Eierstyring og selskapsledelse

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse (omtales også som Corporate Governance) kan beskrives som retningslinjer som klargjør rolledelingen mellom eierne, styret og ledelsen i selskapet.

Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse (omtales også som Corporate Governance) kan beskrives som retningslinjer som klargjør rolledelingen mellom eierne, styret og ledelsen i selskapet. Prinsippene skal bidra til å ivareta aksjonærenes interesser, gjennom å sikre verdiutvikling i selskapene og åpenhet og tillit mot kapitalmarkedet, ansatte og øvrige samfunnsinteresser.

 Staten er som betydelig eier en pådriver for at statseide selskaper følger «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» utarbeidet og utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det innebærer blant annet at selskapene etablerer egne styreinstrukser, etiske retningslinjer og andre relevante styringsdokumenter.

Statens egne prinsipper for eierstyring og selskapsledelse retter seg mot forvaltingen av statens eierinteresser i alle statlige selskaper enten de er heleide eller deleide. Dette er prinsipper som er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper utarbeidet av blant annet NUES og OECD. Prinsippene omhandler vesentlige forhold som likebehandling, åpenhet, uavhengighet, styresammensetning, styrets rolle mv.

Det er særlig to overordnede hensyn som ligger til grunn for utformingen av prinsippene. For det første skal de bidra til en god eierforvaltning som sikrer statens verdier. I denne sammenheng er prinsippene knyttet til utforming av mål for avkastning og utbytte, kapitalstruktur, valg av styre/styresammensetning, samfunnsansvar samt insentiv- og kontrollsystemer av stor betydning.

 For det andre skal prinsippene bidra til å sikre likeverdighet mellom ulike aksjonærgruppers rettigheter. I selskaper der staten er aksjonær sammen med andre, ønsker staten å opptre med samme rettigheter og plikter som enhver annen aksjonær. For private aksjonærer er det av særlig betydning at staten, som i mange selskaper er en dominerende eier, ikke opptrer slik at andre aksjonærers rettigheter eller økonomiske interesser påvirkes negativt. Det er derfor lagt vekt på hensynet til likebehandling av aksjonærer, åpenhet knyttet til statens eierskap og bruk av generalforsamlingen som beslutningsarena. Staten har derfor heller ikke egne styremedlemmer, men forutsetter at alle styrets medlemmer skal søke å ivareta selskapets og aksjonærenes felles interesser. Dette inkluderer også medlemmer valgt av og blant de ansatte,

Prinsippene er ikke til hinder for at staten, som andre eiere kan tilkjennegi sine synspunkter på utviklingsretning for selskapene. Tvert om er dette en viktig eierrolle, ikke minst for staten som en eier med et langsiktig perspektiv på selskapenes verdiskapning.

Staten deltar i flere fora for god eierstyring og selskapsledelse både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt skjer dette blant annet gjennom Nærings- og fiskeridepartementets deltagelse i Eierforum. Dette er et løst organisert forum for institusjonelle investorer som arbeider for å etablere og følge opp regler for god eierstyring og selskapsledelse. Internasjonalt deltar Nærings- og fiskeridepartementet i OECDs arbeid med å utvikle og påvirke utøvelsen av eierskap og selskapsledelse gjennom OECDs Corporate Governance Committee og dens arbeidsgruppe knyttet til statlig eierskap; Working Party on State Ownership and Privatisation Practices. Det er også løpende kontakt med en del andre lands statlige eierskapsforvaltningsmiljøer, spesielt de nordiske landene.

Les mer om OECDs retningslinjer for styring av statlig eide selskaper.