Statistikk i plan

Statistikk om arealer og samfunn er en del av kunnskapsgrunnlaget i planlegging. Hvordan har utviklingen vært historisk og hva er prognosene framover? Statistisk sentralbyrå og en god del andre aktører publiserer aktuell statistikk. I tillegg finnes det en rekke fritt tilgjengelige kartinnsynsløsninger som gjør det mulig å følge med på viktige utviklingstrekk.

Arealstatistikk er geografisk informasjon med data som beskriver arealer, for eksempel faktisk arealbruk, planlagt arealbruk, arealdekke eller andre egenskaper ved arealene. Den geografiske dimensjonen kan også trekkes inn i andre temaer for eksempel i helsestatistikk, miljøstatistikk og økonomisk statistikk.

bebygd areal etter arealbruksklasse

Andel bebygd areal, etter arealbruksklasse. Hele landet. 2016. Prosent.

 

Statistisk sentralbyrå

Fra hovedsiden til SSB finner du samfunnsstatistikk som er viktig i planlegging, for eksempel statistikk om befolkning, arbeid, transport, klima, helse og utdanning. I statistikkbanken kan en finne et stort utvalg av statistikk og tidsserier etter ulike temaer, og en kan lage egne utvalg av tallmaterialet og lagre det i flere filformater.

Med bakgrunn i behovet for landsdekkende kunnskap om arealer etablerte SSB i 2012 en ny statistikk over arealbruk og arealressurser som du finner under emnet Natur og miljø: areal. Her er eksempler på arealrelatert statistikk som er relevant i planleggingsarbeid:

  • Arealbruk og arealressurser: Norges landareal består i hovedsak av skog og åpen fastmark, mens omtrent 2 prosent av landet er bebygd. I denne statistikken kan du få detaljert informasjon om både det bebygde og det ubebygde arealet, for hele landet, fylkesvis eller på kommunenivå. Publiseres årlig i september.
  • Arealbruk i tettsteder: I tettstedene er 80 prosent av arealet bebygd. Halvparten av det er boligareal. Med denne statistikken kan du finne ut til hvilke formål arealet i tettstedene blir brukt, hvilke tettsteder som er mest bebygd m. fl. Publiseres årlig i desember.
  • Befolkning og areal i tettsteder: Over 80 prosent av Norges befolkning bor i tettsteder, og befolkningen vokser mer i enn utenfor tettstedene. Denne statistikken har fokus på befolkningsutviklingen og befolkningstetthet i tettstedene. Publiseres årlig i desember.
  • Byggeaktivitet i strandsonen: 100-metersbeltet langs kysten er under utbyggingspress mange steder i landet.  Her oppstår det ikke sjeldent konflikter om arealbruk. Nesten en tredjedel av arealet i Norges strandsone er påvirket av menneskelige inngrep, og den tilgjengelige strandsonen krymper fra år til år. Finn ut hva som bygges i strandsonen og mer med denne statistikken som også inneholder tall på utviklingen langs vassdrag. Publiseres årlig i juli.
  • Kommunal forvaltning av landbruksarealer: Akkurat som strandsonen er også dyrka jord under utbyggingspress mange steder. Det gjelder ofte noen av de mest produktive landbruksområder i nærheten av de større byene. Denne statistikken fra KOSTRA-rapporteringen viser hvor mye dyrka og dyrkbar jord kommunene planlegger å omdisponerer til andre formål enn landbruk. Publiseres årlig i juni.
  • Aktivitet i sentrumssoner: Folk velger i stadig økende grad å bo urbant. Her finner du tall på bosatte og sysselsatte i sentrumssoner. Aktualiseres årlig i november/desember.
  • Fritidsbyggområder: Det finnes over 450 000 fritidsbygg i Norge. Siden årtusenskiftet har dette tallet vokst med cirka 80 000. Som andre bygg krever også fritidsbygg en god del areal. SSB har derfor i 2012 etablert en egen statistikk som blant annet viser om byggingen skjer i store fritidsbyggområder eller som spredt fritidsbebyggelse. Oppdateres årlig i juni.
  • Rekreasjonsareal og nærturterreng: Om lag halvparten av innbyggerne i tettsteder har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng der de bor. Hver bosatt i tettsted har i gjennomsnitt 70 m2 rekreasjonsareal, men dette blir mindre jo større tettstedet er. Statistikken ble først etablert for året 2011 og publiseres annethvert år.

SSB publiserer i tillegg årlig i juni en artikkel om planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Her finnes det blant annet tall på hvor mange og hvilke planer kommuner og fylkeskommuner utarbeider, hvor det er konflikter (innsigelser) eller hvor mye tid kommunene bruker i plan- og byggesaker. Relatert til det er artikkelen om nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner som publiseres samme dag.

De siste årene har SSB gjort mer og mer statistikk tilgjengelig i sin nye kartportal (kart.ssb.no). Her kan du for eksempel se statistikk over tettsteder, sentrumssoner, strandsoner, boliger med mer.

strandsonearealPotensielt tilgjengelig strandsoneareal. Kartutsnitt Langøya (Vesterålen), fra kart.ssb.no 

Analysemuligheter i digitalt planregister

I 2016 fortsetter videreutvikling av digitale planregistre og utvikling av digitale dialogløsninger rundt planprosesser et satsningsområde for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Digitaliseringen vil forenkle planprosessene for alle deltakere og forbedre mulighetene for analyser. Sammen vil departementet, Kartverket, Direktoratet for byggkvalitet, KSKommIT (kommunene) og systemleverandørene satse på digitale arbeidsmåter.

Etableringen av digitale kommunale planregistre gir muligheter for å gjøre GIS-analyser med datasettet som viser planlagt arealbruk, og sammenstille dette med andre datasett, som f. eks. faktisk arealbruk eller arealdekke. Slike analyser gir et nyttig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av arealer og ressurser og forbedrer planprosessene og grunnlaget for beslutningene som tas etter plan- og bygningsloven.  

Digitalt planregister (regjeringen.no)

Aktuelle rapporter

KOSTRA

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet, hva kommunene gjør og hvor mye ressurser de bruker. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA startet opp i 1995, ble obligatorisk for alle kommuner i 2001, og hensikten var enhetlig rapportering gjennom én kanal. 

SSB publiserer årlig ureviderte tall for kommuner og fylkeskommuner 15. mars, og reviderte tall 15. juni. Innrapporteringen av data fra kommunene er avgjørende for kvaliteten på statistikken. KOSTRA som system er nå vel etablert og det finnes for de fleste nøkkeltall historikk for flere år tilbake, noe som gjør at vi har grunnlag for å følge utviklingen over tid. Kunnskap fra KOSTRA er nyttig i areal- og samfunnsplanlegging.

Flere aktuelle kilder til kunnskap

Geonorge – er det nasjonale nettstedet for kartdata og geografisk informasjon. Her kan du søke etter, få informasjon om og tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Geonorge er en del av Norge digitalt-samarbeidet; et samarbeid mellom offentlige virksomheter med ansvar for å etablere og forvalte kartdata og annen stedfestet geografisk informasjon. Tjenesten utvikles og driftes av Kartverket.

Norge Digitalt nedlastningsløsning – en nedlastningsløsning for partene i Norge Digitalt samarbeidet. Her kan du laste ned kartdata til bruk i arbeid med arealforvaltning.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har mye materiale som er relevant i planleggingen. Det finnes f. eks. arealressursstatistikk der brukeren selv kan hente ut tall for hele landet, fylkes- eller kommunevis. I tillegg er det mulig å se på arealendringer med et endringsanalyseverktøy. Kilden er NIBIO sin kartløsning hvor de har samlet alle sine egne data, pluss data fra andre aktører på ett sted.

sammenligning av ulike kartlag TromsøMulighet for direkte sammenligning av ulike kartlag, her for Tromsø, på kilden.nibio.no

Miljøstatus fra Miljødirektoratet – gir deg en samlet oversikt over den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettstedet har temasider og en egen kartløsning hvor en kan velge tema og sammenstille kartinformasjonen for et geografisk område, og presenterer informasjon i tabeller og diagram.

Støykart OsloStøykart Oslo, fra miljostatus.no/kart/

Kartverket har en egen nettside med en enkel og oversiktlig fremstilling av arealstatistikk for Norge der det går an å hente ut tall på fylkes-, kommune- eller grunnkretsnivå. Statistikken kan også lastes ned i Excel eller pdf. Kartverket tilbyr også et "tilgjengelighetskart" som viser hvordan det er lagt til rette for folk som trenger rullestol eller som har nedsatt syn.

Tilgjengelighet for rullestol i Trondheim sentrumTilgjengelighet for rullestol i Trondheim sentrum fra Kartverkets tilgjengelighetskart

NORDREGIO (Nordic Centre for Spatial development) har mange gode tematiske kart som gjør det mulig å sammenligne de nordiske landene på viktige samfunnstemaer. Kart finnes enten ferdig laget under "Maps" eller som interaktive kart i "NORDMAP".