Kontinentalsokkelen: Spørsmål og svar

Hva er kontinentalsokkelen og hvilke rettigheter har kyststatene. Her finner du spørsmål og svar om kontinentalsokkelen.

Generelt

Hva er kontinentalsokkelen?
Det er den undersjøiske forlengelsen av landmassen ut til de store havdyp. Kontinentalsokkelen er underlagt kyststatens nasjonale myndighet. De store havdyp er derimot internasjonalt område.

Hvilke rettigheter har kyststaten i dette området?
Kyststaten har enerett til undersøkelser av og utnyttelse av både de levende og ikke-levende ressursene på kontinentalsokkelen. Fram til nå og i de nærmeste årene vil olje og gass være de klart viktigste ressursene økonomisk sett.

Hvilke plikter og ansvar har kyststaten der?
Kyststaten har en plikt til å ivareta miljøet også på kontinentalsokkelen. I tillegg har kyststaten også en plikt til å la andre stater bruke sokkelen for visse formål, for eksempel til legging av rørledninger og kabler.

Hvordan avklares kontinentalsokkelens størrelse og utstrekning?
Alle stater med kyst har uten videre en kontinentalsokkel på 200 nautiske mil ut fra kysten (1 nautisk Mil (nm) = 1,852 km). Dette er en juridisk sjablongregel. For mange stater er det på dette grunnlag ikke nødvendig med noen nærmere datainnsamling og godkjennelse.

Stater som faktisk har kontinentalsokkel i form av en geologisk forlengelse under havet som strekker seg lenger ut enn 200 nautiske mil fra kysten, må derimot dokumentere dette. Dette skjer for en internasjonal kommisjon i New York (Kontinentalsokkelkommisjonen, forkortet CLCS). Dokumentasjonen må godkjennes av kommisjonen før kyststaten kan fastsette kontinentalsokkelens utstrekning med endelig og bindende virkning.  

Hvor finner man reglene om alt dette?
FNs havrettskonvensjon av 1982 kalles gjerne havenes grunnlov. Konvensjonen har 166 parter pr. 1. desember 2014, og de viktigste prinsippene i den anses som sedvanerett som også binder dem som ikke er blitt parter. Rettigheter og plikter knyttet til kontinentalsokkelen følger av Havrettskonvensjonens bestemmelser.

Hvem sitter i denne kommisjonen? Hva gjør den?
Kommisjonen består av 21 geologer, geofysikere og hydrologer. De skal vurdere den vitenskapelige og tekniske holdbarheten av kyststatens data.

Hvordan arbeider kommisjonen?
Kommisjonen er verken en domstol eller et politisk organ. Den kan gi tekniske råd og veiledning til stater, og uttaler seg om de data og analyser som blir fremlagt av kyststaten. Dette skjer på grunnlag av objektive og tekniske kriterier i henhold til FNs havrettskonvensjon. Kommisjonen vurderer den dokumentasjonen som er fremlagt av kyststaten og gir anbefalinger om sokkelens utstrekning. 

Når dokumentasjon mottas fra en kyststat, henviser kommisjonen dette til behandling i en egen underkommisjon. Kommisjonsmedlemmer fra kyststaten eller dens naboland er da inhabile og kan derfor ikke sitte i underkommisjonen.

Hvordan finner man ut av kontinentalsokkelens utstrekning?
Det er to metoder som begge tar utgangspunkt i havbunnens topografi eller utforming. Den ene gir en yttergrense 60 nautiske mil fra foten av skråningen på kontinentalsokkelen ut mot de store havdyp, den andre baserer seg på tykkelsen på avleiringer eller sedimenter. Kyststaten kan velge den beregningsmetoden som gir størst sokkel. Som utgangspunkt kan kontinentalsokkelen ikke strekke seg lenger ut enn 350 nautiske mil. Denne begrensningen gjelder likevel ikke for undersjøiske forhøyninger som utgjør naturlige deler av kontinentalmarginen.

Hva er sammenhengen mellom den økonomiske sonen på 200 mil og kontinentalsokkelen?
Siden kyststaten har rett til å etablere økonomiske soner på 200 nautiske mil og automatisk har sokkel ut til samme avstand, vil disse jurisdiksjonsområdene ofte overlappe. Mange kyststater har imidlertid kontinentalsokkel som strekker seg lenger ut enn 200 nautiske mil. I den økonomiske sonen på 200 nautiske mil har kyststaten blant annet suverene rettigheter over de levende ressurser i vannsøylen, mens kontinentalsokkelen gir rett til ressursene på og i havbunnen.

Behandler Kontinentalsokkelkommisjonen avgrensningslinjer (delelinjer)?
Kommisjonen skal ikke på noen måte ta stilling til eller påvirke spørsmål knyttet til avgrensningslinjer på sokkelen mellom to eller flere stater. Kommisjonen skal kun vurdere sokkelens utstrekning.

Blir kontinentalsokkelen større når utstrekningen er fastsatt?
Hvor langt kontinentalsokkelen strekker seg, følger av FNs havrettskonvensjon. Norge og andre kyststater har derfor allerede rettighetene til ressursene også på sokkelen utenfor 200 nautiske mil. Den aktuelle prosessen innebærer kun den nøyaktige fastsettelsen av kontinentalsokkelens utstrekning.

Hvilke andre stater har lagt fram dokumentasjon for kommisjonen?
Første stat som overleverte dokumentasjon til kommisjonen var Russland i 2001. Oppdatert informasjon på innleveringer fra Norge og andre stater ligger på hjemmesidene til FNs havrettskontor.

Hvilken frist gjelder? Hva var Norges frist?
I Havrettskonvensjonen heter det at kyststater med sokkel utover 200 mil plikter å legge fram dokumentasjon for Kontinentalsokkelkommisjonen senest 10 år etter at konvensjonen er trådt i kraft for vedkommende stat. Da det ble klart at mange stater, særlig utviklingsland, ikke ville klare å overholde denne fristen, besluttet partene i konvensjonen at fristen ikke skulle utløpe for noen stat før tidligst 13. mai 2009. Det ble også vedtatt at innlevering av såkalt foreløpig informasjon om en stats kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil anses tilstrekkelig for å overholde fristen. Konvensjonen trådte i kraft for Norge i 1996, mens fristen også for vårt vedkommende var 13. mai 2009.

Taper en stat rett til kontinentalsokkelen dersom man ikke legger fram dokumentasjonen innen fristen?
Kyststaters iboende rett til sokkel er et grunnleggende prinsipp i havretten. Manglende overholdelse av fristen vil være et brudd på statens forpliktelser etter Havrettskonvensjonen, men vil ikke nødvendigvis føre til at kyststaten mister retten til sokkel utenfor 200 nautiske mil.

Norges dokumentasjon over kontinentalsokkelens utstrekning i nordområdene

Hvor stor er norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil i nordområdene?
Ifølge anbefalingen fra Kontinentalsokkelkommisjonen vedtatt 27. mars 2009 dekker norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil utenfor Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen et område på omkring 235 000 kvadratkilometer.

Hvor dypt ligger norsk sokkel i nordområdene?
I enkelte områder går norsk sokkel helt ned til 3 000-4 000 meters dybde.

Er Nordpolen på norsk kontinentalsokkel?
Nei, Norge har noe kontinentalsokkel nord for 200 nautiske mil fra Svalbard, men den er av begrenset størrelse og er ikke i nærheten av å strekke seg til Nordpolen.

Har Norge samarbeidet med naboland i forbindelse med fremleggelsen av dokumentasjonen for nordområdene?
Vi har samarbeidet nært med våre naboland Russland, Island og Danmark (Grønland og Færøyene) i forberedelsene av fremleggelsen av dokumentasjonen for nordområdene. Vi utvekslet data for områder av felles interesse og hadde en åpen dialog.

Hva med Svalbard og Jan Mayen?
Kommisjonens anbefaling fra 2009 til Norge omfattet all sokkel utenfor 200 nautiske mil fra Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen.

Har Svalbard en egen sokkel?
Som alle andre landområder, genererer også Svalbards kyster kontinentalsokkel. Det er en sammenhengende kontinentalsokkel som strekker seg langt nordover fra Fastlands-Norge, rundt og forbi Svalbard.

Situasjonen geologisk er ikke vesentlig annerledes enn for Shetlandsøyene på britisk sokkel eller Novaja Zemlja og Franz Josef Land på russisk sokkel. Det er geologisk sett ikke en egen, atskilt kontinentalsokkel.

Er det riktig å si at sokkelområdene rundt Svalbard er del av norsk kontinentalsokkel? Er de norske?
Det er ingen som bestrider at Svalbard er en del av Norge. All sokkel som har utspring i norske territorier, er norsk og er undergitt norsk myndighet (jurisdiksjon) i tråd med havretten. Sokkelområdene rundt Svalbard er derfor del av Norges kontinentalsokkel.

Men er det ikke uenighet om Svalbardtraktatens anvendelsesområde?
Det er riktig at det er ulike syn på hvilket område til havs Svalbardtraktaten gjelder for. Dette har ikke noe med kontinentalsokkelens utstrekning å gjøre. Sokkelens utstrekning utenfor Svalbard har ikke noe å gjøre med spørsmålet om hvilket regime som skal gjelde på sokkelen.   

Men hva gjelder uenigheten om Svalbardtraktaten?
Svalbardtraktaten bekrefter full norsk suverenitet på øygruppen. Som følge av suvereniteten har Norge myndighet også over kontinentalsokkelområdene i samsvar med folkeretten. Dersom det er tolkingstvil om traktaten, kan dette bare ha sammenheng med den geografiske rekkevidden for likebehandlingsregler og skattebegrensninger. Disse spørsmålene har å gjøre med hvordan Norge skal utøve sin myndighet, ikke om områdene er undergitt norsk myndighet

Betyr dette at Norge har løst alle sine maritime avgrensningsspørsmål? Avgrensningsavtalen med Russland løste Norges desidert største og viktigste avgrensningsspørsmål. Med denne og andre avtaler eller forståelser om avgrensning har Norge for alle praktiske formål avklart de maritime avgrensningsspørsmål i nord. Avhengig av utstrekningen av Danmark/Grønlands kontinentalsokkel kan imidlertid ytterligere avgrensning bli nødvendig i området utenfor 200 nautiske mil. I september 2006 ble det undertegnet en forhandlingsprotokoll mellom Norge, Island og Danmark/Færøyene om fremgangsmåten for avgrensningen av kontinentalsokkelen i sørlig del av Smutthavet. Dette må følges opp med formelle avgrensningsavtaler når Kontinentalsokkelkommisjonen har avgitt sine anbefalinger til Island og Danmark/Færøyene for dette området.

Hvem har gjort jobben?
Oljedirektoratet stod for den største del av arbeidet med forberedelsene av Norges sokkelframlegg. Andre instanser, som Statens Kartverk og Polarinstituttet, ga også viktige bidrag. Arbeidet ble utført under ledelse av Utenriksdepartementet.

Norges dokumentasjon over kontinentalsokkelens utstrekning ved Bouvetøya og Dronning Maud Land

Hva er Bouvetøya?
Bouvetøya ligger i Sør-Atlanterhavet og er ubestridt norsk territorium. Øya med de tilliggende havområder ligger utenfor Antarktistraktatens geografiske anvendelsesområde (sør for 60° S). Øya er et norsk biland – dvs. at territoriet er under norsk herredømme, uten å være en del av Kongeriket Norge. I henhold til Grunnlovens § 1 er øya derfor ikke en uavhendelig del av Kongeriket. Øya har et areal på 49 kvadratkilometer, og er følgelig større enn f.eks. de norske øyene Hopen, Nøtterøy og Tjøme, eller de greske øyene Skiathos og Patmos. I henhold til ”Forskrift om fredning av Bouvetøya med tilliggende territorialfarvann som naturreservat” fra 1971 er Bouvetøya og dets territorialfarvann fredet.

Hva er Dronning Maud Land?
Dronning Maud Land er en del av Antarktis-kontinentet som strekker seg fra 20 grader vestlig til 45 grader østlig lengde. Sammen med Peter Is Øy er Dronning Maud Land det området i Antarktis hvor Norge er kravshaver. Dronning Maud Land og Peter Is Øy har også status som norske biland, men disse er i motsetning til Bouvetøya undergitt Antarktistraktaten av 1959, der suverenitetskravene er lagt på is (se under).

Hvilke andre land gjør krav på områder i Antarktis?
Argentina, Australia, Chile, Frankrike, New Zealand og Storbritannia har også fremsatt territorialkrav i Antarktis. Ingen andre land har imidlertid gjort krav på de norske områdene.

Hva er Antarktistraktaten?
Antarktistraktaten ble inngått 1. desember 1959, og etablerer et omfattende internasjonalt samarbeid til ivaretakelse av fredelige formål. Traktaten tar ikke stilling til suverenitetskravene, men legger dem på is så lenge traktaten er i kraft. Gjennom traktatens artikkel IV skal blant annet ingen nye krav kunne fremmes på grunnlag av virksomhet mens traktaten er i kraft, og suverenitetskravene skal verken godtas eller forkastes. Verken Norge eller andre kravshaverland har imidlertid gitt avkall på suverenitetskrav, men deltar aktivt i Antarktis-samarbeidet, blant annet til ivaretakelse av vitenskapelig forskning og vern av miljøet.

Når la Norge frem dokumentasjon på norsk kontinentalsokkel utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land?
I mai 2009 ble dokumentasjon over norsk kontinentalsokkels utstrekning utenfor 200 nautiske mil ved Bouvetøya og Dronning Maud Land innlevert til Kontinentalsokkelkommisjonen. Oljedirektoratet stod for den største del av arbeidet med forberedelsene av sokkelframlegget. Statens kartverk og Polarinstituttet bidro også og arbeidet ble utført under ledelse av Utenriksdepartementet. Kartleggingen av sokkelen utenfor Dronning Maud Land skjedd i stor grad i samarbeid med forskere fra andre land.

Men hvis suverenitetskravene er lagt på is, hvordan kunne da Norge legge frem dokumentasjon for sokkelen ved Dronning Maud Land?
Sokkelrettigheter er en avledet og automatisk følge av suverenitet over landterritoriet. Norge, og de andre kravshavernes syn er at suverene rettigheter tilknyttet sokkelen ikke innebærer noe nytt krav som Antarktistraktaten forbyr. Følgelig er det ikke i strid med Antarktis-traktaten å etterkomme Havrettskonvensjonens pålegg om å legge frem dokumentasjon for kontinentalsokkelens utstrekning utenfor 200 nautiske mil i dette området. Samtidig er det viktig å ivareta Antarktistraktatens krav, ved å opptre på en slik måte at ingen spørsmål omhandlet i traktatens artikkel IV settes på spissen. Ved å be Kontinentalsokkelkommisjonen inntil videre ikke behandle denne dokumentasjonen, sikrer man full respekt for Antarktis-samarbeidet. Norge legger stor vekt på dette samarbeidet.

Hvordan har de andre partene til Antarktis-traktaten forholdt seg i sine fremlegg?
Informasjon om andre staters fremlegg finnes på hjemmesidene til FNs havrettskontor, hvor det føres en fortløpende oversikt over alle fremlegg som er innlevert til kommisjonen.

Hva med kontinentalsokkelen utenfor Bouvetøya?
Bouvetøya og havområdene rundt øya ligger et godt stykke nord for Antarktis, omfattes ikke av Antarktis-traktaten og er ubestridt norsk territorium. Det er derfor ingen grunn til å be om ikke-behandling for dokumentasjonen av kontinentalsokkelen i dette området. Kontinentalsokkelkommisjonen nedsatte i 2013 en underkommisjon som skal vurdere den norske dokumentasjonen knyttet til sokkel utenfor Bouvetøya. En norsk delegasjon har hatt flere møter med underkommisjonen. I samsvar med etablert praksis, vil underkommisjonen belyse alle relevante aspekter ved det norske fremlegget. Det er for tidlig å si noe om når behandlingen er ferdigstilt og Kontinentalsokkelkommisjonen kan gi sin anbefaling.

Er det aktuelt med aktivitet på kontinentalsokkelen ved Bouvetøya og Dronning Maud Land?
I henhold til nevnte forskrift fra 1971 er Bouvetøya fredet ut til 12 nautiske mil. Det foreligger ingen planer om å åpne for petroleumsleting eller annen aktivitet på kontinentalsokkelen utenfor. Dronning Maud Land dekkes som nevnt av Antarktis-traktaten. I 1991 ble det vedtatt en Miljøprotokoll for Antarktis, som forbyr mineralutvinning i minst 50 år fra ikrafttredelsen. Leting etter, og utvinning av, petroleumsressurser i havområdene ved Dronning Maud Land er følgelig ikke aktuelt.