Utvalgte hurtiglenker

    Forsøk i kommunesektoren

    Andre forsøk som pågår

    Artikkel | Sist oppdatert: 30.07.2010 | Kommunal- og distriktsdepartementet

     

    Interkommunal forvaltning av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

    Forsøket innebærer unntak fra kommuneloven § 27 om interkommunale samarbeidsorgan. Forsøket gir et interkommunalt samarbeidsorgan vedtaksmyndighet på tvers av kommunegrensene.

    Kommunene Dovre, Nesset, Lesja, Oppdal og Sunndal får sammen forvalte Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i en forsøksperiode på fire år.

    Nasjonalparken i Dovrefjell-Sunndalsfjella berører tre fylker og fem kommuner. Målet med forsøket er å sikre en felles forvaltning for hele området, og å gi bedre mulighet til å se naturvernloven og kommunenes ansvar etter plan- og bygningsloven i sammenheng. Dovrefjellrådet har også ansvar for oppfølgingen av fylkesdelplan for området, og vil være rådgivende for forvaltningen av tilgrensende landskapsvernområder.

    Forsøket varer fra 2003-2007.

    Delegasjon av vedtaksmyndighet i skjenkesaker

    Oslo kommune har fått godkjent forsøk med delegasjon av vedtaksmyndighet ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger til fagbyråden i kommunen.

    Dette innebærer unntak fra alkoholloven § 1-12 første ledd annet punktum, og at avgjørelser om tildeling av salgs- og skjenkebevillinger tillates delegert etter kommunelovens system i saker som ikke volder tvil eller er av prinsipiell betydning. Byrådet skal behandle alle saker av prinsipiell betydning. Tilsvarende gjelder når det foreligger spesielle forhold eller negative uttalelser fra høringsinstansene eller andre, som etter kommunens interne retningslinjer og praksis, kan få avgjørende betydning for resultatet.

    Forsøket varer fra 2002 til 2006.

    Forsøk med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark

    Det skal utprøves om formålet med motorferdselloven kan oppfylles, og motorferdselpolitikken bli mer enhetlig enn i dag, ved å koble motorferdselpolitikken til lokale planvedtak og planprosesser etter plan og bygningsloven, og ved at kommunene får større myndighet etter motorferdselloven.

    Det er et mål med forsøket å få belyst følgende:

    • Hvordan praktiseringen av motorferdselloven kan knyttes til kommuneplanen og dens arealdel.
    • Prinsipielle avgjørelser om motorferdsel vil bli koblet til behandlingen av kommuneplanen på politisk nivå i kommunestyret. Målet er at det skal resultere i en strammere og mer differensiert behandling av motorferdselsaker i kommuneadministrasjonen enn det som mange steder er tilfelle i dag.
    • Det skal vurderes om erfaringer vunnet i forsøket viser om en planstyrt motorferdselpraksis kan gi bedre forutsigbarhet, mindre administrativ arbeidsmengde, bedre service og mindre ulovlig ferdsel.
    • Graden av motorferdsel i utmark, både når det gjelder type og frekvens, er forutsatt registrert før og etter forsøket. Målet er en strammere håndtering av motorferdselsakene, riktignok differensiert, med reduksjon i støy- og trafikkbelastning i naturen som resultat.
    • Forsøket skal gi svar på om grunneierens posisjon i forhold til løyve til motorferdsel blir bedre ivaretatt enn i dag ved at plan- og bygningslovens prosesser blir lagt til grunn for kommunal praktisering av regelverket.
    • Det skal vinnes erfaring med interessegruppers, deriblant tredje sektors, deltakelse i planarbeidet, og om flere berøre interessegrupper enn i dag vil delta i høringene på motorferdselsaker og planforslag.
    • Innsigelsesinstituttet er forutsatt å skulle fungere i forsøket og funksjonaliteten til dette verktøyet i forhold til arealsonering skal utprøves.

    Forsøket skal gi grunnlag for å vurdere om, og i tilfelle hvordan, plan- og bygningsloven og motorferdselloven bør endres for å gi bedre styring av motorferdsel i utmark.

    De kommunene som er med i forsøket er Fauske, Hattfjelldal, Kautokeino, Lom, Røros, Sirdal, Stor-Elvdal og Vinje.

    Forsøksperioden er fra 2001 til 2004. Fauske, Hattfjelldal, Lom, Røros, Sirdal, Stor-Elvdal og Vinje kommuner har fått forlenget forsøksperioden til 1. mai 2007.

    Forsøk med delegasjon av forvaltningsmyndighet i klagesaker

    Kommuner som har forvaltningsansvar for Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, har fått forsøk med delegert forvaltningsmyndighet i klagesaker etter forvaltningsloven § 28 andre ledd.

    Kommuner som er med i forsøket er Bygland, Bykle, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral.

    Forsøksperioden er fra 2001 til 2005.

    Delegasjon av vedtaksmyndighet i skjenkesaker - Kristiansand kommune

    I forsøksperioden 2002-2006 har kommunen adgang til å delegere vedtaksmyndighet ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger etter kommunelovens system. Forsøket innebærer unntak fra alkoholloven § 1-12 første ledd.

    Formålet med forsøket er å korte ned saksbehandlingstiden, avlaste formannskapet og prøve ut en saksbehandling på dette området i samsvar med kommunelovens regler.

    Forsøk med egen valgdag i Nittedal kommune

    Valgloven fastsetter regler for en felles valgdag for alle kommuner ved valg til kommunestyre og fylkesting. Nittedal kommune avholdt kommunestyrevalget 2003 som et forsøk med egen valgdag den 16. juni.

    Begrunnelsen for forsøket var kommunens ønske om å få mer fokus på lokale saker og kandidater.

    Valgdeltakelsen på 46,2 prosent ble rekordlav, med en nedgang på 16 prosentpoeng fra forrige kommunestyrevalg.

    Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har evaluert forsøket, med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet. NIBR konkluderer med at kommunen greide å få til en lokal valgkamp gjennom forsøket. Lokale aktører og saker stod i fokus, og debattene foregikk på lokale arenaer. Ulempen var at det ble liten drahjelp utenfra, og den alternative valgdagen kunne med fordel vært lagt til et annet tidspunkt på året. Kommunens informasjonsopplegg for valget hadde svakheter, i følge evalueringen. Fylkestingsvalget ble avholdt på den ordinære valgdagen. Dette skillet førte til negative konsekvenser for valgdeltakelsen i fylkestingsvalget.

    Forsøk med nye regler for byrådsdannelser - Oslo kommune

    Etter kommuneloven § 19 nr. 3 velges kommunerådet av kommunestyret selv ved flertallsvalg. Utrykket «selv» innebærer at valg av medlemmer til kommunerådet ikke kan delegeres. Bestemmelsen i § 19 nr. 4 regulerer selve valget av rådet. Det skal stemmes over forslag til råd som helhet, ikke på forslag til enkeltmedlemmer. I forslaget skal det fremgå hvem som er leder og nestleder. Ved fratreden skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd. Kommunerådets funksjonstid er den samme som kommunestyrets valgperiode, med mindre rådet etter mistillit eller etter kabinettspørsmål må fratre i løpet av perioden.

    I forsøksperioden 2003-2007 har Oslo kommune fått godkjenning til å prøve ut et unntak fra kommuneloven § 19 med en ny ordning for valg av byråd (kommuneråd). Når den parlamentariske situasjonen tilsier det, får ordføreren på vegne av bystyret plikt til å gi et partis byrådslederkandidat oppdrag å danne nytt byråd. Den utpekte byrådslederkandidaten setter selv sammen sitt byrådskollegium. Vedkommende gis frihet innenfor sine politiske rammer til å velge ut rådets enkeltmedlemmer. Vedkommende kan selv når som helst omorganisere og skifte ut medlemmer til byrådet. Byrådets funksjonstid gjøres uavhengig av bystyrets valgperiode. Det betyr at det ikke skal velges et nytt etter kommunestyrevalg, med mindre den politiske situasjonen krever det.

    Oslo kommune har begrunnet forsøket med at dagens ordning med at byrådet skal velges ved en formell valghandling passer dårlig i et parlamentarisk system, og viser til ordningen på nasjonalt plan. Kommunen mener det bør arbeides for å få innført et system der byrådet sitter til det ikke lenger har tillit, eventuelt stiller kabinettspørsmål.

    Forsøk med forenklet saksbehandling av reguleringsplaner i Oslo kommune

    Oslo kommune får i forsøksperioden 2004-2008 gjennomføre forsøk med forenklet saksbehandling av reguleringsplaner. Forsøket iverksettes 1. oktober 2004.

    Formålet med forsøket er å undersøke om planbehandlingen av enkle og ukompliserte reguleringsplaner kan gjøres mer effektiv og forutberegnelig. Det forventes en vesentlig reduksjon i saksbehandlingstiden som følge av forsøket.

    I forsøksperioden kan enkle og ukompliserte reguleringsplaner behandles av administrasjonen heller enn kommunestyret/det faste utvalget for plansaker. Denne typen planer kan videre behandles uten krav om varsling av at et område tas opp til regulering, uten krav om offentlig ettersyn og underretning per brev, og med klagerett etter plan- og bygningsloven § 15.

    Forsøket innebærer unntak fra plan- og bygningsloven §§ 8, 27-1, 27-2, 27-3, 28-1 og 30. Det er en forutsetning at konsekvensene av reguleringsplanen anses som positive for omgivelsene. Forenklet saksbehandling kan ikke skje dersom det foreligger innvendinger fra berørte interesser. Berørte interesser omfatter både private og offentlige, herunder bydelsutvalget i den aktuelle bydelen.

    Forsøk med interkommunalt samarbeid innenfor landbruk og miljø, plan, byggesak og geodata – Alvdal og Tynset kommuner

    Forsøksordningen går ut på en gjensidig vertskommunemodell hvor Alvdal overtar Tynset kommunes oppgaver vedrørende landbruks- og miljøsaker, mens Tynset tilsvarende overtar Alvdal kommunes oppgaver innen plan, byggesak og geodata. Formålet med samarbeidet er å kunne yte best mulig tjenester med de ressurser som er til rådighet.

    Forsøk med interkommunal landbruks- og miljøforvaltning – kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (Midtre Namdal regionråd)

    I forsøksperioden 2004-2008 har kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla forsøk med overføring av myndighet til en interkommunal miljø- og landbruksforvaltning; Miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namda l. Flatanger kommune er med i Midtre Namdal regionråd, men valgte å ikke delta i forsøksprosjektet med felles interkommunal landbruks- og miljøforvaltning.

    Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering av forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver under ledelse av et interkommunalt politisk styre med ansvar for miljø- og landbrukspolitikken.

    Forsøk med interkommunal landbruks- og miljøforvaltning – kommunene Fusa, Os og Samnanger

    For perioden 2005-2008 har Fusa kommune ansvaret for å utføre oppgavene Os og Samnanger har etter en rekke lover innenfor landbruk og miljø. De aktuelle lovene er jordloven, odelsloven, skogloven, konsesjonsloven, forpaktingsloven, viltloven og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter. Forsøket omfatter videre forskrift 4.07.03 nr. 951 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav, forskrift 26.07.04 nr. 1138 om plantevernmidler og kapittel 4 i forskrift 1.06.04 nr. 931 om begrensning av forurensning. Prinsipielle saker og saker som ikke er delegert til administrasjonen legges fram for det politiske utvalget eller kommunestyret i den kommunen saken gjelder.

    Formålet med forsøket er å yte best mulige tjenester til landbruksnæringen.

    Forsøk med interkommunalt landbrukskontor og felles landbruksnemnd – Bjugn og Ørland kommuner

    Bjugn og Ørland kommuner har i forsøksperioden 2005-2007 felles administrativ og politisk landbruksforvaltning. Den felles landbruksforvaltningen, kalt Fosen landbruk, avdeling Ørland/Bjugn , er administrativt organisert som en virksomhet under rådmannen i Ørland kommune. Ørland kommune har ansvar for å utføre de oppgaver som er lagt til Bjugn kommune innen landbruksforvaltning. Fosen landbruk, avdeling Ørland/Bjugn utfører alle oppgaver som ligger til den kommunale landbruksforvaltningen i henhold til delegering fra hver av kommunene.

    Ørland/Bjugn landbruksnemnd er et interkommunalt fast utvalg (landbruksnemnd) sammensatt av folkevalgte fra begge kommunene. Landbruksnemnda behandler saker av prinsipiell karakter, i henhold til tildelt myndighet fra den enkelte kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag eller fylkeslandbruksstyret er klageinstans for alle enkeltvedtak som blir fattet av Fosen landbruk, avdeling Ørland/Bjugn eller Ørland/Bjugn landbruksnemnd.

    Formålet med forsøket er å prøve ut en felles administrativ og politisk organisering for å bedre tjenestetilbudet, styrke kompetansen, øke effektiviteten og minske sårbarheten for landbruksforvaltningen i kommunene.

    Forsøk med interkommunalt overformynderi – kommunene Frogn, Enebakk, Oppegård, Ski og Ås

    Forsøket gjelder etablering av et felleskontor for overformynderiene i kommunene, der Ås kommune skal være vertskommune for felleskontoret. Overformynderiene i kommunene skal være organisert med en felles fast ansatt formann, i tillegg til den enkelte kommunes egne valgte overformyndere. Den faste formannen med tilhørende felleskontor skal føre tilsyn med vergene som er utpekt av overformynderiene i den enkelte kommune. Ås kommune skal føre regnskap for felleskontoret og for de deltakende kommuners overformynderier.

    Forsøket vil bli igangsatt innen 9. september 2005 og ha en varighet på inntil 4 år.

    Formålet med forsøket er å øke kommunenes kompetanse innenfor overformynderi, og dermed bedre tjenesten for myndlingene og deres verger.

    Forsøk med felles økonomikontor – Unjárgga gielda-Nesseby kommune og Deanu gielda-Tana kommune

    I forsøksperioden 2005-2007 har økonomisjefen som er ansatt i Unjárgga gielda-Nesseby kommune også økonomifunksjoner for Deanu gielda-Tana kommune. Forsøket innebærer unntak fra kommuneloven § 24.2 om regnskapskyndig for Deanu gielda-Tana kommune.

    Samarbeid mellom det statlige NAV kundesenter Hedmark og kommunene Nord-Odal og Hamar

    Alle telefonhenvendelser til lokale NAV-kontor i Nord-Odal og Hamar skjer gjennom NAV kundesenter Hedmark. Kommunene Nord-Odal og Hamar har fått anledning til å gi NAV kundesenter Hedmark tilgang til å lese sosial informasjon i Personkortet for tjenestemottakere fra Nord-Odal og Hamar. Siktemålet er at det statlige kundesenteret skal kunne avlaste det lokale NAV-kontoret og gi bedre service overfor NAV-brukere av kommunale tjenester på samme måte som for NAV-brukere av statlige tjenester. Formålet er å bidra til en mer effektiv og hensiktsmessig ressursbruk overfor mottakere av kommunale tjenester etter sosialtjenesteloven. Det skal ikke lenger være automatikk i at alle telefonhenvendelser om kommunale tjenester skal settes over til NAV-kontoret i Nord-Odal og i Hamar. Det lokale NAV-kontoret vil da kunne konsentrere seg om og gi bedre tjenester til de som trenger det mest.

    Til toppen