningstjenesten

Lov om helsemessig og sosial beredskap (Ot. prp. nr. 89 (1998-99)) inneholder blant annet krav om samordet planlegging av beredskapstiltak mellom helsetjenestens ulike ledd. Dette vil medføre et visst merarbeid med hensyn til å koordinere tjenestene, men samtidig finnes det også muligheter for innsparinger som følge av en mer hensiktsmessig bruk av ressursene.

Departementet vil vurdere om det er behov for å utarbeide funksjonskrav til helsetjenestens representant i ledelsen ved redningssentralene, samt vurdere gjeldende ordninger for etablering av psykososiale støtteordninger ved ulykker og katastrofer (Rundskriv I 18/92). Det er ingen økonomiske og administrative konsekvenser forbundet med disse forslagene.

7.2 Akuttberedskap i kommunehelsetjenesten

Organisering av legevakttjenesten

Innføringen av fastlegeordningen, som etter planen skal skje 01.06.2001, vil bedre tilgjengeligheten til lege på dagtid, og dermed redusere presset på legevakt på kveld og natt. Dette forventes å redusere trygdens utgifter til legevakt.

Akuttmedisinsk kompetanse hos leger i legevakt

Departementet anbefaler at den akuttmedisinske kompetanse hos leger i legevakt styrkes gjennom lokale, frivillige tiltak. Dette medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

7.3 Den fylkeskommunale ambulansetjenesten

Bemanning av ambulansebiler

Departementet vil innføre krav i form av forskrift om tomannsbetjening av ambulansebiler som hovedregel. En undersøkelse foretatt av SINTEF Unimed viser at dette allerede er innført i alle bortsett fra fem fylkeskommuner (Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark). For disse fylkeskommunene er kostnadene forbundet med en oppgradering beregnet til anslagsvis 55-82 millioner kroner.

Separate beregninger som er gjort i Møre og Romsdal viser at den laveste summen (55 mill. kr.) er den mest realistiske. Adgang til dispensasjon for små tjenester, mot at disse etablerer avtaler om fast ledsagertjeneste med for eksempel sykehjem eller primærhelsetjeneste, vil også kunne redusere kostnadene.

Kompetanse hos ambulansepersonell

Departementet vil stille krav i form av forskrift om at minst én av ambulansepersonellet per bil per vakt skal ha dokumentert fagkompetanse på nivå med fagbrev (jf. det nye ambulansefaget) innen en overgangsordning på seks år. Mer utdanning kan medføre økte lønnskrav, og dermed muligheter for merutgifter til lønn for fylkeskommunene.

Departementet anbefaler at fylkeskommunene, da særlig dem som har ambulansetjenester med stor aktivitet, etablerer en form for videreutdanning av ambulansepersonell. Dette vil medføre merutgifter for de fylkeskommunene som velger å gjøre dette, men kan vanskelig beregnes på grunn av lokale variasjoner.

Responstid

Departementet vil gjøre akuttutvalgets forslag til responstider for ambulansebiler veiledendefor fylkeskommunene i planlegging av tjenestetilbudet. Dette medfører ingen umiddelbare økonomiske eller administrative konsekvenser.

Samarbeid mellom ambulansetjenesten og legevakt

Departementet oppfordrer fylkeskommunene til å formalisere samarbeidet mellom ambulansetjenesten og legevakt, for eksempel gjennom etablering av lokale akuttmedisinske team. Anbefalingen vil kunne få administrative konsekvenser i form av omorganiseringer, noe som igjen kan virke kostnadsbesparende (koordinering av ressurser).

Oppgjørsordning for ambulansetransporter over fylkesgrensene

Departementet understreker at pasientens bostedsfylke er ansvarlig for å dekke utgiftene til ambulansetransport med bil eller båt, uansett hvor transporten finner sted, og uavhengig av om deler av transporten skjer med fly. Unntaket er ved innleggelse som ø-hjelp i sykehus i oppholdskommunen. Dette vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene.

7.4 Luftambulansetjenesten

Organisering av tjenesten

Departementet vil etablere et Statens luftambulansekontor i Rikstrygdeverket. Fylkeskommunene og andre berørte instanser vil få en sentral koordinator å forholde seg til, noe som vil innebære en administrativ forenkling.

Etablering av et Statens luftambulansekontor i Rikstrygdeverket vil innebære nye oppgaver og ansvar for etaten. Arbeidet med luftambulansevirksomhet opptar i dag to årsverk i Rikstrygdeverket. I tillegg trekker man på spesialkompetanse fra så vel offentlige som private virksomheter og annen kompetanse og bistand internt i Rikstrygdeverket. For å ivareta de oppgaver som er skissert under kapittel 5.5 anser departementet det nødvendig å utvide virksomheten i Rikstrygdeverket med ytterligere tre årsverk. Dette vil utgjøre en statlig merutgift på 1-2 millioner kroner.

Basestruktur

Det varsles ingen endringer i basestrukturen; dermed ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Legebemanning av ambulansefly

Departementet vil gi ambulanseflyene i Tromsø, Brønnøysund og i Ålesund mulighet til å ha med anestesilege ved behov. Statlige merutgifter er beregnet til 4 millioner kroner. Dette vil ikke få administrative konsekvenser for trygdeetaten.

Tilbakeføringsoppdrag

Departementet ønsker at bruken av redningstjenestens helikoptre blant annet til tilbakeføringsoppdrag reduseres. Det vil bli ført drøftelser om dette med Forsvarsdepartementet. Det tas sikte på redusert bruk fra 1000 timer (refusjon for 1999) til 750 timer (2001), noe som vil medføre mindreutgifter for folketrygden på anslagsvis 6 millioner kroner. Dette vil ikke få administrative konsekvenser for trygdeetaten.

7.5 Akuttberedskap i spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsordninger med primærhelsetjenesten

Departementet oppfordrer fylkeskommuner og kommuner til å etablere felles akuttmottak (FAM) der dette synes formålstjenlig. Her finnes det muligheter for økonomiske innsparinger (koordinering av ressurser).

Departementet utreder muligheten for å inkludere de sykestuer som utfører spesialisthelsetjeneste, og som er del av fylkeskommunens ordinære tilbud av spesialisthelsetjeneste, i ISF-ordningen fra 2001. De økonomiske konsekvensene er uklare og avhengige av avgrensingen i forhold til sykehjem. Departementet vil komme tilbake til saken i ordinær budsjettsammenheng.

Indremedisinsk beredskap

Departementet går ikke inn for prinsipielle endringer når det gjelder indremedisinsk beredskap i sykehusene, men er av den oppfatning at det totale tilbudet må styrkes i takt med økt behov som følge av økningen i antall eldre. Departementet har ingen oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene av en slik styrking, da disse vil avhenge av de regionale helseutvalgenes forslag til nybygging og utvidelse av eksisterende sykehus.

Kirurgisk beredskap

Departementet har stilt krav til de regionale helseutvalg om å gjennomgå dagens sykehusstruktur med sikte på å få i stand en bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene. I denne sammenheng har departementet særlig pekt på nødvendigheten av å rasjonalisere den kirurgiske beredskapen, da effekten vil være størst her. Der forholdene ligger til rette for det, kan det for eksempel skilles mellom sykehusenes indremedisinske og kirurgiske beredskap. Gjennom omdisponering av ressurser vil det her være muligheter for fylkeskommunale innsparinger.

Fødselsomsorg

Departementet vil gjøre Helsetilsynets tredeling av fødeinstitusjonene i kvinneklinikker (mer enn 1500 fødsler per år), fødeavdelinger (minst 400-500 fødsler per år) fødestuer (minst 40 fødsler per år) veiledendei planleggingen av fremtidens fødselsomsorg. Departementet anbefaler at fødestuemodellen i sykehus prøves ut ved lokalsykehus der antall fødsler er under 400 per år. Anbefalingene medfører ingen direkte økonomiske konsekvenser, men omdisponeringer innenfor eksisterende rammer.

Helsepersonell

Departementet mener at vaktberedskapen, særlig ved små sykehus, bør kunne rasjonaliseres noe. Det kan for eksempel gjøres ved å begrense bruken av parallelle vaktskift, ikke minst på nattetid. I forbindelse med NRs gjennomgang av spesialistutdanningen, vil departementet be om at det utredes en generell vaktkompetanse som kan dekke grenspesialitetene i en hovedspesialitet. Økonomiske konsekvenser er her vanskelig å beregne, da slike vil avhenge av planene innenfor den enkelte fylkeskommune og helseregion. Det bør imidlertid være muligheter for fylkeskommunale innsparinger.

Kvalitet

Departementet tar i årene fremover sikte på å etablere et sett av nasjonale kvalitetsindikatorer, samt nasjonale medisinske kvalitetsregistre for alle de store fagområdene. Dette vil bli en del av den ordinære budsjettering.

Til dokumentets forside