1 Sammendrag

Bygging av et nytt operahus er den største kulturpolitiske enkeltsak i Norge i dag. Det nye operahuset vil fremstå som et viktig symbol for hva det moderne Norge representerer som nasjon og den vekt kulturen skal ha i samfunnet. Operahuset skal bli en drivkraft for utvikling av kunstartene opera og dans på landsbasis.

Stortinget fattet 15. juni 1999 følgende vedtak, jf. St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) og Innst. S. nr. 213 (1998-99):

«Det bygges et nytt operahus med lokalisering i Bjørvika. Operahusprosjektet gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan.»

I denne proposisjonen fremmes forslag til bindende kostnadsramme basert på det forprosjekt som er utarbeidet.

1.1 Resultatet av gjennomført forprosjekt

Arkitektkontoret Snøhetta vant arkitektkonkurransen om nytt operahus. Normalt viser et konkurranseprosjekt den arkitektoniske hovedideen, og er således relativt lite detaljert. I løpet av forprosjektfasen fra november 2000 til mars 2002 er Snøhettas vinnerutkast bearbeidet både teknisk, funksjonelt og estetisk, slik at det i dag er et gjennomarbeidet bygningsforslag.

Det nye operahuset er dimensjonert med en hovedscene med ca. 1 350 publikumsplasser og en biscene med inntil 400 plasser. Dansere, musikere, sangere og kor vil få egne øvingsrom og prøvesaler som vil legge til rette for økt kunstnerisk kvalitet og en betydelig økning av produksjonsvolumet. Huset vil være selvforsynt med verksteder for scenografi og utstyr, men Operaen vil fortsatt måtte leie en del lagerlokaler for fjernlagring av oppsetninger.

Forprosjektet viser et bruttoareal på 35 690 m² og et nettoareal på 22 500 m². I tillegg kommer kommersielle tilleggsarealer for restaurant og bedriftsrom på henholdsvis 500 m² og 480 m², som ikke skal inngå i kostnadsrammen.

I tillegg er det i forbindelse med departementets behandling av forprosjektet akseptert enkelte endringsforslag fra Den Norske Opera, som vil ha arealmessige konsekvenser. Disse endringene gir en mer rasjonell utnyttelse av det samlede bygningsvolum.

Prosjektet er løst i henhold til forutsetningene i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) med hensyn til funksjonalitet og kvalitet og Den Norske Opera anbefaler det fremlagte forprosjektet.

1.2 Kostnader

Utviklingen i kostnadskalkylen og forslag til bindende kostnadsramme er vist i tabell 1.1.

Etter fullført forprosjekt er kostnadskalkylen på 2 660 mill. kroner. Dette er sammenlignbart med de kostnadsanslag som Stortinget tidligere er blitt forelagt.

På bakgrunn av nye retningslinjer for styring av store statlige investeringsprosjekter, jf. Gul bok for 2000, skal det legges til en avsetning for usikkerhet.

Departementet tilrår at Statsbygg får disponere en usikkerhetsavsetning på 170 mill. kroner i tillegg til forprosjektkalkylen på 2 660 mill. kroner, slik at Statsbyggs styringsramme blir 2 830 mill. kroner. Det er denne rammen Statsbygg skal styre prosjektet innenfor.

I tillegg foreslås at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i fellesskap får ansvaret for en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill. kroner.

Samlet betyr dette at bindende kostnadsramme foreslås fastsatt til 3 330 mill. kroner.

De foreløpige anslag som tidligere har vært presentert for Stortinget, er kostnadsanslag i prisnivå januar 1999, uten avsetninger for usikkerhet. Fra kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner frem til forslag til bindende kostnadsramme på 3 330 mill. kroner vises en økning på 1 280 mill. kroner. Denne økningen forklares ved ca. 500 mill. kroner i prisjustering, 670 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og drøyt 100 mill. kroner som skyldes andre forhold. I det følgende vil det først redegjøres for utviklingen av kostnadskalkylen i forprosjektfasen og deretter for behovet for usikkerhetsavsetning.

1.2.1 Forprosjektkalkylen og forholdet til økonomisk planleggingsforutsetning i forprosjektfasen

Økonomisk planleggingsforutsetning i forprosjektfasen

I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2001 – etter arkitektkonkurransen – ble Stortinget orientert om behovet for en reell oppjustering av kostnadsanslaget fra 1 800 mill. kroner til 2 050 mill. kroner (i prisnivået januar 1999). I tillegg ble det lagt opp til at Kulturdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samråd med Finansdepartementet kan disponere ytterligere 110 mill. kroner som en prosjektreserve i utviklingsfasen. Dette ga et øvre kostnadsanslag som grunnlag for prosjektutviklingen frem til forprosjekt på 2 160 mill. kroner (i prisnivået januar 1999).

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) ble det lagt til grunn at det er den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet som skal legges til grunn for prisjusteringen av kostnadsanslaget. Grundige analyser av prisutviklingen i bygge- og anleggsbransjen i det sentrale østlandsområdet viser at kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner i prisnivå januar 2002 tilsvarer 2 542 mill. kroner.

En tilsvarende fremskrivning av prosjektreserven på 110 mill. kroner tilsvarer 135 mill. kroner i dagens priser. Det øvre kostnadsanslaget på 2 160 mill. kroner utgjør da 2 677 mill. kroner, prisjustert til januar 2002.

Byggekostnader

I Statsbyggs kostnadskalkyle, jf. vedlegg 1, er byggekostnadene satt til 2 500 mill. kroner, som er en økning på 66 mill. kroner i forhold til det prisjusterte anslaget for byggekostnadene. I tillegg har Kultur- og kirkedepartementet, etter anbefaling fra Statsbygg, lagt inn 22 mill. kroner for å imøtekomme enkelte av Den Norske Operas høyt prioriterte ønsker, som kan innarbeides uten at usikkerheten knyttet til fremdrift og kostnader økes, jf. avsnitt 3.11. Etter dette er byggekostnadene økt med 88 mill. kroner, eller 3,6 pst. i forhold til det prisjusterte kostnadsanslaget for byggekostnader på 2 434 mill. kroner, jf. tabell 1.1. Økningen utgjør om lag to tredjedeler av prosjektreserven som ble tillagt kostnadsanslaget etter arkitektkonkurransen.

Kunstnerisk utsmykking

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) var det avsatt 15 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking. Prisjustert til januar 2002 utgjør avsetningen 18 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet foreslår at avsetningen til kunstnerisk utsmykking beregnes i samsvar med Kgl. res. av 5. september 1997 og økes med 12 mill. kroner, til totalt 30 mill. kroner.

Tomt og fjerning av forurenset masse

I kostnadsanslagene som tidligere er presentert for Stortinget, ligger det inne en avsetning på 75 mill. kroner (i prisnivå januar 1999) til kjøp av tomt renset for forurensning, som var middelverdien av Statsbyggs anslag på 50-100 mill. kroner. Denne summen inkluderte et anslått beløp på 45 mill. kroner til fjerning av forurenset masse. I avtalen med Oslo kommune om at tomteprisen skal fastsettes ved rettslig skjønn, er det etter krav fra kommunen forutsatt at tomten overdras urenset. Kostnadene forbundet med rensing av tomten er derfor lagt inn i kostnadskalkylen og er av Statsbygg beregnet til 54 mill. kroner. Dette tilsvarer en prisjustering av beløpet på 45 mill. kroner som ble anslått i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

Skjønnssaken om tomteprisen ligger til behandling i Oslo tingrett og forventes behandlet høsten 2002. Bevilgning til kjøp av tomt fremmes for Stortinget når skjønnsresultatet foreligger.

Skipsbarriere

Det er utarbeidet en alternativ løsning for senketunnelen som medfører at det ikke lenger er behov for en skipsbarriere for å sikre tunnelen mot skipspåkjørsler. Dersom dette blir den endelige løsningen for senketunnelen, vil det bli behov for sikringstiltak for operahuset. I Statsbyggs forslag til kostnadsramme er det derfor lagt inn 54 mill. kroner til skipsbarriere.

Dersom det skjer omlegging av skipstrafikken i Oslo havn, f. eks. at fergeterminalen flyttes fra Bjørvika, må det vurderes om det fortsatt er behov for skipsbarriere.

Kommersielle arealer

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) var det en forutsetning at de kommersielle arealene som eventuelt ville bli innarbeidet, ikke skulle dekkes av kostnadsrammen for operahuset, men fullt ut være selvfinansierte, jf. avsnitt 3.9. Kostnadene til kommersielle arealer – 52 mill. kroner – er derfor ikke inkludert i kostnadstallene ovenfor.

Foreløpig oppsummering

Kostnadskalkylen etter forprosjektet inkludert skipsbarriere og rensing av tomten, men uten pris for urenset tomt, utgjør 2 660 mill. kroner som er omtrent det samme som det prisjusterte øvre anslaget som har vært lagt til grunn for forprosjektfasen.

1.2.2 Ekstern kvalitetssikring og usikkerhetsanalyse

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) og Innst. S. nr. 213 (1998-99) ble det forutsatt at bindende kostnadsramme skal fastsettes etter fullført forprosjekt og at det da må legges inn marginer for usikkerhet, slik at prosjektet kan styres innenfor kostnadsrammen uten en uakseptabel risiko for operahusets kvaliteter.

Etter at Stortinget behandlet St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), er det innført nye retningslinjer for styring av store statlige investeringsprosjekter. I henhold til nye retningslinjer i Gul bok for 2000 skal statlige investeringsprosjekter med kostnadsramme over 500 mill. kroner, gjennomgå ekstern kvalitetssikring og usikkerhetsanalyse ved avsluttet forprosjekt. Finansdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet engasjerte Dovre International AS til å foreta den eksterne kvalitetssikringen for operahusprosjektet.

Ifølge Dovre er kostnadsrisikoen i operaprosjektet særlig knyttet til videre designutvikling, gjennomføringsstrategi, organisering og styringsevne, samt fremtidig markedsutvikling.

Dovre foreslår en usikkerhetsavsetning på over 900 mill. kroner i tillegg til forprosjektkalkylen. Forutsatt at styringstiltak blir iverksatt, mener Dovre at usikkerhetsavsetningen kan reduseres slik at kostnadsrammen kan settes til 3 400 mill. kroner.

Ved overgangen fra forprosjektfase til byggefase vil Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere nødvendige tiltak for å styrke organiseringen av prosjektet, slik at Statsbygg kan holde prosjektet innenfor sin styringsramme og at det i minst mulig grad blir nødvendig å utløse midler fra den usikkerhetsmarginen som ligger utenfor prosjektet.

1.2.3 Usikkerhetsavsetninger og fastsettelse av kostnadsramme

Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at Statsbyggs styringsramme fastsettes til 2 830 mill. kroner ved at det i tillegg til kostnadskalkylen avsettes 170 mill. kroner til kostnadsusikkerhet. Det er denne rammen Statsbygg skal styre prosjektet innenfor. Styringsrammen på 2 830 mill. kroner skal danne et realistisk styringsgrunnlag for utvikling og gjennomføring av operahusprosjektet under Statsbyggs ansvar i forhold til Kultur- og kirkedepartementet som oppdragsgiver og Arbeids- og administrasjonsdepartementet som ansvarlig fagdepartement for Statsbygg.

I tillegg anbefales en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill. kroner som følge av de nye retningslinjene som ble innført i 2000 om styring av store statlige investeringsprosjekter. Eventuell utløsning av midler fra den overordnete usikkerhetsmarginen krever tilslutning fra Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Etter dette foreslås bindende kostnadsramme fastsatt til 3 330 mill. kroner, eksklusiv kjøp av tomt.

1.3 Plan for videre gjennomføring

Statsbygg vurderer byggetiden til fem år fra Stortingets vedtak. Det er i tillegg avsatt om lag ett år til installering av brukerutstyr, opplæring av bruker og gradvis ibruktakelse. Under forutsetning av Stortingets vedtak våren 2002, vil operahuset være klar for åpningsforestilling høsten 2008.

Budsjettet for forprosjektfasen har vært på 110 mill. kroner. Det er forutsatt at oppstart av prosjektet skal skje umiddelbart etter Stortingets vedtak. De viktigste aktivitetene i 2002 vil bli detaljprosjektering, kontrahering av entreprenører og forberedende arbeider på tomt.

1.4 Konklusjon

Kultur- og kirkedepartementet anbefaler Stortinget å gjøre vedtak om at det bygges et nytt operahus i Bjørvika innenfor en kostnadsramme på 3 330 mill. kroner i prisnivået januar 2002.

Den videre gjennomføring av prosjektet baseres på en styringsramme for Statsbygg på 2 830 mill. kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til den budsjettmessige oppfølging i revidert nasjonalbudsjett for 2002.