Havrettsspørsmål i nord

Polhavet er som andre havområder regulert av internasjonal havrett. FNs havrettskonvensjon av 1982 omtales som "havenes grunnlov". Den inneholder detaljerte regler om staters rettigheter, plikter og ansvar for å fremme en fredelig og forsvarlig utnyttelse av havområdene, samt ivareta miljøhensyn og andre overordnede interesser. 

Konvensjonen fastslår at alle kyststater har myndighet og ansvar på kontinentalsokkelen ut til yttergrensen av sokkelen. Kyststater har uten videre, altså uten noe dokumentasjonsbehov, rett til kontinentalsokkel ut til 200 nautiske mil (377 km), med mindre det skulle være overlapping med nabostat og derved behov for en delelinje. Kontinentalsokkel vil si en sammenhengende undersjøisk forlengelse av landmassen. Dersom kontinentalsokkelen strekker seg lenger ut enn 200 mil, krever Havrettskonvensjonen at dette dokumenteres for en internasjonal Kontinentalsokkelkommisjon i New York. Denne er verken et politisk organ eller en domstol, men et ekspertorgan innenfor geologi og geofysikk. Yttergrensen utenfor 200 mil kan ikke endelig fastsettes av en kyststat, uten at dette skjer på grunnlag av denne kommmisjonens anbefalinger.

Avklaring av yttergrensen utenfor 200 mil har også betydning i andre viktige sammenhenger. Utnyttelse av ressurser på kontinentalsokkelen utenfor 200 mil medfører for eksempel plikt til betaling av en produksjonsavgift som særlig skal gå til utviklingsland. Uten avklaring av om kontinentalsokkelen strekker seg ut over 200 mil, kan således ikke denne regelen utløses.

De store havdyp utenfor kontinentalsokkelen er internasjonalt havbunnsområde, som er menneskehetens felles arv. Ressursutnyttelse i dette område reguleres av Den internasjonale havbunnsmyndigheten i Kingston (Jamaica).

Det er fem kyststater rundt Polhavet. Fire av dem er bundet av Havrettskonvensjonen (dato for ratifikasjon er gitt i parantes). Disse er Norge (1996), Russland (1997), Canada (2003) og Danmark (2004). USA har ennå ikke tiltrådt konvensjonen, men administrasjonen har fremmet forslag om dette for Senatet.


De stater som hittil har lagt fram dokumentasjon for kommisjonen vedrørende utstrekningen av deres kontinentalsokkel i Polhavet er Russland (2001) og Norge (2006). Kommisjonen ga sin anbefaling for Norges yttergrense i 2009, mens Russland forventes å dokumentere sin yttergrense ytterligere før Kommisjonen vurderer saken videre. Av kartmaterialet som er offentlig tilgjengelig fremkommer at Polpunktet ble inkludert i den russiske dokumentasjonen. Canada la i 2013 frem dokumentasjon for yttergrensen for sin kontinentalsokkel i Atlanterhavet og sa at dokumentasjon for Polhavet vil bli lagt frem senere. Danmark ventes å legge frem sin dokumentasjon i 2014, mens det er usikkert når USA vil dokumentere sin yttergrense.

I forhold til områdene rundt Polpunktet står Lomonosov-ryggen sentralt. Russland har gitt til kjenne at de anser å kunne dokumentere at den utgjør en sammenhengende del av deres kontinentalsokkel. Dersom også andre kyststater (Danmark, Canada og eventuelt USA som i så fall først må ratifisere havrettstraktaten) skulle melde inn tilsvarende vurderinger, vil det kunne oppstå behov for delelinjer for sokkelen. Er det overlappende krav, vil kommisjonen ikke kunne realitetsbehandle vedkommende område, uten at partene har gitt sitt samtykke. Her forutsettes at kyststatene samarbeider med sikte på å gi kommisjonen fullmakt til å vurdere områder der det eventuelt er overlappende krav.

Kontinentalsokkelkommisjonen kan heller ikke gripe inn i eller berøre spørsmål om delelinjer mellom to stater dersom det først er grunnlag for å anta at det er kontinuerlig kontinentalsokkel dem imellom. Norske myndigheter har ikke synspunkter på avgrensningsspørsmål som angår andre stater.  

Kart over utstrekningen av norsk kontinentalsokkel

For Norges offentliggjorte dokumentasjon, se kart og koordinater under rubrikken Executive Summary, les her og UDs pressemelding 27.11.2006. Det fremgår der at det nordligste punktet på norsk kontinentalsokkel antas å ligge ca. 84 grader 41 minutter Nord, dvs. klart sør for Nordpolen.

Til toppen