Fakta-ark: Norge og Galileo

EU arbeider med utbygging av et eget GPS-system, Galileo. Norge deltar i EUs utbygging av Galileo gjennom bilaterale avtaler. Det sikrer norsk innflytelse i et system som vil ha stor betydning for blant annet sikkerheten til sjøs og for transportsektoren. I tillegg gir deltakelsen store muligheter for norsk industri. Den norske andelen av den samlede utbyggingskostnaden for Galileo er for tiden beregnet til ca. 74 millioner euro.

Nordmenn er storbrukere av satellittnavigasjon, og de fleste er kjent med det amerikanske GPS-systemet. EU arbeider med utbygging av et eget system, Galileo. Norge deltar i EUs utbygging av Galileo gjennom bilaterale avtaler, noe som sikrer norsk innflytelse i et system som vil ha stor betydning for blant annet sikkerheten til sjøs og for transportsektoren. I tillegg gir deltakelsen store muligheter for norsk industri. Den norske andelen av den samlede utbyggingskostnaden for Galileo er for tiden beregnet til ca. 74 millioner euro.

Flere store nasjoner, deriblant USA, Russland, Kina og Japan, har allerede etablert eller arbeider med utvikling av egne systemer for å dra nytte av mulighetene innen satellittbasert navigasjon. Samtidig sikrer landene seg nasjonal kontroll over slik samfunnsnyttig infrastruktur.

EU vedtok i desember 2007 å iverksette utbyggingen av satellittnavigasjonssystemet Galileo. Galileo er, i motsetning til GPS, et system under sivil kontroll og bygget etter sivile brukerkrav. Galileo er banebrytende fordi EU for første gang investerer i en felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur, og fordi Galileo samtidig er et av de største felleseuropeiske industriprosjekter noensinne. Utbyggingen har en vedtatt kostnadsramme på 3,4 mrd. euro. Norges andel er basert på vårt BNP sett i forhold til de andre medlemslandenes BNP og justeres årlig. Vår andel er for tiden beregnet til ca. 74 millioner euro.

Galileo er et stort og teknisk krevende prosjekt. Det er ikke uvanlig at prosjekter av denne typen støter på utfordringer, både tekniske, økonomiske og i forhold til tidsplanen. Galileo har også hatt slike utfordringer. EU vurderer nå hvilke konsekvenser disse utfordringene vil ha for prosjektet. Det er ventet at EU i løpet av 2011 vil framlegge resultatene av disse vurderingene.

Norske interesser i Galileo:

• For Norge gir aktiv deltakelse i utbyggingen av Galileo muligheter for innflytelse og innsikt i utformingen av infrastruktur som har stor samfunnsmessig betydning. Systemet vil styrke mulighetene for effektiv suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, søk- og redningstjeneste og overvåking av miljø, skipstrafikk og andre aktiviteter i norske havområder. Galileo vil også bidra til mer presise og stabile navigasjonstjenester, noe som er av stor betydning for sikker transport på sjøen, i luften og på land. Galileo vil gi økt ytelse innen satellittnavigasjon i nordområdene.

• Galileo er et av EUs hittil største industriprosjekter, og det skapes store markeder for relaterte produkter og tjenester. Det legger også grunnlag for betydelige ringvirkninger i form av leveranser i det raskt voksende globale nedstrømsmarkedet for produkter og tjenester knyttet til satellittnavigasjon. Dette markedet forventes å nå 200 mrd. euro årlig fra 2011.

• Industrielt er Norge godt posisjonert for å få leveranser til prosjektet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i dette voksende markedet. Avtalene med EU om deltakelse i utbyggingen er god industripolitikk, fordi det legger til rette for at norske bedrifter får en del av også dette markedet. Et eksempel på dette er Norspace fra Horten som  skal levere frekvensgeneratorer og søk- og redningstranspondere til en verdi av ca 170 millioner kroner for de første 14 navigasjonssatellittene.

Om Galileo:

• Galileo er utviklet i den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency), der Norge deltar, og Norge har vært aktiv deltaker i utviklingen av systemet siden starten i 1994.
• Galileo skal fullt utbygget bestå av totalt 30 satellitter og gi global dekning. Alle områder på jordkloden vil til enhver tid være dekket av minst 4 satellitter, som gjør det mulig å bestemme nøyaktig posisjon og tid. Til nå er to satellitter satt i bane for å teste systemene. I tillegg til satellittene, vil Galileo bestå av et antall bakkestasjoner, blant annet på Svalbard og den norske Troll-basen i Antarktis. Det er også muligheter for en stasjon på Jan Mayen.
• Innen utgangen av 2014 skal det skytes opp til sammen 18 satellitter. Systemet vil da gå inn i en pre-operativ fase i 2014/15.
• Galileo og det amerikanske GPS vil fungere som selvstendige systemer. Men for brukerne av satellittnavigasjon vil de to systemene til sammen innebære en betydelig bedret ytelse enn hva man oppnår med Galileo og GPS alene, særlig i områder med høye fjell, dype daler og tett bebyggelse.