Statistikk i planlegging

Statistikk om arealer og samfunn er en del av kunnskapsgrunnlaget i planlegging. Hvordan har utviklingen vært historisk, og hva er prognosene framover? Statistisk sentralbyrå og flere andre aktører publiserer aktuell statistikk.

Arealstatistikk er geografisk informasjon med data som beskriver arealer, for eksempel faktisk arealbruk, planlagt arealbruk, arealdekke eller andre egenskaper ved arealene. Den geografiske dimensjonen kan også trekkes inn i andre temaer for eksempel i helsestatistikk, miljøstatistikk og økonomisk statistikk.

Fra hovedsiden til SSB finner du samfunnsstatistikk som er viktig i planlegging, for eksempel statistikk om befolkning, arbeid, transport, klima, helse og utdanning. I statistikkbanken kan en finne et stort utvalg av statistikk og tidsserier etter ulike temaer, og en kan lage egne utvalg av tallmaterialet og lagre det i flere filformater.

Med bakgrunn i behovet for landsdekkende kunnskap om arealer etablerte SSB i 2012 en ny statistikk over arealbruk og arealressurser som du finner under emnet Natur og miljø: areal. Her er eksempler på arealrelatert statistikk som er relevant i planleggingsarbeid:

  • Arealbruk og arealressurser: Norges landareal består i hovedsak av skog og åpen fastmark, mens omtrent 2 prosent av landet er bebygd. I denne statistikken kan du få detaljert informasjon om både det bebygde og det ubebygde arealet, for hele landet, fylkesvis eller på kommunenivå. Publiseres årlig.
  • Arealbruk i tettsteder: I tettstedene er 80 prosent av arealet bebygd. Halvparten av det er boligareal. Med denne statistikken kan du finne ut til hvilke formål arealet i tettstedene blir brukt og hvilke tettsteder som er mest bebygd. Publiseres årlig.
  • Befolkning og areal i tettsteder: Over 80 prosent av Norges befolkning bor i tettsteder, og befolkningen vokser mer i enn utenfor tettstedene. Denne statistikken har fokus på befolkningsutviklingen og befolkningstetthet i tettstedene. Publiseres årlig..
  • Aktivitet i sentrumssoner: Folk velger i stadig økende grad å bo urbant. Her finner du tall på bosatte og sysselsatte i sentrumssoner. Publiseres årlig.
  • Byggeaktivitet i strandsonen: 100-metersbeltet langs kysten er under utbyggingspress mange steder i landet. Her oppstår det ikke sjeldent konflikter om arealbruk. Nesten en tredjedel av arealet i Norges strandsone er påvirket av menneskelige inngrep, og den tilgjengelige strandsonen krymper fra år til år. Finn ut hva som bygges i strandsonen og hvor mye tilgjengelig strandsone det er. Statistikken inneholder tall om utviklingen langs vassdrag. Publiseres årlig.
  • Kommunal forvaltning av landbruksarealer: Akkurat som strandsonen er også dyrka jord under utbyggingspress mange steder. Det gjelder ofte noen av de mest produktive landbruksområder i nærheten av de større byene. Denne statistikken fra KOSTRA-rapporteringen viser hvor mye dyrka og dyrkbar jord kommunene planlegger å omdisponerer til andre formål enn landbruk. Publiseres årlig.
  • Fritidsbyggområder: Det finnes over 450 000 fritidsbygg i Norge. Siden årtusenskiftet har dette tallet vokst med cirka 80 000. Som andre bygg krever også fritidsbygg en god del areal. SSB har derfor i 2012 etablert en egen statistikk som blant annet viser om byggingen skjer i store fritidsbyggområder eller som spredt fritidsbebyggelse. Oppdateres årlig.
  • Rekreasjonsareal og nærturterreng: Over halvparten av innbyggerne i tettsteder har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng der de bor. Det er befolkningen i de minste tettstedene som har best tilgang til rekreasjonsareal.
  • Plan- og byggesaksbehandling: SSB publiserer årlig i juni en artikkel om planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Her finnes det blant annet tall på hvor mange og hvilke planer kommuner og fylkeskommuner utarbeider, hvor det er konflikter (innsigelser) eller hvor mye tid kommunene bruker i saksbehandling av plan- og byggesaker. De siste årene har SSB gjort mer og mer statistikk tilgjengelig i sin nye kartportal (ssb.no). Her kan du for eksempel se statistikk over tettsteder, sentrumssoner, strandsoner, boliger med mer.

 

Etableringen av digitale kommunale planregistre gir muligheter for å gjøre GIS-analyser med datasettet som viser planlagt arealbruk, og sammenstille dette med andre datasett, som f.eks. faktisk arealbruk eller arealdekke. Slike analyser gir et nyttig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av arealer og ressurser og forbedrer planprosessene og grunnlaget for beslutningene som tas etter plan- og bygningsloven.  

 

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet, hva kommunene gjør og hvor mye ressurser de bruker. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA startet opp i 1995, ble obligatorisk for alle kommuner i 2001, og hensikten var enhetlig rapportering gjennom én kanal. 

SSB publiserer årlig ureviderte tall for kommuner og fylkeskommuner 15. mars, og reviderte tall 15. juni. Innrapporteringen av data fra kommunene er avgjørende for kvaliteten på statistikken. KOSTRA som system er nå vel etablert og det finnes for de fleste nøkkeltall historikk for flere år tilbake, noe som gjør at vi har grunnlag for å følge utviklingen over tid. Kunnskap fra KOSTRA er nyttig i areal- og samfunnsplanlegging.

 

 

strandsonearealPotensielt tilgjengelig strandsoneareal. Kartutsnitt Langøya (Vesterålen), fra kart.ssb.no