Statens eierskapsutøvelse

Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen av norsk selskapslovgivning og annet lovverk, basert på allment aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevissthet om skillet mellom rollen som eier og andre roller staten har.

 

Vindmøller på Smøla
Vindmøller på Smøla. Foto: Statkraft Foto: Statkraft

Tydelige mål

Staten har begrunnelser og mål for det direkte eierskapet. Dette fremgår under omtalen av enkeltselskaper i Statens eierberetning 2016 og for de fleste selskapene i Meld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Selskapene er inndelt i fire kategorier ut fra statens mål med eierskapet:

  1. Forretningsmessige mål
  2. Forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner
  3. Forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål
  4. Sektorpolitiske mål

Hvilken kategori hvert selskap er plassert i fremgår i Statens eierberetning 2016 og på siden med oversikt over selskaper med statlig eierandel.

Eierstyring

Det sentrale hensynet i statens forretningsmessige eierskap, selskaper i kategori 1–3, er høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. Statens eierskap i selskapene i kategori 4 har hovedsakelig sektorpolitiske formål, og som eier vil staten vektlegge at de sektorpolitiske målene nås mest mulig effektivt.

Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen av norsk selskapslovgivning og annet lovverk, basert på allment aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevissthet om skillet mellom rollen som eier og andre roller staten har.

Eierskapsutøvelse

Statens eierskapsutøvelse skal bidra til verdiskaping ved å følge opp statens mål med eierskapet. Staten er opptatt av at selskapene ledes av egnede personer og at de styrer etter mål som samsvarer med eiers mål, at selskapene har egnet strategi og hensiktsmessige beslutningsstrukturer og insentiver, at ledelsen disponerer kapitalen formålstjenlig, at driften er bærekraftig og at eiere og allmenheten får godt innsyn i selskapenes virksomhet. For å operasjonalisere dette, er statens eierskapsutøvelse innrettet slik at den skal bidra til verdiskaping gjennom:

  1. Egnet styresammensetting
  2. God selskapsstyring
  3. Effektiv kapitalstruktur og riktig utbytte
  4. Samfunnsansvar og bærekraft integrert i virksomheten
  5. Åpenhet og god rapportering

Det er styret og daglig leder som utøver forvaltningen ut fra selskapets og eiernes interesser. Staten utøver sin myndighet som eier gjennom generalforsamlingen/foretaksmøte, og arbeider løpende med eieroppfølging på ovennevnte områder. Statens stemmegivning på generalforsamling og eieroppfølging er basert på statens ti prinsipper for god eierstyring, utdypende forventninger og øvrige rammer. Figuren gir en forenklet fremstilling av statens prinsipper for god eierstyring og forventninger inndelt etter eiertema. En fullstendig redegjørelse av statens eierskapspolitikk fremgår av Meld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen).

Statens forventninger fra eierskapsmeldingen er kommunisert til selskapenes styrer og administrasjon. Flere departementer har møter med selskapene hvert kvartal, årlige møter om samfunnsansvar og ved behov kontakt om særskilte saker. For enkelte departementer og selskaper kan møtefrekvensen være lavere, for eksempel møter hvert halvår og/eller etter behov.

I møtene med selskapene drøftes forhold som har betydning for statens mål med eierskapet og selskapets virksomhet, herunder statens forventninger. Kontakten staten som eier har med selskapene omtales som eierdialog og er sammen med valg av styret det viktigste verktøyet staten har for å følge opp selskapenes virksomhet.

Statens forventninger og eieroppfølging av disse støtter opp under statens mål med eierskapet, dvs. langsiktig avkastning og/eller effektiv sektorpolitisk måloppnåelse. Eieroppfølgingen skjer gjennom departementenes daglige arbeid og løpende kontakt med selskapene. God eieroppfølging krever å sette seg inn i relevant og oppdatert informasjon om selskapenes virksomhet og å bygge kompetanse som er relevant for å utøve eierrollen best mulig. Under gjøres det nærmere rede for hvordan staten som eier arbeider med å bidra til selskapenes verdiskaping. Dette er ikke en komplett beskrivelse, men gir et innblikk i statens arbeid.

Egnet styresammensetting

En av de mest sentrale oppgavene for staten som eier er å bidra til godt sammensatte og kompetente styrer. Målet er at styret i det enkelte selskap samlet sett representerer ønsket kompetanse og erfaring ut fra selskapets virksomhetsområde, muligheter og utfordringer og statens mål med eierskapet.

Kompetanse er det mest avgjørende kriteriet når staten søker etter kandidater til styreverv. Kompetanse handler om relevant erfaring og bakgrunn, så vel som kapasitet og personlig egnethet. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil staten bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold. Staten tilstreber en mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn ved styrevalg, og har en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. Det er også en målsetting å unngå at de samme personene har for mange verv i selskaper med statlig eierandel.

Arbeidet med styrevalg er en strukturert prosess som pågår gjennom hele året, hvor staten som eier bl.a. vurderer styrenes sammensetning, arbeidsform, kompetanse, innsats, måloppnåelse og bidrag til verdiskaping. Som en del av evalueringen av styret har staten, ved det ansvarlige departement, normalt årlige samtaler med alle eiervalgte styremedlemmer i selskaper som er heleid av staten. Staten tilstreber også å ha samtaler med representanter valgt av ansatte. I selskaper med valgkomité/nominasjonskomité avholdes samtalene med styremedlemmene av denne.

I forbindelse med styrevalg vurderer staten selskapenes virksomhet, muligheter og utfordringer de står overfor og hvilken kompetanse som bør være i styret fremover. Dette danner grunnlaget for en kompetansebeskrivelse som utarbeides for hvert styre. Kompetansebeskrivelsen er mandatet for styrerekrutteringen som staten arbeider ut fra i søket etter nye styremedlemmer. Flere hundre kandidater identifiseres og vurderes årlig. Departementene, eventuelt valgkomiteene/nominasjonskomiteene, gjennomfører intervjuer og utarbeider innstillinger før styrevalget gjøres på generalforsamling. I 2016 bidro staten som eier til at 63 nye styremedlemmer ble valgt inn i 33 selskaper.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) arrangerte i 2016 et seminar for styreledere og et eget seminar for nye styremedlemmer i selskaper der staten har eierandel. Formålet med seminarene er å skape en arena for erfaringsutveksling om godt styrearbeid og å øke kunnskapen om staten som eier. Godtgjørelsen til styremedlemmene fastsettes årlig av generalforsamlingen, eller bedriftsforsamlingen i selskapene som har det. Godtgjørelsen til styret skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Ved statens stemmegivning over godtgjørelse til styret vektlegges markedsforhold, lønnsvekst i Norge og sammenligninger med tilsvarende selskaper. Samtidig mener staten at godtgjørelsen bør være moderat.

God virksomhetsstyring

Virksomhetsstyring omfatter rammene selskapet opererer innenfor, hvordan beslutninger i selskapet fattes, hva selskapet styres etter og hvordan ressursene forvaltes.

Oppfølging av virksomhetsstyring er sentralt i statens eierstyring. Staten utøver sin myndighet som eier på generalforsamlingen, og har ingen myndighet i selskapet ellers. Innenfor rammene i selskaps- og verdipapirlovgivningen og prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse har departementene regelmessige møter med selskapets ledelse og styret som en sentral del av oppfølgingen. I eierdialogen med selskapene kan staten, som andre aksjeeiere, ta opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Synspunkter staten gir uttrykk for overfor selskapene er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Møtene kan omhandle gjennomgang av den økonomiske utviklingen, kommunikasjon av statens avkastningsog utbytteforventninger, orientering og diskusjon om strategiske spørsmål og problemstillinger knyttet til samfunnsansvar mv. Agendaen varierer mellom selskaper og over tid, og er ment å være mest mulig relevant for selskapets virksomhet og statens mål med eierskapet.

Lønns- og insentivsystemer er sentralt i virksomhetsstyringen fordi det påvirker selskapets evne til å nå sine mål. Staten er opptatt av selskapets lønns- og insentivsystemer, og dette kan være tema i eierdialogen. Styrets lederlønnserklæring er en egen sak til behandling på generalforsamling/foretaksmøte i de fleste selskapene med statlig eierandel.

Ulik kompetanse og erfaring kan gi et bredere og bedre grunnlag for gode beslutninger, og dermed bidra til lønnsom utvikling for selskapene. At den beste kompetansen i selskapet benyttes uavhengig av kjønn kan også påvirke selskapets evne til å nå sine mål. Staten er derfor opptatt av at selskapene både legger strategier for å fremme mangfold i selskapet og for å legge til rette for flere kvinnelige toppledere.

Relevante temaer i eierdialogen knyttet til virksomhetsstyring kan omfatte følgende:

  • Hvilke mål, finansielle og andre, er mest vesentlig for selskapet, og hvordan måles og følges disse opp?

  • Hvordan oppnår selskapet innsikt i indikatorer, rammebetingelser og interessenter som er mest avgjørende for verdiutviklingen i selskapet?

  • Hvilke tiltak gjør selskapet for å nå målene?

  • Hvordan følger styret opp selskapets strategi og implementeringen av den?

  • Hvordan arbeider selskapet med å forvalte ressursene, herunder finansielle, realkapital og humankapital, inkludert mangfold og talentutvikling?

  • Hvordan arbeider styret for å forstå hvordan ny teknologi påvirker selskapet og selskapets bransje?

  • Hvordan arbeider selskapet med innovasjon for å møte muligheter og trusler?

  • Har selskapet en strategi eller etablert særskilte tiltak eller mål for å bedre kjønnsbalansen blant ledere?

  • Dersom ledelsen har variabel avlønning: hvordan sørger styret for at det er samsvar mellom kriterier for bonus og selskapets mål?

I tillegg til eierdialogen staten har med hvert enkelt selskap, har NFD med jevne og ujevne mellomrom arrangementer og møter på porteføljenivå. NFD arrangerer årlig Eierskapskonferansen for å sette eierskap generelt og statlig eierskap spesielt på agendaen. I 2016 var innovasjon i modne selskaper tema. Deltakere på konferansen er bl.a. styreledere og administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel samt andre sentrale personer i norsk næringsliv og eiermiljøer. I 2016 holdt næringsministeren et møte med styrelederne i selskaper hvor statens eierskap forvaltes av NFD om selskapenes arbeid med åpenhet og antikorrupsjon. Hensikten var å møte styrene, kommunisere statens forventninger på området, drøfte styrets rolle og arbeid og legge til rette for erfaringsdeling mellom selskapene. I tillegg kommer seminarene for styreledere og nye styremedlemmer som nevnt over. Helse- og omsorgsdepartementet har, i tillegg til jevnlige møter med hvert regionale helseforetak, felles møter med alle fire hvert tertial.

Effektiv kapitalstruktur og riktig utbytte

Selskapets styre og ledelse er satt til å forvalte eiernes kapital. Hvordan selskapet disponerer og allokerer kapitalen påvirker selskapets verdiskaping i stor grad. Hvert enkelt selskap bør ha en hensiktsmessig kapitalstruktur (finansiering) som legger til rette for langsiktig verdiskaping, effektiv måloppnåelse og lavest mulig kapitalkostnad. For høy egenkapital kan føre til lav avkastning på egenkapitalen og dårlige investeringsbeslutninger, mens for høy gjeldsgrad kan medføre høye finansieringskostnader og økt økonomisk risiko. Kapitalstrukturen skal tilpasses selskapets mål, strategi og risikoprofil. Styret har et overordnet ansvar for dette.

Det sentrale hensynet i statens forretningsmessige eierskap (selskaper i kategori 1–3) er høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. Avkastningen er summen av verdiutviklingen i selskapets egenkapital og direkteavkastning i form av utbytter og eventuelt tilbakekjøp av aksjer med påfølgende sletting.

Som en del av eierskapsutøvelsen vurderer staten selskapenes kapitalisering og utarbeider avkastningsmål og utbytteforventninger for hvert selskap i kategori 1–3. Statens avkastningsmål (referanseavkastning) og langsiktige utbytteforventninger settes i utgangspunktet for en periode på tre til fem år, og formidles til selskapene og inngår i diskusjoner om verdiutvikling, resultatutvikling og kapitalstruktur mv. I tillegg utarbeider staten årlige utbytteforventninger. Faktorer som inngår i statens vurderinger er bl.a. selskapets inntjeningsutsikter, investeringshistorikk, investerings- og vekstplaner,avkastningsutsikter, likviditet og kapitalkostnad. Staten vurderer som regel selskapenes kapitalstruktur og utarbeider utbytteforventninger om høsten og innen årsskiftet, og dette kommuniseres til styrene før de endelig behandler sitt utbytteforslag til generalforsamlingen.

Staten setter som regel ikke avkastningsmål for selskapene i kategori 4, der staten har sektorpolitiske mål med eierskapet. Mange av disse selskapene er avhengig av tilskudd fra staten, og da følger de bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget. Staten som eier forventer effektiv drift i selskaper i kategori 4 og følger opp dette i eierdialogen.

NFD reviderte avkastningsmål for samtlige selskaper i kategori 1–3 i porteføljen i 2017.

Samfunnsansvar og bærekraft integrert i virksomheten

Som eier er staten opptatt av god ressursutnyttelse og at selskapene utvikler dets verdier over tid. Bærekraftig ressursforvaltning basert på langsiktighet i beslutningene støtter opp under dette. Det innebærer bl.a. å forstå påvirkningen selskapet har på samfunn og miljø. Evne til å være i forkant av endringer i selskapets omgivelser og interessenter, og innrette strategien deretter, kan bidra til å utvikle selskapets verdier. Arbeid med samfunnsansvar og bærekraft bør være en integrert del av selskapets virksomhet og derfor bidra til å påvirke selskapets mål, posisjonering og strategi.

Når staten som eier stiller forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar er det både fordi staten mener dette bidrar til å ivareta statens aksjonærverdier og fordi selskaper med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig. Staten forventer at selskapene med statlig eierandel arbeider målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar. Dette skal støtte opp under den forretningsmessige utviklingen. Samfunnsansvar omfatter ansvaret selskapene forventes å påta seg for mennesker, samfunn og klima og miljø som påvirkes av virksomheten. Staten forventer at arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer og at de rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning.

Samfunnsansvar og bærekraft er integrert i statens eieroppfølging. Statens forventninger til samfunnsansvar kommuniseres og følges opp i dialogen med selskapene, i et årlig møte om samfunnsansvar og/eller i kvartalsmøter eller ved annen kontakt etter behov og aktualitet.

Eierdialogen tilpasses hvert selskap, slik at den skal bli mest mulig relevant ut fra selskapets egenart, risiko og virksomhet. I eierdialogen om samfunnsansvar er staten bl.a. opptatt av at selskapene redegjør for hva de anser som vesentlige områder, inkludert områder staten har forventninger på.

I forkant av møter der samfunnsansvar er tema vurderer staten for hvert selskap hva som er relevant å drøfte. Temaer som tas opp kan variere mellom selskaper og over tid, basert på en vurdering av hva som er vesentlig og aktuelt. Informasjonsgrunnlaget før møtene er bl.a. statens forventninger, informasjon fra tidligere møter der samfunnsansvar har vært tema, selskapets årsrapport/bærekraftrapport, nettsider, innspill fra rådgivere og eventuell annen informasjon. Staten er særlig opptatt av hvilke retningslinjer, systemer og tiltak selskapene har iverksatt på områder innenfor samfunnsansvar som de mener er vesentlige. Staten er videre opptatt av hvordan styret involveres i og arbeider med samfunnsansvar, i tillegg til hvordan selskapene rapporterer.

Relevante temaer i eierdialogen knyttet til samfunnsansvar kan omfatte følgende:

  • Hvordan er arbeidet med samfunnsansvar organisert i virksomheten?

  • Hva er styrets rolle i identifisering, håndtering og oppfølging av samfunnsansvar?

  • På hvilken måte definerer selskapet mål og oppfølgingsplaner for de mest relevante temaene innenfor samfunnsansvar?

  • Har selskapet en forståelse av hva som er den største risikoen knyttet til endringer i klima og klimareguleringer?

  • Hva slags interessentdialog har selskapet på menneskerettighetsområdet?

  • Har selskapet retningslinjer og tiltak for å redusere risikoen for korrupsjon?

Som ledd i å heve kompetansen og videreutvikle statens eierskapsutøvelsen på områdene antikorrupsjon og klima og miljø, har staten i 2016 innhentet ekstern kompetanse. På oppdrag fra NFD har PwC utarbeidet en rapport med en gjennomgang av relevant korrupsjonsregelverk, anbefaling om beste praksis antikorrupsjonsprogram og eieroppfølging. På oppdrag fra NFD og fem andre departementer har Trucost kartlagt og vurdert hvordan 37 selskaper med statlig eierandel følger opp statens forventninger på klima- og miljøområdet, og hvordan staten som eier er eksponert for klimarelatert risiko gjennom det direkte statlige eierskapet. Begge rapportene er tilgjengelig på NFDs nettsider.

Styret har ansvaret for å vurdere hvordan forventningene best kan følges opp og for at disse operasjonaliseres og rapporteres på en hensiktsmessig måte. Hvis selskapene av ulike grunner avviker fra statens forventninger, forventer staten at de forklarer dette («følg eller forklar»-prinsippet).

Åpenhet og god rapportering

Tilgang til relevant informasjon om et selskap er en sentral forutsetning for god eierskapsutøvelse. Det kan videre være vesentlig for bl.a. tilgangen på kapital og legitimitet blant interessenter og allmenheten. Relevant informasjon til rett tid gjør det mulig for staten løpende å vurdere selskapenes virksomhet, resultater, utvikling og strategi- og måloppnåelse.

Staten benytter bl.a. kvartalsresultater og årsberetninger, annen offentlig tilgjengelig informasjon, generalforsamling og eierdialogen for å få relevant informasjon. Statens forventninger til åpenhet og rapportering er bl.a. knyttet til områdene som er beskrevet over, herunder om styret og styrets arbeid, virksomhetsstyring, kapitalstruktur og utbytte og samfunnsansvar og bærekraft. Selskapenes oppfølging av statens forventninger vurderes løpende, men særlig i forberedelsene til generalforsamling når selskapets årsregnskap og årsberetning skal godkjennes.

En rekke faktorer kan danne grunnlaget for å forstå hvilke muligheter og risiko et selskap står overfor. For å utøve godt eierskap bør staten forstå hva som kan være relevant for en virksomhets verdiutvikling. Dette kan være hvordan et selskap påvirkes av globale utfordringer som befolkningsvekst, ressursknapphet, endrede råvarepriser, politisk uro og klimaendringer, til selskapets strategiske posisjon, hvilke interessenter som er vesentlige, hvilke mål styret setter og hvilke ressurser som er avgjørende.