Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

1. Utrydde fattigdom

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden.

Utrydde fattigdom

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

1.1 Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom, for tiden målt til under 1,90 dollar om dagen å leve for.

1.2 Innen 2030 og i samsvar med nasjonale definisjoner, minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom.

1.3 Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferdsordninger, herunder minimumsstandarder, og innen 2030 nå de fleste fattige og sårbare.

1.4 Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering.

1.5 Innen 2030 bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner, slik at de blir mindre utsatt for og sårbare overfor klimarelaterte ekstreme hendelser og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenninger og katastrofer.

1.a Sikre en betydelig mobilisering av ressurser fra mange ulike kilder, blant annet gjennom økt utviklingssamarbeid, for å gi utviklingslandene, særlig de minst utviklede landene, tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler til å gjennomføre programmer og politikk med sikte på å utrydde alle former for fattigdom.

1.b Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å framskynde investeringer i fattigdomsbekjempende tiltak.

Det store flertallet i Norge har høy levestandard og gode levekår. Økonomisk vekst, høy sysselsetting, stor grad av omfordeling gjennom skatter og godt utbygde velferdsordninger har bidratt til mindre ulikhet og fattigdom i Norge sammenlignet med andre land.

En andel av befolkningen har likevel økonomiske ressurser som avviker betydelig fra det generelle inntektsnivået i samfunnet. En indikatorer som ofte brukes for å belyse hvor mange som er utsatt for fattigdom, er andelen av befolkningen som gjennom en treårsperiode har inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Målt på denne måten var andelen med vedvarende lavinntekt 9,6 prosent i treårsperioden 2015–2017.

Det har over tid vært en økning i antall barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Utviklingen har blant annet sammenheng med et større innslag av barnefamilier med innvandrerbakgrunn og samtidig svak yrkestilknytning.

Den viktigste årsaken til lavinntekt er manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. For at alle skal få ta del i velstandsveksten må flest mulig få mulighet til å delta i arbeidslivet. Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad som skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en kommer i ordinært arbeid. Ungdomsinnsatsen skal gi et tilbud til unge som trenger hjelp til å komme i jobb eller skole. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi.

Meld. St. 13 (2018–2019) om fordeling og sosial bærekraft presenterer regjeringens politikk for å motvirke ulikhet og konsekvenser av ulikhet, med vektlegging av muligheter for alle gjennom utdanning, integrering og arbeid.

Regjeringen la i 2015 fram strategien Barn som lever i fattigdom (2015–2017). Det er satt i gang arbeid med en ny samarbeidsstrategi for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier.

I den internasjonale oppfølgingen av mål 1 legger Norge stor vekt på tiltak rettet mot å utrydde fattigdom gjennom støtte til utdanning og helse. Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og anti-korrupsjon er gitt status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk.

I 2013 var antallet mennesker som levde under den internasjonale ekstremfattigdomsgrensen på 1.90 USD om dagen, anslått til 767 millioner. Det er en nedgang fra 28 pst. i 1999 til 11 pst. i 2013. Den største nedgangen i ekstremfattigdom skjedde i denne perioden i Øst og Sør-Asia. I Afrika sør for Sahara lever imidlertid fortsatt nærmere 42 pst. av befolkningen i ekstrem fattigdom.

Sosiale velferdsordninger er grunnleggende for å forebygge og redusere fattigdom og forskjeller. I 2016 var kun 45 pst. av verdens befolkning dekket av slike ordninger.

Utryddelsen av alle former for fattigdom er det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk. Norge er blant landene med høyest prosentandel av BNI og bidrag per innbygger. Det er imidlertid begrensninger i hva norsk bistand alene kan oppnå. Bistand må i større grad benyttes strategisk for å utløse andre ressurser for utvikling.

Norsk utviklingspolitikk prioriterer utdanning, helse, næringsliv, klima og fornybar energi i tillegg til humanitær bistand. Disse områdene er erfaringsmessig avgjørende for bærekraftig og inkluderende utvikling. Regjeringen arbeider også med å konsentrere en større andel av norsk bistand mot de som trenger det mest – minst utviklede og mest sårbare land.

Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og anti-korrupsjon er så viktig for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon at de er gitt status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og bistand.

Til toppen