Digitalt planregister

Planregisteret er et fagregister for å holde orden på gjeldende arealplaner, omriss av nye planforslag, dispensasjoner, endringer med mer, som skal gi saksbehandlere, eksterne aktører og publikum innsyn på en enkel måte.

Rapport: Spørreundersøkelse om bruk og nytte av digitalt planregister

 

Planregisteret består av en kart- og en dokumentdel, disse gir en samlet oversikt over tillatt bruk og vern av arealene i kommunen etter plan- og bygningsloven. Registeret inneholder gjeldende arealplaner, dokumentasjon over vedtatte endringer, dispensasjoner, vedtatte midlertidige forbud, opplysninger om innsigelser og klager. I tillegg skal planforslag registreres på kartet (i forvaltningsbasen) med planomriss av foreslått område og nasjonal arealplan-ID. Et oppdatert planregister har stor nytteverdi for samfunnet, både for kommunen sin egen forvaltning, for publikum, næringslivet og for den lokale demokratiske prosessen. 

Kartverket har gjennom flere år jobbet for at kommunene i Norge skal få fulldigitalisert sine arealplaner og kommunale planregistre. Fullstendige digitale kommunale planregistre vil gi en bedre og raskere tilgang til plandata, vil forenkle medvirkning og gi grunnlag for raskere utbygging.

Det er nå mange kommuner som har fått på plass digitalt planregister og det er et fåtall som kun har de enkel planoversikt. Digitale planregistre må oppdateres og vedlikeholdes. Det er derfor gjennomført kurs i forvaltning av de digitalt planregister mange steder i landet og nye kurs gjennomføres. Kontakt Kartverket for mer informasjon om dette.

Se rapport om gjennomført spørreundersøkelse til kommunene om bruk av digitalt planregister.

 

Kartverkets plansider på nett inneholder artikler, lenker og tips for ansatte i kommunene, entreprenører og andre som arbeider med arealplaner og planregister.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en egen nettside, www.regjeringen.no/kartforskriften med Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister som inneholder tegneregler (NPAD) for arealplankart og annen informasjon under kartforskriften. 

Det finnes to typer planregister:

  • Planregister med planoversikt, som er en enkel liste eller oppstilling over endelig vedtatte arealplaner i dokumentform.
  • Digitalt planregister, som er en database med fullstendig og systematisert informasjon over endelig vedtatte arealplaner. Digitalt planregister skal følge en egen standard som finnes i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.

 

 

  • Tilgang til informasjon om arealplaner er viktig for en rekke formål i samfunnet.
  • Et fullstendig digitalt planregister er nyttig for saksbehandlere i kommunen, politikere, innbyggere og næringsliv.
  • I kommunen vil bruk av digitalt planregister gi mer effektiv behandling av plan- og byggesaker.
  • Planregister på nett gjør det lettere for alle å finne informasjon om arealplaner.
  • Kravet om digitalt planregister gjelder kun nye digitale planer, og kommunen bestemmer selv om eldre planer skal vektorisers og føres inn i digitalt planregister.
  • Full nytteverdi av planregisteret får du først når alle gjeldene arealplaner som er mulig å digitalisere, legges inn og kommunen har et fullstendig planregister. 

 

 

Hvordan etablere digitalt planregister?

  • Sørg for å forankre prosjektet administrativt og om nødvendig politisk i kommunen.
  • Nødvendige ressurser, personalmessig og økonomisk må settes av.
  • En viktig del av forberedelsene til et etableringsprosjekt er å avklare målsetting for arbeidet og de gevinstene kommunen, aktuelle samarbeidspartnere og andre eksterne brukere kan oppnå ved prosjektet. 
  • Mange kommuner velger å sette bort selve arbeidet med digitaliseringen til konsulent.

 

  • Skaff en fullstendig oversikt over alle gjeldene arealplaner i kommunen. Arbeidsomfanget avhenger av antall planer og systemet dere i dag bruker for registrering og arkivering. Viktig å sette av tilstrekkelig med ressurser til å finne fram planene med tilhørende dokumenter.
  • Det kan være hensiktsmessig å trekke inn tidligere medarbeidere.

 

  • Kontakt Kartverket, andre kommuner eller regionale etater og gjør eventuelt avtaler.

 

  • Lag et budsjett for etableringsprosjektet før digitaliseringsoppdrag blir satt bort til konsulent.
  • Gjør et overslag av antall planer som skal digitaliseres fra analog form og antall planer som skal kvalitetheves. Kartverket vil kunne bistå kommunen med å gjøre et overslag til hjelp i prosjektets budsjettprosess. Se Kartverkets veileder kap. 6.1

 

  • Bestem omfang og innhold i prosjektet.

 

  • Til registreringen av de gjeldende planene bør kommunen lage en planoversikt på excel-format. Mal kan fås hos Kartverket. I denne oversikten skal relevante opplysninger for arbeidet med digitaliseringen av planene registreres. Planoversikten vil inneholde alle hovedopplysninger: planID, plannavn, vedtaksdato, plantype og planstatus, planbestemmelser, lovreferanser med mer. 

 

  • Anbudsprosessen er viktig og må følge reglene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Grundig arbeid her sikrer gode løsninger.
  • Før anbudsprosessen starter må det økonomiske grunnlaget for prosjektet være på plass. Se Kartverkets veileder kap. 6

 

 

  • Vurder tilbudene ut i fra kriteriene som er bestemt i konkurransegrunnlaget og velg konsulent. Kriterier som må vurderes ved skjønn må bearbeides grundig. Husk å føre protokoll. 

 

  • Utarbeid og inngå kontrakt.
  • Se maler for kontrakter på anskaffelser.no

 

  • Før arbeidet med digitalisering settes i gang må alle opplysninger i den enkelte plan være avklart. Uklarheter og avvik må avdekkes og kommunen må beslutte hvordan disse skal håndteres. Slike vurderinger kan ikke settes bort til konsulent, kommunen må selv tolke sine egne planer. Se Kartverkets veileder kap. 4.1.3 om endring, forenklet endring og tekniske tilpasninger av planer i forbindelse med etablering av planregister. 

 

  • Plankart i digitalt planregister kan være i to formater; vektor eller skannet plan med digitalt planområde (vektorisert linje for plangrensen).
  • Skann alltid tegnforklaringen. Viktig for at det skal være mulig å lese/ forstå planen. 

 

  • Planbeskrivelser og planbestemmelser må også være på digital form.

 

  • Vurder og avgjør omfanget av etablering av vektordata. Se Kartverkets veileder kap. 4.2.2. om fordeler og ulemper i valget mellom rasterformat eller vektorisering. 

 

  • Etablering av et sømløst datalag for reguleringsplaner kan gjøres på to måter, enten som en base med vektordata eller som en base med data kombinert av vektor og raster.
  • Husk å ordne planene riktig etter rang, plantype og vertikalnivå.
  • Om det er kommunene, konsulent eller Kartverket som skal utarbeide den sømløse basen bør bestemmes før etableringsprosjektet startes. 

 

  • Eksisterende digitale plandata kan ha behov for tilrettelegging. 

 

  • Det er viktig å sørge for at kvaliteten på leveransen er god. Kommunen bør underveis gi konsulenten tilbakemelding på arbeidet som utføres. F eks kan det avtales at det gjøres en prøveleveranse av noen få planer for å sjekke kvalitetsnivået. Sørg for god dialog underveis i arbeidet.
  • Sjekk digitaliseringsnøyaktighet.
  • Etterprøv georefereringen.
  • Foreta en teknisk kontroll av leveransen. Se Kontrollere arealplaner på Kartverkets nettsider.
  • Kartverket kan bistå kommunen med teknisk kontroll av arealplaner. Kontakt ditt fylkeskartkontor.
  • Leveransen kan anses som godkjent når det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon på alle deler av leveransen og det ikke er mangler i den tekniske eller innholdsmessige kontrollen.
  • Avtal med konsulenten når kontrollene er forventet sluttført og eventuelle rettelser kan ta til.
  • Endelig godkjenning av leveransen.
  • Se Kartverkets veileder kap. 7 om kontroll, godkjenning og oppfølging av leveranser. 

 

  • Sakssystemet forvalter opplysninger om saksgangen i behandlingen av arealplanen.
  • Arkivsystemet lagrer og forvalter plandokumentene for arealplanen.
  • For en best mulig dokumentflyt bør det være en tett integrering av planregisteret og sak-arkivsystemet.
  • Dersom kommunen velger å ha planregisterdata i flere ulike systemer er det behov for standardiserte grensesnitt som sikrer dataflyt mellom systemene. GI-standarden sørger for at dette er mulig og gir bedre samspill mellom planregisteret og sak-arkivsystemene.
  • Se Kartverkets veileder kap. 8.2 om grensesnitt mellom moduler i et planregister. 

 

 

  • Plandata er tilgjengelige på nett for alle. Kommunen må ha en innsynsløsning til planregisteret som er tilgjengelig på Internett.
  • Gjør det kjent for ansatte, politikere, innbyggere og privat næringsliv at arealplaner nå er tilgjengelig i kommunens nye digitale planregister.

 

  • Kommunen skal levere plandata til Norge digitalt.
  • Plandata inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen og er et av datasettene for partene i Norge digitalt. Det er ulikt hva kommunene kan levere. Se Kartverkets veileder kap. 9 om ulike nivå for tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt.
  • Se også Kartverkets kartløsning med oversikt over arealplaner SePlan.