Verdifulle innspill til ny eierskapsmelding på kompetanseforum

Fra sivilsamfunnet var det representanter fra UNICEF, FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), Røde Kors, Initiativ for Etisk Handel, Zero, Framtiden i våre hender, Utviklingsfondet, Changemaker, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Fellesrådet for Afrika, Himalpartner, Kirkens Nødhjelp og FN-sambandet. I tillegg var departementer som forvalter statens eierskap bredt representert på møtet med representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

I den første delen av møtet var deltakerne inndelt i mindre grupper etter følgende tema: 1) klima og miljø, 2) menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter (inkludert leverandørkjeder og aktsomhetsvurderinger) og 3) antikorrupsjon og åpenhet om økonomiske transaksjoner. Hver av gruppene var bedt om å svare på følgende spørsmål:

1. Hva er de viktigste trendene på dette området, inkludert hvilke standarder gjelder?
2. Hva er god/best praksis for selskapers arbeid på området?
3. Hva er god rapportering på området?
4. Hvilke nye saker jobber dere med som kan påvirke dette temaet?
5. Forventes det (nye) reguleringer på området?

Hver gruppe ga deretter en oppsummering av hovedkonklusjonene fra gruppens diskusjoner. Nedenfor er en oppsummering av gjennomgangen.

Generelle tilbakemeldinger til statens eierskapspolitikk:

• Et ønske om å konkretisere statens forventninger ytterligere slik at de blir klarere for selskapene:
  • Staten bør ha forventninger til at det skal utarbeides indikatorer, hvilke indikatorer en bør ha og hvordan en kan rapportere på dette.
  • Bærekraftsmålene kan misbrukes og kan ta fokuset bort fra hvordan selskapene selv håndterer sitt ansvar ute i felt. Må ha dialog med selskapene om hvilke bærekraftsmål som er relevante for bedriften og hvilke staten anser som riktig/viktig for bedriften. Tydeliggjøre hvilke mål staten som eier mener er særskilt relevante og hvordan selskapene bør jobbe med dette.
  • Tydelighet på hvordan selskapene bør følge opp leverandørkjeden.
  • Risikoanalyser knyttet til selskapenes virksomhet bør være en klar forventning. Videre bør forståelse av risiko og bruk av aktsomhetsvurderinger økes.
  • Staten som eier bør kreve at selskaper utfører aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger er en forutsetning for at et selskap kan bekrefte at de følger OECD sin anbefaling.
  • NBIMs forventninger om skatt er hensiktsmessig utformet og bør benyttes som inspirasjonskilde ifm. Eierskapsmeldingen.
• Mer åpenhet om hvordan staten utøver eierskapet og hva som er konsekvenser hvis forventningene ikke etterleves:
  • Viktig å beskrive oppfølging og måling av forventningene.
• Rapportering:
  • Det er ikke hensiktsmessig med krav/forventning til hvilket rapporteringsrammeverk selskapene bør bruke, men staten som eier bør ha en klar forventning om grunnprinsippene for rapportering; vesentlighet, målbarhet, åpenhet og substans.
  • Det bør forventes rapportering tilpasset ulike interessenter og større åpenhet om hvorfor mål ikke er nådd og hvilke utfordringer bedrifter har.
  • Vurdere om en bør kreve en uavhengig 3. parts vurdering av selskapenes ulike rapporter.
• Konkrete innspill til Eierskapsmeldingen:
• FNs Global Compact, UNGP (UN Guiding Principles on Buisness and Human Rights), OECDs retningslinjer og FNs bærekraftsmål bør brukes som rammeverk/grunnpilarer for statens forventninger på bærekraftsområdet.
• Beskrive betydningen av bærekraft og ansvarlig næringsliv og hvorfor det på lang sikt er lønnsomt for bedrifter.
• Gjerne inkludere eksempler på bedrifter som har gjort det bra på området.

Oppsummering fra gruppene som hadde menneskerettigheter/ arbeidstaker-rettigheter som tema 

De som deltok i gruppediskusjonene var Initiativ for etisk handel (IEH), Amnesty International, UNICEF, FOKUS, Røde Kors, Changemaker og Norsk Folkehjelp.

Hovedtrender innenfor menneskerettigheter / arbeidstakerrettigheter:

• Gjennom bærekraftmålene blir også menneskerettigheter mer aktuelt, spesielt mht. verdikjedeproblematikk og arbeidstakerrettigheter.
• Det er økt lovregulering internasjonalt på dette området, eksempelvis: UK Modern Slavery Act og Frankrikes Due dilligence lov, hvor store selskaper er pålagt å foreta en risikoanalyse og aktsomhetsvurdering. Det forventes at flere land kommer etter.
• OECD lanserer i juni en due dilligence veileder (alle veilederes mor) knyttet til alle bærekraftområdene.
• Bedrifter etterspør standarder og veiledning på hvordan standardene skal brukes.
• Internasjonale standarder oppfattes av sivilsamfunnet i noen tilfeller å ikke være gode nok og at de ofte omfatter bare store selskaper.
• Bedrifter har en tendens til å undervurdere risikoen for menneskerettighetsbrudd i sin egen virksomhet (jf. Amnesty-rapport).
• En økende trend at investorer (særlig institusjonelle) stiller krav mht. menneskerettigheter og bedrifters aktsomhetsvurderinger, og at de har forventningsdokumenter på området.

God praksis og gode rapporteringsstandarder på dette området:

• GRI og IEH sin rapporteringsstandarder er anerkjente standarder.
• God praksis innenfor dette området er selskaper som gjør grundige aktsomhetsvurderinger og de som anerkjenner sin risiko og jobber aktivt med oppfølging av dette.
• Tredjepartsevaluering av bedrifters rapportering og tredjepartsinspeksjon av selskapers virksomhet i felt i sårbare områder er god praksis.
• Staten som eier bør:
  • forvente at selskapet utfører risikoanalyse og at selskapene har en leverandørkjede-policy.
  • forvente at selskapene har konkrete indikatorer og KPIer for å hindre at selskapenes virksomhet medfører brudd på menneskerettigheter.
  • forvente kompetansebygging i selskapene og i styrene på menneskerettighetsområdet.
  • utvise større åpenhet om hvordan staten følger opp sine forventninger.
• Nye reguleringer som forventes å kunne komme i Norge:
  • Ny Etikklov i Norge som vil fremme større åpenhet til forbrukere og organisasjoner om produksjonssteder og etikkinformasjon knyttet til vareproduksjonen
  • Ny regnskapslov med krav om å implementere samfunnsansvar/ bærekraft
  • Aktsomhetsvurderingskrav kan også bli implementert i Norge.

Oppsummering fra gruppen som hadde økonomisk åpenhet som tema:

De som deltok i gruppediskusjonene var Transparency International, Fellesrådet for Afrika, Himalpartner og Kirkens Nødhjelp.

Hovedtrendene innenfor økonomisk åpenhet er følgende:

• Mye større oppmerksomhet på åpenhet i eierskap (det egentlige eierskapet i selskaper – de som står bak; benficial ownership).
• Hvem er de egentlige eiere av selskapene (der staten ikke eier 100%).
• Åpenhet om eierskap hos alle statens selskaper og eierskapet til deres viktigste datterselskap og hovedpartnere

• Land-for-land-rapportering
• Åpenhet om alle innbetalinger som går til land hvor selskapene har virksomhet
• Åpenhet om skatt for å synliggjøre uønskede skattetilpasninger
• Integritets Due dilligence Verktøy (IDD) er et nyttig verktøy for å se på underliggende eierskap og preventivt for å unngå uheldige forhold
• Panama Papers har vist at også norske bedrifter kan havne i søkelyset i en global sak

God praksis på området og innspill til eierskapsmeldingen på økonomisk åpenhet:

• Eierskapsmeldingen fungerer som et godt verktøy for å utforme forventningene til selskapene og selskapene tar dette på alvor. Likevel er det et behov for konkretisering fordi selskapene tolker dette veldig ulikt.
  • Bør minst legge seg på NBIMs detaljnivå på forventningsdokumenter på skatt og åpenhet og på selskapenes arbeid med korrupsjon. Og at forventningene retter seg mot styrene.

• Det bør forventes at selskapene skal betale skatt der virksomheten foregår.
• Det bør forventes at selskapene kjenner eierskapsforholdene og interessekonflikter i selskaper de kontraherer med (i leverandørkjeden og partnerskap), korrupsjonssaker er ofte karakterisert av hemmelig eierskap og overføring av penger til skatteparadiser.

• Som bakgrunn til forventningene til arbeidet med anti-korrupsjon kan gjerne hvilke negative virkninger korrupsjon har for et lands stabilitet (eks. Brasil) nevnes.
• Transparency International sine 10 anti-korrupsjonsprinsipper for selskaper med statlig eierandel kan trolig være nyttig som innspill til forventningene i meldingen.

Oppsummering fra gruppediskusjon om klima og miljø

De som deltok i gruppediskusjonen var Zero og Framtiden i våre hender.

Hovedtrendene innen klima og miljø:

• Oppmerksomhet om klima og miljø er en økende trend i samfunnsdebatten, blant investorer og selskaper og integreres i større grad i selskapenes forretningsstrategier.
• Næringslivet og finanssektoren har vært viktige pådrivere de siste årene.
• Det observeres en økning i aksjonæraktivisme hvor generalforsamling benyttes til å fremme forslag, eks Shell og Exxon.
• En større andel av nye investeringer er innenfor fornybar energi og mindre i fossil energi.
• Generelt gjennombrudd for elektrifisering, både i Norge, men også i land som Kina
• Byene (særlig de store) er en viktig driver for å bedre miljø og klima da de kan gjøre strukturelle endringer raskere enn statlige myndigheter.
• Kina har en offensiv satsning og kan som land snu seg raskere enn mange demokratiske land, det ventes at mye vil skje på utviklingsfronten i Kina.
• EU er en annen pådriver i arbeidet med klima og miljø, hvor det skjer en del på rammeverksområdet.
• I Norge vil arbeidet til Skancke-utvalget (ekspertutvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi) være viktig.
• TCFD^[1]-rammeverket omtales som et godt og fremoverskuende rammeverk som investorer ønsker at skal benyttes. Selskaper begynner å bruke dette, men det vil ta tid å implementere på en god måte.

 God praksis på området er følgende:

• Internasjonalt er langsiktige eiere opptatt av klima og miljø og klimarisiko er viktig for investorene. KLP og Storebrand følger også denne trenden og gjør mer analyser på risiko.
• TCFD er et rammeverk som tar mer hensyn til hvordan selskaper forholder seg til klimarisiko fremover og hvordan dette påvirker deres finansielle situasjon enn tidligere rapporteringsrammeverk.

Om Kompetanseforum:

Kompetanseforum er opprettet som en møteplass mellom departementer som forvalter statens direkte eierskap i selskaper og frivillige organisasjoner. Formålet med forumet er å bygge kompetanse gjennom gjensidig utveksling av erfaring og informasjon på områder av relevans for selskaper med statlig eierandel og deres arbeid med bærekraft og ansvarlig næringsliv. Vi ønsker gjennom dialogen å få belyst sentrale problemstillinger og øke kunnskapen om de utfordringene selskapene står overfor og at dette kan komme til nytte i departementenes eierdialog med selskapene.

[1] Task Force on Climate related Financial Disclosure