Oppsummering av Kompetanseforum november 2018

Om programmet

Programmet bestod av to deler, hvor den første delen av møtet var i plenum med innlegg og del to var casediskusjoner i grupper med en kort felles oppsummering.

Del 1:

-        Panelsamtale. Hvilke risikofaktorer kan selskaper møte på i krevende markeder og hvordan forholde seg til disse? Deltakere: Gunnhild Ørstavik (Fokus), Jonas Holmqvist (Framtiden i våre hender) og Jostein Hole Kobbeltvedt (Rafto Stiftelsen). Ordstyrer; Muriel B. Hansen, ES.

-        Praktisk tilnærming til hvordan selskaper kan bruke bla. OECDs nye veileder for aktsomhetsvurderinger til risikokartlegging, analyse av risikobildet og tiltak for å redusere risiko. OECDs kontaktpunkt og IEH holdt innlegg.

-        Telenor og Statkraft delte sine erfaringer fra krevende markeder

Del 2:

-        Casediskusjoner og oppsummering i plenum. Se vedlagte caseoppgaver som dannet utgangspunkt for diskusjonen.

Oppsummering av hovedpunktene fra panelsamtalen og de ulike innleggene

Hovedpunkter fra panelsamtalen

Selskapene møter svært ulike forhold og risikoer når de har virksomhet i utlandet. Med bakgrunn i dette er det ifølge paneldeltakerne god praksis at selskapene identifiserer den største risikoen for hvor de kan skade mennesker og miljø,  identifiserer hva som er vesentlige risikoområder for selskapet og arbeider med å forstå konteksten de arbeider i. For å lykkes med det bør selskapene ha interessentdialog med lokalsamfunn, lokale konsulenter, lokale sivilsamfunnsaktører og mennesker som kjenner de lokale forholdene. 

Det er ikke alltid det er tilstrekkelig for et selskap å kun følge lokale lover og regler. NGOene forventer at selskaper benytter god praksis for ansvarlig næringsliv og bærekraft også i land med svakt lovverk. Det kreves mye kompetanse og innsats fra bedriftenes side for å kartlegge risikoer i virksomheten i ulike markeder. Det kan derfor være nyttig å samarbeide med andre aktører og dele erfaringer. 

Hovedpunkter fra gjennomgangen av OECDs nye veileder for aktsomhetsvurderinger til risikokartlegging, analyse av risikobildet og tiltak for å redusere risiko

De ulike delene av OECDs nye veileder for aktsomhetsvurderinger ble gjennomgått av Cathrine Halsaa fra OECDs kontaktpunkt. 

Praktiske eksempler ble gitt av Stine Foss fra Initiativ for Etisk Handel. Foss la vekt på at OECDs veileder gir relevant og samstemt veiledning om aktsomhetsvurderinger til selskapene. Hun viste til at OECD sine retningslinjer og veiledning er bredere enn UNGP (UN Guiding Principles on Business and Human Rights) ved at den også inkluderer blant annet retningslinjer for miljø, åpenhet og rapportering, konkurranseforhold etc. Aktsomhetsvurderinger handler om risikovurderinger av bedrifters påvirkning av mennesker og miljø, og OECDs veileder er ifølge Foss den mest konkrete som finnes per nå. Foss var opptatt av å formidle at selskapene bør jobbe med å gjøre slike aktsomhetsvurderinger løpende for best mulig resultat.

Hovedpunkter fra Telenors innlegg

Telenor v/ Sidsela Nyebak, VP Group Sustainability, viste blant annet til at UNGP har vært viktig for å skape et felles språk og grunnlag i bedriften. Det har vært en lang  prosess for å komme dit Telenor er i dag. Teorien for aktsomhetsvurderinger er ikke så komplisert, men å implementere aktsomhetsvurderinger er vanskelig. Telenor har besluttet å gjøre alle aktsomhetsvurderingene selv, som en del av forretningsbeslutningene, og har tre grunnleggende prinsipper for dette arbeidet; 1) Se på sin egen virksomhet først 2) samarbeid med andre aktører 3)  åpenhet og rapportere på utfordringer. Telenor viste til konkrete eksempler knyttet til blant annet personvern fra Thailand og Myanmar.

Hovedpunkter fra innlegget til Statkraft

Kjetil Forfang, direktør innkjøp, viste til at Statkraft har jobbet mye med ansvarlig leverandørkjede ved å få de ulike fagområdene inn i selskapenes prosesser og med et klart ansvar i bedriften på hvordan dette skal håndteres. Statkraft har aktiviteter i mange krevende land. Han viste til konkrete eksempler fra oppkjøp i Brasil og Albania. I Brasil gjennomgikk Statkraft hele leverandørbasen til selskapet. I Albania er korrupsjon et stort problem, og Statkraft måtte derfor igangsette tiltak for å unngå å bli rammet av det. Blant annet ble alle tilbud tatt imot utenfor Albanias grenser. I gjennomføringen har Statkraft blant annet vært opptatt av transparens, harmoniserte prosesser, kontroll og trening. Statkraft opplever at store kunder og investorer er opptatt av bærekraft, da de "arver" Statkraft sine utfordringer.