Fagtema i planlegging

Barn og unge

God planlegging er grunnleggende for at barn får trygge oppvekstkår og god helse. På denne siden finner du informasjon om hvordan hensyn til barn og unge skal ivaretas i planleggingen.

Nesten all by-, sted- og boligplanlegging har innvirkning på barn og unges nærmiljø og oppvekstsvilkår, på kort eller lang sikt. Derfor står det i formålsparagrafen (§ 1-1) at all planlegging etter plan- og bygningsloven skal ivareta hensynet til barn og unge. Planleggingen skal sikre og bidra til aktivitetsfremmende omgivelser som gir varierte muligheter for sosialt samvær, lek og utfoldelse.  

Medvirkning 

Plan- og bygningsloven gir barn og unge en lovfestet rett til å bli hørt i all plan- og byggesaksbehandling (§ 5-1). Det betyr at alle som fremmer planer etter loven, plikter å organisere planprosessen slik at: 

  • Barn som berørt part får fremmet sine synspunkter 
  • Barn gis anledning til selv å delta 

Medvirkning fra barn og unge er en kilde til ideer og forslag som kan gjøre området mer spennende og attraktivt, gir tilhørighet og stolthet.  

Tverrfaglig samarbeid 

Gode steder skapes i et samarbeid på tvers av faggrupper og etater. Det er derfor viktig at alle faggrupper i kommunene samarbeider og gir innspill når det planlegges, jf § 3-2, i plan- og bygningsloven. 

Barn og unges representant  

Kommunestyret skal ifølge plan- og bygningsloven (§ 3-3) sørge for å etablere en ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Intensjonen bak ordningen er at den eller de som får denne oppgaven skal sørge for at det planleggingen tar hensyn til, og legger til rette for gode bo- og nærmiljø for barn og unge. Dette gjelder all planlegging og byggesaksarbeid i kommunen. Se mer om dette i veilederen om barn og unge i plan- og byggesak

 

 

Veiledning og ressurser

 

 

Der livet leves - podcast fra KS

En podkast for deg som er opptatt av barnehage, skole, veier, bolig, næringsliv, arbeidsplasser, kollektivtrafikk, bompenger, sykehjem og hjemmetjenester. Omhandler blant annet ungdomsråd.

Der livet leves (KS/Apple Podcasts)

 

 

Ansvar og roller

Kommunestyret har ansvaret for at planlegging skjer etter plan- og bygningsloven. Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.

Siden det står i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven, har kommunestyret et særlig ansvar for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår, og å sørge for at alle planer ivaretar dette hensynet.

 

Fylkeskommunen/regional planmyndighet: har ansvar for å utarbeide regionale planer, etter plan- og bygningsloven. Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. 

 

Statsforvalteren: er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalterne skal ifølge plan- og bygningsloven § 3-2 siste ledd påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven.  Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD): ansvar for plan- og bygningsloven, og dermed det overordnede ansvaret for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging.

Planavdelingen i KDD: ansvar for forvaltnings- og utviklingsoppgaver etter plan- og bygningslovens bestemmelser om planlegging og konsekvens­utredninger. 

Bolig- og bygningsavdelingen i KDD: følger opp bolig- og bygningspolitikken til regjeringen, og etatsstyringsansvaret for blant annet Direktoratet for byggkvalitet.

 

Planleggere: Alle planleggere, enten de er offentlig eller privat ansatt, skal følge kravene som står i plan- og bygningsloven, og i forskrifter som følger av denne.