St.prp. nr. 86 (2005-2006)

Om samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og SACU-statene og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og SACU-statene, begge av 26. juni 2006

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen består av 44 artikler og 8 vedlegg. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. I tilknytning til frihandelsavtalen er det fremforhandlet bilaterale landbruksavtaler for ubearbeidede landbruksvarer mellom de enkelte EFTA-stater og SACU-statene.

Avtalen er utformet med henblikk på å oppfylle WTOs krav for handelsavtaler i henhold til artikkel XXIV i GATT.

4.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale redegjør for hvem som er avtaleparter og de hovedforutsetninger som partene har lagt til grunn for avtalen. Det vises først til ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av eksisterende samarbeid. EFTA-statene uttrykker vilje til å fremme økonomisk og sosial utvikling i SACU-statene. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under WTO-avtalen og erkjenner at det ikke kreves full gjensidighet i forpliktelsene på bakgrunn av de spesielle behov og interesser SACU-statene har som utviklingsland eller minst utviklede land.

Engasjementet for å fremme regionalt samarbeid og økonomisk integrasjon mellom landene i Sør-Afrika og Europa stadfestes. Partene forplikter seg til ikke å etablere en avtale som kan være til hinder for den regionale integrasjonsprosessen innad i EFTA-statene eller SACU-statene. I tillegg fremgår det at partene ønsker å skape arbeidsplasser og forbedre arbeidsforholdene i de respektive territoriene samtidig som man fremmer bærekraftig utvikling. Tilslutning til prinsippene i FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring fremheves som basis for samarbeidet. Endelig uttrykker partene intensjoner om at avtalen skal skape gode vilkår for økonomisk samkvem og investeringer dem i mellom.

4.3 Generelle bestemmelser (kapittel I)

4.3.1 Formål (artikkel 1)

Det fastslås at partene etablerer et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene som nedfelles i avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier. Avtalens målsetting er å liberalisere handel med varer i overensstemmelse med artikkel XXIV i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT 1994). Videre er det en målsetting å bedre investeringsmulighetene i frihandelsområdet, fremme en effektiv beskyttelse av rettighetene til åndsverk, etablere et rammeverk for videre utvikling av handelssamkvemmet samt å bidra til at handelshindringer fjernes for videreutvikling av verdenshandelen.

4.3.2 Handel og økonomisk samkvem som reguleres av denne avtale (artikkel 2)

Avtalen regulerer handelsforbindelsene mellom på den ene siden EFTA-statene hver for seg og på den annen side SACU-statene hver for seg, eller der dette er uttykkelig bestemt, SACU-statene der de opptrer samlet som SACU-statene.

4.3.3 Geografisk virkeområde (artikkel 3)

Artikkelen definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes territorium og de områder utenfor territoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller jurisdiksjon i overensstemmelse med folkeretten. Norge har i vedlegg I til avtalen forbeholdt seg retten til å avgi en erklæring ved ratifikasjon om at avtalen, med unntak for handel med varer, ikke skal gjelde for Svalbard.

4.3.4 Forholdet til andre internasjonale avtaler (artikkel 4)

Det vises til at frihandelsavtalen ikke skal forringe de rettigheter og forpliktelser partene har påtatt seg gjennom WTO-avtalen eller andre internasjonale avtaler.

4.3.5 Preferanseavtaler med tredjeland (artikkel 5)

Avtalen forhindrer ikke partene i å opprettholde eller å etablere tollunioner, frihandelsområder og andre preferensielle avtaler såfremt disse ikke kommer i konflikt med denne avtalen.

4.4 Handel med varer (kapittel II)

4.4.1 Virkeområde (artikkel 6)

Artikkel 6 nr. 1 definerer vareomfanget for hvilke produkter i frihandelsavtalen som dekkes av kapittelet om handel med varer. Med de få unntak som er spesifisert i vedlegg II, omfatter avtalen samtlige produkter i kapitlene 25 – 97 i det Harmoniserte System (HS), og det særskilte kapittel 98 i SACU-statenes tolltariff, i tillegg til bearbeidede landbruksprodukter som spesifisert i vedlegg III og fisk og andre marine produkter som fastsatt i vedlegg IV. Det presiseres at produktene skal ha sin opprinnelse i en EFTA-stat eller i SACU-statene i henhold til de opprinnelsesregler som er fastsatt i vedlegg V.

I artikkelens nr. 2 slås det fast at de bilaterale landbruksavtalene inngått mellom hver enkelt EFTA-stat og SACU-statene er en del av de dokumentene som til sammen etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og SACU-statene.

4.4.2 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid (artikkel 7)

Bestemmelsene om opprinnelsesregler inkludert tilhørende tollsamarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv. er nedfelt i avtalens artikkel 7 nr. 1 og i vedlegg V til avtalen. Bestemmelser om gjensidig administrativt samarbeid i tollspørsmål er nedfelt i artikkel 7 nr. 2 og i vedlegg VI til avtalen.

Opprinnelsesreglene begrenser de tollpreferanser mv. som gis etter avtalen til de varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer videre de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

Vedlegg VI inneholder generelle bestemmelser om gjensidig administrativt tollsamarbeid ut over de kontrollbestemmelser som er knyttet til opprinnelsesreglene i vedlegg V til avtalen.

4.4.2.1 Vedlegg V

Avtalens artikkel 7 nr. 1 viser til vedlegg V som inneholder generelle opprinnelsesregler, bestemmelser om territoriale krav (herunder direkte forsendelse mellom avtalepartene) og om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis (herunder fakturaerklæringer). Her fastsettes bestemmelser om hva som kreves for at en vare skal kunne regnes som opprinnelsesprodukt og således kunne gis de preferanser som fremkommer av avtalen. Opprinnelsesprodukter kan være produkter som er ansett som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene iht. vedleggets artikkel 4, eller som tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med innsatsmaterialer som er opprinnelsesprodukter fra en annen avtalepart, eller som i samsvar med bestemmelsen i de spesifikke listereglene nevnt i tillegg 2 til vedlegget (se omtale nedenfor) anses for tilstrekkelig bearbeidet. Det er også i vedleggets artikkel 6 tatt inn en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke er ansett som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt. I motsetning til det som er vanlig for EFTAs frihandelsavtaler, inneholder avtalen mellom EFTA-statene og SACU-statene ikke bestemmelser om forbud mot bruk av tollrestitusjon. Videre er den generelle toleranseregel for bruk av ikke-opprinnelsesmaterialer på 15 prosent (og ikke som normalt 10 prosent).

Vedlegget inneholder også detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter som bl.a. innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis. Det opprettes også en egen Underkomité for toll- og opprinnelsessaker.

Tillegg 1 til vedlegg V inneholder «Innledende anmerkninger», med forklaringer til den etterfølgende listen med spesifikke regler for det enkelte produkt.

Tillegg 2 til vedlegg V inneholder detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet en vare med «opprinnelsesstatus» kan inneholde og hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder slike ikke-opprinnelsesmaterialer må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus».

Tillegg 3 til vedlegg V inneholder mal for varesertifikat EUR.1, søknad om varesertifikat EUR.1 og særskilte instrukser for trykking av varesertifikatet.

4.4.2.2 Vedlegg VI

Avtalens artikkel 7 nr. 2 viser til vedlegg VI som inneholder generelle bestemmelser om gjensidig administrativt samarbeid i tollspørsmål. Det vises til at EFTA-statene har akseptert tilsvarende bestemmelser i EFTA-konvensjonen og i frihandelsavtalene med hhv. Tyrkia, Israel og Kroatia, jf. også protokoll 11 til EØS-avtalen. I substans kan dette vedlegget åpne for gjensidig samarbeid og informasjonsutveksling om ulike tollsaker, eksempelvis klassifisering av varer i tolltariffer og varers tollverdi. Da den nasjonale lovgivning på personvernområdet varierer mellom de ulike SACU-statene vil det inntil videre blir vurdert fra sak til sak i hvilken grad personopplysninger kan kommuniseres fra norske tollmyndigheters side.

4.4.3 Tollavgifter (artikkel 8)

Artikkel 8 innebærer at det med de unntak som er fastsatt i avtalen, ikke skal innføres ny importtoll eller avgifter med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Tilsvarende gjelder for avskaffelse av alle tollavgifter på eksport til andre avtaleparter. EFTA-statene har forpliktet seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. SACU-statene har forpliktet seg til å gradvis redusere importtoll og avgifter med tilsvarende virkning i samsvar med vedleggene IV og VII.

Vedlegg IV omfatter fisk og andre marine produkter. Tollen for slike produkter skal avskaffes fra avtalens ikrafttredelse, med unntak for produkter som er nevnt i tabell 3 til vedlegget som bl.a. omfatter fersk og fryst laks og ørret. For slike produkter skal tollen gradvis elimineres i løpet av en periode på ni år.

Vedlegg VII er en omfattende liste i tabellformat hvor de ulike varegrupper er kategorisert med hensyn til om tollen på opprinnelsesprodukter fra en EFTA-stat ved innførsel til SACU-statene skal enten fjernes ved avtalens ikrafttredelse eller om den skal reduseres over tid i samsvar med en av de alternative avtrappingstabeller. De ulike tollavtrappingstabeller innebærer at tollen for de ulike produkter skal elimineres i løpet av hhv. 2 og 9 år. I tillegg er det produktkategorier hvor tollsatsen for opprinnelsesprodukter fra EFTA-statene skal vurderes på nytt etter fem år.

4.4.4 Basistoll (artikkel 9)

Artikkel 9 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollnedtrappingen til SACU-statene skal være gjeldende bestevilkårstollsats per 1. juli 2003. Dersom det på noe tidspunkt innføres en tollreduksjon som gjelder import av varer fra alle land, skal de reduserte tollsatsene benyttes istedenfor basistollsatsene vist til i denne artikkel. For enkelte produkter som per 1. juli 2003 var under gransking av «The International Trade Administration Commission of South Africa» gjelder imidlertid særskilte bestemmelser, og for disse produktene skal de tollsatser som fremgår av vedlegg VIII til avtalen benyttes som utgangspunkt for tollavtrappingen.

4.4.5 Import- og eksportrestriksjoner (artikkel 10)

Artikkel 10 fastsetter at regimer i forbindelse med eksport- og importrestriksjoner må være i samsvar med artikkel XI i GATT 1994, som inkorporeres i og gjøres til en del av avtalen.

4.4.6 Nasjonal behandling (artikkel 11)

Partene forpliktes til, med mindre annet fremgår av avtalen, ikke å gi avtalepartenes varer dårligere behandling enn de innenlandske hva angår intern beskatning og andre reguleringer, i samsvar med artikkel III i GATT 1994 og fortolkningsnotene til denne artikkel, som inkorporeres i og gjøres til en del av avtalen.

4.4.7 Statlige handelsforetak (artikkel 12)

Partenes rettigheter og forpliktelser når det gjelder handelsforetak skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og Overenskomsten om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, som inkorporeres i og gjøres til en del av avtalen.

4.4.8 Tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger (artikkel 13)

Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende tekniske reguleringer, standarder og konformitetsvurderinger skal reguleres av WTOs avtale på området (TBT-avtalen). Partene skal styrke sitt samarbeid på området. Partene forplikter seg til å utveksle informasjon og respondere raskt på henvendelser vedrørende samarbeid på området. Artikkelen stipulerer ulike samarbeidstiltak. Partene er enige i å utveksle informasjon og holde ekspertmøter hvis en av partene er av den oppfatning at en parts innføring av tekniske reguleringer, standarder og konformitetsvurderinger resulterer i handelshindringer i strid med TBT-avtalen.

4.4.9 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 14)

Veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal styrke samarbeidet på området. Det fremgår av bestemmelsen at ikke alle SACU-stater er parter i den internasjonale plantevernkonvensjonen.

4.4.10 Konkurranse (artikkel 15)

Kapitlet om konkurranse fastslår at konkurransebegrensende atferd kan undergrave avtalens målsettinger. Konkurransekapitlet er basert på at partene skal anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å hindre atferd som begrenser konkurransen og undergraver avtalens målsetting om frihandel. På oppfordring fra en part skal den andre part gjennomføre konsultasjoner med sikte på å fjerne slik atferd. Konsultasjoner skal avholdes i Den blandede komité hvis en part mener at konkurransebegrensende atferd hos en annen part fortsetter å påvirke samhandelen mellom partene. Artikkelen er unntatt fra tvisteløsning.

4.4.11 Subsidier (artikkel 16)

Partenes rettigheter og forpliktelser knyttet til subsidier og utjevningsavgifter er dekket av artikkel VI og XVI i GATT 1994, og avtalen om gjennomføring av denne. Den av partene som vurderer å sette i gang en undersøkelse om bruk av subsidier overfor en annen part, må notifisere motparten skriftlig. Deretter gjelder en periode på 30 dager for konsultasjoner, med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

4.4.12 Tiltak mot dumping (artikkel 17)

Partenes rettigheter og forpliktelser i forbindelse med anvendelse av antidumpingtiltak er dekket av artikkel VI i GATT 1994, og avtalen om gjennomføringen av denne. Den av partene som vurderer å sette i gang en undersøkelse om dumping overfor en annen part, må meddele motparten skriftlig. Partene skal videre konsultere hverandre før en part iverksetter undersøkelser i henhold til WTO-regelverket, med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

4.4.13 Globale beskyttelsestiltak (artikkel 18)

Partenes rettigheter og forpliktelser knyttet til globale beskyttelsestiltak er dekket av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

4.4.14 Beskyttelsestiltak mot import av spesielle produkter (artikkel 19)

Dersom en av partene opplever at det som følge av avtalen oppstår en økning i importen av et produkt som truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter, åpner avtalen for at parten kan iverksette beskyttelsestiltak. Eventuelle beslutninger om beskyttelsestiltak skal treffes og tiltak skal anvendes i henhold til prosedyrer nedfelt i artikkelen, herunder blant annet krav om å gi Den blandede komité tilgang til all relevant informasjon med sikte på å komme frem til en gjensidig akseptabel løsning for alle parter.

4.4.15 Beskyttelsestiltak for landbruksvarer (artikkel 20)

Dersom en av partene opplever at det som følge av avtalen oppstår en økning i importen av landbruksvarer som truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter, åpner avtalen for at parten kan iverksette beskyttelsestiltak.

Beskyttelsestiltak for landbruksprodukter skal iverksettes i henhold til prosedyrer stipulert i artikkelen herunder blant annet krav til at et tiltak ikke skal vare lenger enn ett år og kan innebære en økning av importtollen på vedkommende produkt eller innføring av en preferansetollkvote. Før en part setter i verk et beskyttelsestiltak, skal vedkommende part gi de andre partene skriftlig underretning om tiltaket.

4.4.16 Ekstraordinære tiltak i forbindelse med strukturell tilpasning (artikkel 21)

Dersom en av SACU-statene opplever at det som følge av avtalen oppstår en økning i importen av et produkt som truer med å forårsake alvorlig skade for en bestemt næring som ennå er nyetablert eller for en sektor som er under omstrukturering, åpner avtalen for at SACU-statene kan iverksette beskyttelsestiltak. Eventuelle beskyttelsestiltak skal fattes og anvendes i henhold til prosedyrer nedfelt i artikkelen, herunder blant annet krav om at det skal holdes konsultasjoner om tiltakene før de settes i verk dersom en EFTA-stat anmoder om det.

4.4.17 Problemer med betalingsbalansen (artikkel 22)

Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende tiltak for å beskytte betalingsbalansen skal reguleres av artikkel XII i GATT 1994.

4.4.18 Generelle unntak (artikkel 23)

Partenes rettigheter og forpliktelser relatert til generelle unntak skal reguleres av artikkel XX i GATT 1994.

4.4.19 Unntak av sikkerhetsgrunner (artikkel 24)

Partenes rettigheter og forpliktelser relatert til sikkerhetsmessige unntak skal reguleres av artikkel XXI i GATT 1994.

4.4.20 Spesialbehandling for Botswana, Lesotho, Namibia og Swaziland (artikkel 25)

Botswana, Lesotho, Namibia og Swaziland kan, i samsvar med artikkel 26 i SACU-statene-avtalen fra 2002 legge midlertidig toll på import for å beskytte nyetablerte næringer. Landene har også rett til å innføre midlertidige restriksjoner på import og eksport av varer av hensyn til distriktsutvikling, matsikkerhet, eller redusere fattigdom. Eventuelle tiltak skal være i tråd med WTO-avtalen.

4.5 Immaterielle rettigheter (kapittel III)

4.5.1 Immaterielle rettigheter (artikkel 26)

Partene skal gi og sikre tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterielle rettigheter i overensstemmelse med denne bestemmelsen og forpliktelser i internasjonale avtaler som de er part i. Partene skal gi hverandre like god behandling som de gir sine egne borgere. Unntak fra denne forpliktelsen må være i samsvar med WTOs TRIPS-avtale. Partene forplikter seg til å gjennomgå innholdet av denne bestemmelsen innen fem år etter avtalens ikrafttredelse, med det siktemål å gradvis harmonisere sine rettslige rammeverk når det gjelder immaterielle rettigheter. Kapittel III og artikkel 26 er unntatt fra tvisteløsning.

4.6 Tjenester, investeringer, offentlige innkjøp (kapittel IV)

4.6.1 Tjenester (artikkel 27)

Partene skal bestrebe seg på å utvide avtalens virkeområde til å gjelde videre liberalisering av handelen med tjenester dem imellom. Den blandede komité skal gi de nødvendige anbefalinger for å realisere denne målsettingen innen fem år etter at avtalen er trådt i kraft. Dersom en part inngår en avtale (med en annen stat) i henhold til artikkel V i GATS, skal den på anmodning fra de andre partene gi disse tilfredsstillende muligheter, eventuelt gjennom forhandlinger, til å søke å oppnå likeverdige vilkår. Artikkelen er unntatt fra tvisteløsning.

4.6.2 Investeringer (artikkel 28)

Partene går inn for å etablere og håndheve et stabilt og klart rammeverk for investeringer. Partene anerkjenner at investeringer over landegrensene og overføring av teknologi er et viktig virkemiddel for økonomisk vekst og utvikling. I den forbindelse foreslås det mulige samarbeidstiltak for å legge til rette for investeringer, herunder blant annet informasjonsutveksling. Partene erkjenner at det er uheldig å oppmuntre til investeringer ved å senke helse-, sikkerhets- og miljøstandarder. Dersom en part etter at avtalen har trådt i kraft, gir en ikke-part gunstigere investeringsvilkår enn de som fremgår av denne avtalen, skal den gi de andre partene tilfredsstillende muligheter, eventuelt gjennom forhandlinger, til å søke å oppnå likverdige vilkår. Artikkelen er unntatt fra tvisteløsning.

4.6.3 Offentlige innkjøp (artikkel 29)

Partene skal samarbeide for å øke gjensidig forståelse av statenes lover og reguleringer vedrørende offentlige innkjøp. Partene forplikter seg til å holde konsultasjoner i Den blandede komité for å vurdere mulige tiltak med sikte på en gjensidig liberalisering av deres innkjøpsmarkeder senest fem år etter at avtalen er trådt i kraft. Dersom en part etter at avtalen har trådt i kraft, gir en ikke-part gunstigere vilkår for tilgang til sine innkjøpsmarkeder enn de som fremgår av denne avtalen, skal den gi de andre partene tilfredsstillende muligheter, eventuelt gjennom forhandlinger, til å søke å oppnå likverdige vilkår. Artikkelen er unntatt fra tvisteløsning.

4.7 Økonomisk samarbeid og faglig bistand (kapittel V)

4.7.1 Formål og virkeområde (artikkel 30)

Partene er innstilt på å fremme økonomisk samarbeid i henhold til vilkår i dette kapittelet og i samsvar med nasjonale politiske målsettinger. EFTAs faglige bistand til SACU-statene skal tilrettelegge for at avtalen resulterer i økt handel og investeringsmuligheter foruten å støtte opp om SACU-­statenes arbeid for bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Bistanden fra EFTA-statene skal konsentreres om sektorer som i særlig grad genererer vekst og arbeidsplasser.

4.7.2 Måter og midler (artikkel 31)

Partene skal samarbeide for å anvende mest mulig effektive midler for å realisere formålet med kapittelet og arbeidet skal koordineres med relevante internasjonale organisasjoner.

4.7.3 Samarbeidsområder (artikkel 32)

Det spesifiseres nærmere hvilke områder som kan gjøres til gjenstand for faglig samarbeid, herunder toll og spørsmål om opprinnelse, tekniske reguleringer samt regelverk knyttet til handel med tjenester, investeringer, immaterielle rettigheter og offentlige innkjøp. Det understrekes at målsettingen er at SACU-statene i større grad kan dra nytte av internasjonal handel og investeringer. Norge, som avtalens depositar, påtar seg særskilt å bistå SACU-statene-sekretariatet i å bygge opp kompetanse for å kunne ivareta oppgavene som depositar.

4.8 Institusjonelle og prosedyrerelaterte bestemmelser (kapittel VI)

4.8.1 Den blandede komité (artikkel 33)

Avtalen sikrer etableringen av Den blandede komité som skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandede komité skal ledes av et felles formannskap bestående av en representant for EFTA-statene og en representant for SACU-statene. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal vurderes løpende. Komiteen kan vedta å endre vedleggene og tilleggene til avtalen der hvor avtalen gir hjemmel for det. I andre spørsmål kan Den blandede komité gi partene anbefalinger. Beslutninger som fattes av komiteen skal tre i kraft når partenes interne godkjenningsprosedyrer er gjennomført.

4.8.2 Den blandede komités forretnings­orden (artikkel 34)

Komiteen skal møtes innen ett år etter avtalens ikrafttredelse. Deretter skal den normalt møtes hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

Beslutninger fattes ved enstemmighet. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå seg med å gjennomføre de pålagte oppgaver.

4.8.3 Konsultasjoner (artikkel 35)

Partene forplikter seg til å søke enighet om fortolkningen av avtalens forpliktelser og til å finne minnelige løsninger for eventuelle problemer som måtte påvirke gjennomføringen av avtalen. En part kan skriftlig be om konsultasjoner om tiltak iverksatt av en annen part som anses å påvirke avtalens funksjon. Konsultasjoner skal finne sted innen 20 dager etter anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Partene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saksområdet fullt belyst. De andre partene skal informeres om sakens utfall.

4.8.4 Midlertidige tiltak (artikkel 36)

Partene har adgang til å treffe midlertidige tiltak mot en annen part når de finner at denne ikke har overholdt sine forpliktelser etter avtalen. Slike midlertidige tiltak skal fjernes når forholdene ikke lenger berettiger dem eller at dom er truffet ved voldgift.

4.8.5 Voldgift (artikkel 37)

Artikkelen gir partene adgang til å sende en tvist til voldgift gjennom en skriftlig underretning til den innklagede part.

Den klagende part står fritt til å velge prosedyre for tvisteløsning i henhold til WTO-avtalen eller denne avtalen. Valget av det ene forumet skal da utelukke det andre.

Voldgiftspanelet skal bestå av tre personer. Partene i tvisten skal innen 30 dager etter at underretning om tvisten er mottatt, oppnevne hver sin paneldeltaker. Videre skal paneldeltagerne 30 dager etter at den siste av dem ble utnevnt, bli enige om en tredje deltaker som skal være leder for panelet. Det stilles spesifiserte krav til lederen for panelet når det gjelder nasjonalitet og bosted. Dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt innen et bestemt tidsrom skal formannen i FNs internasjonale domstol foreta de nødvendige oppnevnelser.

Med mindre noe annet avtales mellom partene i tvisten skal Den permanente voldgiftsomstolens frivillige regler for voldgiftstvister mellom to stater av 1992 anvendes.

Parter som ikke er part i tvisten har ved anmodning rett til å få skriftlig fremstilling av saken fra partene i tvisten og kan være til stede under alle forhandlinger som observatører.

Voldgiftspanet skal treffe sine beslutninger gjennom flertallsvedtak.

Artikkelen gjelder ikke for avtalens artikkel 15 (Konkurranse) kapittel III (Immateriell eiendom) og kapittel IV (Tjenester, investeringer og offentlige innkjøp).

4.9 Sluttbestemmelser (kapittel VII)

4.9.1 Utviklingsklausul (artikkel 38)

I lys av utviklingen i internasjonale økonomiske relasjoner, herunder WTO, forplikter partene seg til å gjennomgå avtalen på nytt og undersøke muligheten for en ytterligere utvikling og utdyping av samarbeidet. Partene kan pålegge Den blandede komité å foreta en slik vurdering.

4.9.2 Vedlegg (artikkel 39)

Partene slår fast at vedleggene er en integrert del av avtalen og at Den blandede komité kan beslutte å endre dem i samsvar med partenes respektive konstitusjonelle krav.

4.9.3 Endringer (artikkel 40)

Endringer i avtalen skal etter godkjennelse i Den blandede komité forelegges alle parter for ratifikasjon eller godkjenning i samsvar med partenes konstitusjonelle krav. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringer tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at det siste ­ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumentet er deponert.

Denne endringsprosedyren gjelder ikke for endringer i vedlegg under artikkel 38.

4.9.4 Tiltredelse (artikkel 41)

Nye medlemmer av EFTA eller SACU-statene kan tiltre avtalen på de vilkår partene blir enige om.

4.9.5 Oppsigelse og opphør (artikkel 42)

Hver av partene kan si opp avtalen med seks måneders skriftlig varsel til depositaren.

4.9.6 Ikrafttredelse (artikkel 43)

Frihandelsavtalen skal ratifiseres eller godkjennes. Avtalen var ment å tre i kraft 1. juli 2006, men ble undertegnet av Lesotho som siste stat først i august 2006. I og med at den ikke trådde i kraft 1. juli 2006 skal den tre i kraft den første dag i den andre måned etter at den siste av partene har deponert ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter til depositaren. Det tas sikte på at avtalen trer i kraft 1. januar 2007.

4.9.7 Depositar (artikkel 44)

Den norske regjering er avtalens depositar. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av avtalen og ethvert ratifikasjonsinstrument, om ikrafttredelse av avtalen, om endringer i avtalen, om opphør av avtalen og eventuelle oppsigelser av avtalen som blir gjort etter fremgangsmåten fastsatt i artiklene 40-43. SACU-statene- sekretariatet skal også oppbevare et originaleksemplar av avtalen.

Til dokumentets forside