6 Fra plan til byggesak

Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse, det vil si at de samme løsninger skal kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne.

Plan- og bygningsloven § 1-1 angir hvilke overordnede hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging og byggesaksbehandling. Det følger av bestemmelsens femte ledd at «prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak».

I plan- og bygningsloven brukes begrepet universell utforming på to måter: 1) som prinsipp 2) som et materielt krav.

Prinsippet om universell utforming gjelder for hele loven. Prinsippet om universell utforming skal derfor også legges til grunn for krav om tilgjengelighet i boliger.

Materielle krav kan gis i form av bestemmelser knyttet til de ulike planene i plan- og ­bygningsloven (se omtale i hver plantype i denne veilederen).

Når det gjelder kravene til det enkelte byggetiltak, gjelder også materielle krav i «Forskrift om tekniske krav til byggverk» (byggteknisk forskrift) der kravsnivået for universell utforming og tilgjengelighet gis for publikumsbygg, arbeidsbygg og boliger, herunder tilhørende uteområder.

Kravsnivåene i byggteknisk forskrift er minimumskravene for å sikre gode løsninger som kan brukes av alle for de fleste tiltak.

Der det er spesielle behov kan det likevel vurderes egne reguleringsbestemmelser for uteområder.

Se reguleringsplanveilederen på og byggteknisk forskrift .

Til dokumentets forside