Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sirkulær økonomi. Suksesshistorier og nye utfordringer.

Rapport fra miljøråd Hege Rooth Olbergsveen, EU-delegasjonen.

  • Alle de 54 tiltakene i handlingsplanen om sirkulær økonomi fra 2015 er fulgt/følges opp
  • Likevel var kun «12 % av Europas økonomi sirkulær» i 2016, og EU står ovenfor nye utfordringer og muligheter
  • Klart forretningsrasjonale i tverrsektoriell tilnærming, øker nytte for økonomi og miljø
  • Holistisk tilnærming kan være veien å gå for flere sektorer, som i EUs plaststrategi
  • EU fortsetter med «circular economy missions» til strategisk viktige tredjeland
  • Dagsaktuell agenda under statssekretærenes møter om sirkulær økonomi i Brussel

Å utnytte ressurser effektivt er essensen i god økonomi. I en sirkulær økonomi tas verdien av produkter og materialer vare på så lenge som mulig. Dette gjøres ved at vi bruker dem lengst mulig, at vi oppgraderer, reparerer og bruker produkter og materialer om igjen.

EU har store ambisjoner om å være en pådriver for bærekraftig vekst. Arbeidet med sirkulær økonomi er forankret høyt i Kommisjonen, og ledes av første-visepresident Frans Timmermans. Juncker-kommisjonen har med sine visepresidenter hatt en horisontal koordinering av ulike politikkområder på et nivå man ikke har vært vitne til før, og visepresident Jyrki Katainen har bidratt sterkt til at dette har vært en suksess i arbeidet med sirkulær økonomi.

Forretningsrasjonalet i en tverrsektoriell tilnærming til sirkulær økonomi er klart for EU, og de ser dette som avgjørende for å utnytte fullt potensial og positive effekter for økonomi, arbeidsplasser og industriens innovasjons- og konkurransekraft. Senere leveranser fra Kommisjonen underbygger at sirkulær økonomi er viktig for å nå FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, og for omstilling til et nullutslippssamfunn i 2050, jf. COM(2018)773. Den sosiale dimensjonen er viktig, og sirkulær økonomi kan bli del av et narrativ om hvordan EUs arbeid er bra for innbyggerne og deres hverdag.

Resultatene fra EUs rammeverk for å følge utviklingen av den sirkulære økonomien, COM(2018)29, viser at EU er godt i gang med å høste de positive effektene. I 2016 var det 6 % økning i arbeidsplasser innen sirkulær økonomi sammenlignet med 2012, rundt 17,5 milliarder euro ble investert i sirkulære løsninger og aktiviteten ga nesten 147 milliarder euro i verdiøkning. Bruk av avfallsbaserte råvarer øker, men utgjorde kun 12 % av materialressursene som ble brukt i EU i 2016. 

Juncker-kommisjonen la 4. mars 2019 fram sin siste leveranse innen sirkulær økonomi, som består av flere ulike dokumenter. Disse dokumentene omtaler status for EUs arbeid og områder der det gjenstår arbeid, og spiller inn i diskusjonene om prioriteringer under ny Kommisjon.

Statusrapporten for oppfølging av handlingsplanen om sirkulær økonomi, COM(2019)190, viser at de har levert/leverer på alle de 54 tiltakene i handlingsplanen fra 2015, COM (2015) 614, som er rettet mot verdikjeden fra råvareuttak og fremstilling av produkter til materialgjenvinning og marked for sekundære råvarer. Plast, mat, bygg og anlegg, kritiske råvarer, og biomasse og biobaserte råvarer er prioriterte områder. Et av tiltakene var strategien om plast i den sirkulære økonomien, COM(2018)28, med 39 tiltak som skal snu dagens problemer til nye muligheter for Europa. Statusrapporten og underlaget, SWD(2019)90, viser status for alle tiltakene i handlingsplanen.

Rapporten peker på at det likevel gjenstår arbeid på alle nivåer for å lukke kretsløpene og øke utbyttet. Her vektlegges samhandling med og mellom stakeholdere, gjennomføring og overholdelse av vedtatte strategier og regelverk, tettere koblinger til industripolitikken og utvikling av markedet for avfallsbasert råvare. Arbeidet med enkelte tiltak i handlingsplanen kan med fordel akselereres, bl.a. for å sikre en sirkulær økonomi uten uønsket spredning av miljøgifter, og innen miljømerking, innovasjon, kritiske råvarer og gjødsel. Forbrukerne bør gjøres i stand til å ta miljøriktige valg, og offentlige anskaffelser kan brukes strategisk. Kunstig intelligens og digitalisering har en viktig rolle, men må brukes slik at dette gir positive miljøeffekter totalt sett. Kommisjonen ser at strategien om plast i den sirkulære økonomien har vært vellykket, og at det kan være fordelaktig med en lignende tilnærming for sektorer med stor miljøbelastning og med stort potensial for å bli sirkulære. Eksempler er IT, elektronikk, mobilitet, bygg, mineralnæringen, møbler, mat, drikke og tekstiler.

Design for sirkulær økonomi er essensielt. Kommisjonens dokument om bærekraftige produkter i en sirkulær økonomi, SWD(2019) 91, analyserer bidraget fra eksisterende produktpolitikk. Regelverk innen emballasje, mat, elektronikk, batterier, transport og mobilitet, møbler, tekstiler, bygg- og anleggsprodukter og kjemikalier trekkes fram som særlig betydningsfulle. Dokumentet omtaler forbrukerrettigheter og EUs metodikk for vurdering av miljøbelastningen av produkter og virksomheter, Environmental Footprint, som bl.a. kan gjøre det enklere for forbrukerne å ta miljøriktige valg. Den omtaler også hvordan digitalisering, innovasjon og sporbarhet for helse- og miljøfarlige stoffer kan bidra til mer bærekraftige produkter.

Kommisjonen la også fram en oppsummering av over 460 høringsinnspill knyttet til grensesnittet mellom regelverkene for kjemikalier, produkter og avfall, en prosess som skal bidra til material­gjenvinning samtidig som uønsket spredning av helse- og miljøfarlige stoffer unngås.

Kommisjonens vurdering av frivillige forpliktelser fra næringslivet under plaststrategien viser at 70 virksomheter og organisasjoner har forpliktet seg til ulike tiltak. Disse aktørene har forpliktet seg til å levere over 10 millioner tonn materialgjenvunnet plast i 2025, som er målet i plaststrategien, men det er et gap til forpliktelsene om bruk som dekker 6,4 millioner tonn plastavfall i nye produkter. Kommisjonen ser det derfor nødvendig å innføre tiltak rettet mot kvalitet, mengde og pris for materialgjenvunnet plast, og har lansert en Circular Plastics Alliance som skal arbeide for dette. I tillegg vil pågående standardiseringsarbeid på Europeisk nivå kunne endre bildet.

Å være tidlig ute i omstillingen er ikke bare viktig for medlemslandene, men er også strategisk viktig i global sammenheng siden det kan bidra til positiv utvikling utenfor Europa og gi europeisk næringsliv et konkurransemessig og økonomisk fortrinn. Sammen med næringslivet gjennomfører EU derfor «Circular Economy Missions» til strategisk viktige tredjeland. Dette har vært en stor suksess. I 2016 var de i Kina og Chile, i 2017 i Sør Afrika og Colombia og i 2018 i Japan, Indonesia og India. Besøkene i 2019 går til Mexico i april og Singapore og Malaysia i juni.

6.-7. mars arrangerte Kommisjonen og Den europeiske økonomiske og sosiale komite (EESC) den årlige «Circular Economy Stakeholder Conference» i Brussel, i samarbeid med koordineringsgruppen for «European Circular Economy Stakeholder Platform». På dagsorden stod suksesshistorier, og nye utfordringer og muligheter. Kommisjonen la vekt på at de har utviklet politikk og regelverk som de mener er et viktig rammeverk for landenes arbeid. Økt samspill og utveksling av ressurser mellom ulike virksomheter/ kommuner (industriell symbiose), ivaretagelse av naturkapital, forbrukernes rolle og sosiale aspekter var blant eksemplene på områder der videre arbeid gjenstår. Circular Economy Finance Support Platform sine anbefalinger om tiltak for økt investering i sirkulære løsninger dannet grunnlaget for en diskusjon om finansiering. Plattformen vil nå samarbeide med Den europeiske investeringsbanken for å støtte opp under videre arbeid for bærekraftig finans. Kommisjonen dro også opp en diskusjon om hvilken politikk som er nødvendig for at europeiske aktører skal dra økonomisk nytte av et globalt marked, uten klare konklusjoner. Konferansen kan ses her.

26. februar hadde fire norske statssekretærer møter om sirkulær økonomi på Norway House i Brussel. Hensikten var å få grundigere kjennskap til EUs  arbeid på dette området og eksempler på sirkulære initiativer/omlegging i næringslivet. Dagen startet med en samtale med EU-kommisjonens vise­president Jyrki Katainen om EUs arbeid og muligheter for økonomi og næringsliv. Møtene viste ulike muligheter for veien videre også for Norge på dette området, og for hvor det kan være viktig å legge til rette for ny verdiskapning og styrket konkurransekraft. Nedenfor nevnes noen eksempler som kom fram under diskusjonene. Politiske beslutningstagere kan gjøre det enklere for forbrukerne å velge sirkulære løsninger, og det offentlige kan fremme slike løsninger gjennom strategiske offentlige anskaffelser. EUs bioøkonomistrategi har tiltak for å holde biologiske ressurser i kretsløpet, en sirkulær bioøkonomi, her står bl.a. forebygging av matavfall og produksjon av biogass og biorest sentralt. Diskusjonene viste videre potensial for økt utnyttelse av CO2 og spillvarme gjennom samspill mellom ulike virksomheter, industriell symbiose, men med ulike tidshorisonter. EUs arbeid med bærekraftig finansiering og flere ulike EU-programmer, med over 10 milliarder euro til sirkulær økonomi i perioden 2016-2020, anses som viktig for finansiering i europeisk kontekst. Enkelte sektorer ser allerede nå langsiktig konkurransekraft i å drive sirkulært. Kunnskap, kompetanse, innovasjon og teknologi, herunder digitalisering, tilgang til data og kunstig intelligens, ble fremhevet som viktige elementer i omstillingen. Videre at gode møteplasser for samhandling og kompetansedeling kan muliggjøre bred samhandling. Eksempler fra Italia (Prato by) og Slovenia viste tydelig at byer og regioner spiller en viktig rolle i omstillingen, og at det er viktig å engasjere næringsliv og innbyggere.