2 Bakgrunnen for lovframlegget
2.1 Høyringsbrevet 6 mars 1996 om endringar i rettergangslovgjevinga m m
I eit høyringsbrev 6 mars 1996, med høyringsfrist 23 juni 1996 tok departementet opp einskilde spørsmål om endring i rettergangslovgjevinga m m. Emna i høyringsbrevet var:
Tvistemålslova m m
Direktesending av prosesskriv
Harmonisering av lengda på ulike rettsmiddelfristar
Avgrensing av oppfyllingsvernetinget
Om overprøving av sakskostnadsavgjerder
Innkalling av vitne i sivile saker
Vitna si plikt til å opplyse om bustad
Om saker mot stat og kommune bør kunne bringast inn for forliksrådet?
Om det bør kunne kallast inn til mekling i forliksrådet sjølv om den som er klaga inn har godteke klagaren sin påstand?
Om høvet for advokatar m fl til å møte i forliksrådet
Hovudforhandling i munnleg, saksførebuande møte
Utviding av området for obligatorisk forenkla rettergang
Sakshandsaminga ved fremme av anker under ankesummen
Ankeordninga etter tvistemålslova kapittel 33
Tvangsfullføring
Sal av motorvogner m m etter lov om handverkarar sin salsrett
Tvangsinndriving av kringkastingsavgifter
«Pantegodsauksjonar»
Subjektiv kumulasjon ved tvangssal
Fleire krav om tvangssal av same realregistrerte formuesgode
Medhjelparens varsling av rettshavarane ved tvangssal av realregistrerte formuesgode
Kjøpars stilling ved anke over stadfestingsorskurd ved tvangssal av realregistrerte formuesgode
Tvangsbruk av fast eigedom med driftslausøyre og varelager
Tvangsdekning i heimelsdokument til leigerett til bustad
Tvangsfullføringslova §§ 13-2 og 13-6
Domstollova, straffeprosess og fellesprosess
Geografisk avgrensing av vitneplikta
Stillingstittelen rettsskrivar
Varadommar i herads- og byretten i omfattande straffesaker
Trekking av meddommarar og lagrettemedlemmer
Talet på prøveadvokatar for Høgsterett i samme sak
Når advokatar kan opptre ved fullmektig
Føring av aktoratet ved pådømming i forhøyrsrett
Kjæremålsutvaletsi handsaming av kjæremål i straffesaker
Ymse
Pålegg om at det vert stilt trygd for løysingssummen ved odelsløysing
Overgangsregler for endringar i forseinkingsrenta og fastsetjing av forseinkingsrente i dommar
Kunngjering av krav om mortifikasjon
Ved same høyringsbrevet vart utgreiinga «Vurdering av domstolenes merarbeid ved tvangsalg etter loven av 1992» gjeve til Justisdepartementet 20 februar 1995, sendt på høyring. Sjå pkt 2.2 nedanfor.
Adressatar for høyringa var:
Finansdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Dei andre departementa
Den Norske Stats Husbank
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Forbrukartvistutvalet
Kredittilsynet
Noregs Bank
Norsk rikskringkasting
Statens Landbruksbank
Stortingets ombodsmann for forvaltninga
Brønnøysundregistra
Norsk Eiendomsinformasjon as
Politiets datatjeneste
Regjeringsadvokaten
Rettsvesenets IT- og fagtjeneste (RIFT)
Riksadvokaten
Statens Innkrevingssentral
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Høgsterett
Lagmannsrettane
Oslo byrett
Oslo byfogdembete
Heggen og Frøland sorenskrivarembete
Sør-Østerdal sorenskrivarembete
Hadeland og Land sorenskrivarembete
Drammen byrett
Eiker, Modum og Sigdal sorenskrivarembete
Kristiansand byrett
Lyngdal sorenskrivarembete
Stavanger byrett
Stavanger byfogdembete
Bergen byrett
Bergen byfogdembete
Trondheim byrett
Trondheim byfogdembete
Stjør- og Verdal sorenskrivarembete
Nord-Troms heradsrett
Sørum lensmannskontor
Ullensaker lensmannskontor
Asker lensmannskontor
Fåberg lensmannskontor
Creditreform Norge A/S
Den Norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Den norske Dommerforening
Finansieringsselskapenes Forening
Gjeldsofferaksjonen
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
InkassoPartner AS
Juss-Buss
Kommunenes Sentralforbund
Kreditkassen
Landkreditt
Landsorganisasjonen i Norge
Lensmannsetatens Landslag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Juristforbund
Norges Kemner- og kommunekassererforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Lensmannslag
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Oslo kommune - Trafikksjefens etat
Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene (SFFH)
Skattefogdenes Landsforening
Sparebankforeningen i Norge
Norges Bondekvinnelag
Norges Bondelag
Norges Bygdeungdomslag
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Skogbruksforening
Departementet har motteke fråsegner frå:
Administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Kulturdepartementet
Nærings- og energidepartementet
Landbruksdepartementet
Samferdsledepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Brønnøysundregistra
Den Norske Stats Husbank
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Forbrukartvistutvalet
Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
Hordaland statsadvokatembeter
Kredittilsynet
Noregs Bank
Norsk rikskringkasting
Oslo statsadvokatembeter
Riksadvokaten
Statens helsetilsyn
Statens Innkrevingssentral
Statens Landbruksbank
Statsadvokatane i Rogaland
Stortingets ombodsmann for forvaltninga
Toll- og avgiftsdirektoratet
ØKOKRIM
Høgsterett
Agder lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Hålogaland lagmannsrett
Heggen og Frøland sorenskrivarembete
Indre Follo heradsrett
Oslo byfogdembete
Oslo byrett
Stavanger byrett
Trondheim byfogdembete
Trondheim byrett
Asker lensmannskontor
Fåberg lensmannskontor
Den Norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Den norske Dommerforening
Finansieringsselskapenes Forening
Gjeldsofferaksjonen
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Kemner- og kommunekassererforbund
Norges Lensmannslag
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene (SFFH)
Sparebankforeningen i Norgetre privatpersonar
Mange av desse høyringsinstansane uttaler at dei ikkje har merknader til endringsframlegga i høyringsbrevet eller at dei ut i frå sine saksområde ikkje har det. Dette gjeld Administrasjonsdepartementet, Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Landbruksdepartementet, Samferdsledepartementet, Kredittilsynet, Noregs Bank, Stortingets ombodsmann for forvaltningasamt Heggen og Frøland sorenskrivarembete. Dei fleste av dei andre høyringsinstansane kommenterer dessutan berre ein mindre del av endringsframlegga.
2.2 Utgreiinga «Vurdering av domstolenes merarbeid ved tvangsalg etter loven av 1992» gjeve til Justisdepartementet 20 februar 1995
Justisdepartementet ga 1 september 1994 ei ekstern arbeidsgruppe i oppdrag å vurdere dei økonomiske og meirtyngande verknadene for domstolane (namsrettane) av den nye tvangsfullføringslova sine føresegner om tvangssal av fast eigedom og heimelsdokument til leigerett til bustad. Som medlemmer av gruppa vart oppnemnde:
Førstebyfogd Ernst Moe, Stavanger, formann
Heradsrettsdommer Magnus Matningsdal, Bryne
Sorenskrivar Harald Jølle, Farsund
Førstesekretær Heidi Taranger, Bergen.
Utvalet fekk følgjande mandat:
«Gruppen skal foreta en analyse av domstolenes arbeid med tvangssalg etter den nye tvangsfullbyrdelsesloven med særlig vekt på forskjeller i behandlingsmåten i forhold til tidligere lov. De enkelte ledd i prosessen beskrives og det gis en vurdering av hvilke ledd som har ført til merarbeid (eventuelt mindrearbeid) for dommere og funksjonærer. Mer-/mindrearbeidet forsøkes kvantifisert.
På de områder der nyordningen har ført til merarbeid i forhold til tidligere ordning, skal utvalget vurdere om det er mulig å få tilforenkling/effektivisering ved endring av rutiner, forskrifter og/eller lovbestemmelser og eventuelt komme med konkrete forslag i så måte.
Gruppen anmodes også om å foreta en vurdering av den arbeidsbelastning nyordningen har medført for domstolene i forhold til det som var forutsatt som administrative og økonomiske konsekvenser i Ot . prp. nr 65 (1990-91), særlig side 62 og side 64-65.
Vesentlige hensyn bak de nye reglene om tvangssalg var ønsket om å sikre rettsstilling og interesser for debitor og hans husstand.Utvalget skal vurdere om lovens regler i praksis har ført til de forbedringer som var siktemålet og om det er rimelig samsvar mellom det merarbeid nye regler eventuelt har medført og det som oppnås.»
Utvalet gjer framlegg om ei rekke endringar i reglane om tvangsdekning i realregistrerte formuesgode i tvangsfullføringslova (tvfl). Desse framlegga vart sende på høyring saman med ei rekkje andre endringsframlegg ved høyringsbrev 6 mars 1996. Høyringsfristen var 23 juni 1996. Sjå pkt 2.1 ovanfor med omsyn til kven som var adressatar for høyringa og kven som har uttalt seg.
I den vidare framstillinga vert arbeidsgruppa si utgreiing omtalt som «meirarbeidsutgreiinga».
I høyringsbrevet 6 mars 1996 gav departementet følgjande oversyn over framlegga i meirarbeidsutgreiinga:
«1 Tvfl § 2-10 Medhjelper ved tvangssalg
I utredningen foreslås det at det åpnes adgang til å dispensere fra de alminnelige habilitetsreglene også ved tvangssalg av fast eiendom. Et praktisk eksempel er at en banks eiendomsavdeling kan oppnevnes som medhjelper selv om banken er saksøker.
2 Tvfl §§ 11-7 og 11-8 om foreleggelse av begjæringen for saksøkte og enkelte andre
I dag skal en begjæring om tvangsdekning forkynnes for saksøkte og enkelte andre, jf §§ 11-7 og 11-8. Det foreslås at begjæringen i stedet skal meddeles fordi postforkynning erfaringsmessig er vanskelig i disse sakene, og stevnevitneforkynning er tidkrevende.
3 Tvfl § 11-9 Beslutning om å gjennomføre tvangsdekning
Det er ulik praksis for hvordan en beslutning om tvangssalg gjøres kjent for saksøkte. Det foreslås derfor at det presiseres at namsrettens beslutning om tvangssalg kan meddeles saksøkte av medhjelperen. Videre foreslås at namsretten, før den har truffet beslutning om at tvangssalg skal gjennomføres, etter begjæring fra partene kan stille saken i bero i inntil 3 måneder, dersom det er utsikt til at tvangssalg kan unngås. Dersom ikke partene tar saken opp til behandling etter utløpet av den frist som er satt, bør namsretten kunne heve saken av eget tiltak.
4 Tvfl § 11-11 Flere begjæringer
Det tas til orde for at gebyret for en senere begjæring som fører til at saksøkeren trer inn i et tvangssalg som er besluttet på grunnlag av en tidligere begjæring, skal settes til f eks ett rettsgebyr. I dag må det betales fullt gebyr for hver enkelt begjæring, det vil si 10 ganger rettsgebyret. ... En slik endring hører eventuelt hjemme i rettsgebyrloven, og arbeidsgruppen har ikke utformet utkast til lovendring.
5 Tvfl § 11-12 Salgsmåte
§ -12 tredje ledd bestemmer at «[v]ed salg ved medhjelper av fast eiendom i lensmannsdistrikt oppnevnes i alminnelighet lensmannen som medhjelper». Arbeidsgruppen mener at denne bestemmelsen ikke er hensiktsmessig og ikke i samsvar med praksis, og går inn for at den oppheves.
6 Tvfl ny § 11-12 a om innhenting av konsesjonspris ved medhjelpersalg
Arbeidsgruppen foreslår en ny § 11-12 a som åpner adgang for namsretten til å innhente konsesjonsprisuavhengig av om salget gjennomføres som medhjelpersalg eller ved auksjon. Dette vil medføre at namsretten ikke vil føle seg tvunget til å velge auksjonssalg av hensyn til konsesjonsplikten.
7 Tvfl § 11-14 Fravikelse av fast eiendom
Arbeidsgruppen foreslår at bestemmelsen om fravikelse skal kunne brukes mot enhver som oppholder seg på eiendommen, og ikke som i dag bare mot saksøkte. Arbeidsgruppen mener videre at det bør åpnes for at namsretten beslutter midlertidig fravikelse for det tidsrom som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av salgsarbeidet. Namsretten bør sende kjennelsen om fravikelse direkte til namsmannen for iverksettelse. Det forutsettes at namsmannen på vanlig måte forelegger begjæringen for saksøkte med frist til å fravike eiendommen før tvangsfravikelse gjennomføres.
8 Tvfl § 11-16 om panthavernes opplysningsplikt
Arbeidsgruppen mener at hensynet til dekningsprinsippet tilsier at panthaveres plikt til å opplyse om pantekrav og renter, begrenses til å omfatte de panthavere som har prioritet foran saksøkerens krav. Bare dersom det er utsikt til dekning til panthavere med lavere prioritet, bør medhjelper pålegge disse å gi opplysninger om sine krav. Panthaverne bør uttrykkelig pålegges å spesifisere hovedstol, renter og omkostninger, samt grunnlaget for renteberegning og rentesats.
9 Tvfl § 11-20 om dekningsprinsippet
Det foreslås at det kan gjøres unntak fra dekningsprinsippet dersom de foranstående panthavere samtykker i tvangssalg uten å oppgi kravet mot saksøkte, men oppgir pantekravet for den udekkede del av sitt krav...
10 Tvfl §§ 11-20 og 11-21 om uttrykket «pengeheftelser»
Arbeidsgruppen foreslår at uttrykket «pengeheftelser» erstattes med uttrykket «pengekrav» ...
11 Tvfl § 11-26 Budenes bindende virkning
I dag kan det bare tas hensyn til bud som er bindende for byderen i mindre enn seks uker dersom partene og rettighetshaverne samtykker. Arbeidsgruppen foreslår at namsretten skal kunne samtykke i at det tas hensyn til bud som bindende i ned til 15 dager...
12 Tvfl §§ 11-28 og-50 om hvilket av flere like bud som bør velges
Arbeidsgruppen foreslår at ved like bud skal det først avgitte bud velges. Overlates avgjørelsen til namsretten, bør namsretten kunne avgjøre valget ved loddtrekning.
13 Tvfl § 11-29 Foreleggelse av bud m m for rettighetshaverne og namsretten
De endringene som foreslås, er en terminologisk konsekvens av forslaget om at fordelingen av kjøpesummen skal kunne fastsettes ved beslutning, jf punkt 17 nedenfor...
14 Tvfl § 11-30 Namsrettens stadfestelse
Etter arbeidsgruppens mening bør det bare være adgang til å ta hensyn til et nytt og høyere bud som avgis etter at saksøkeren har begjært et lavere bud stadfestet, dersom det nye budet er et reelt bud som klart overstiger det tidligere budet. Arbeidsgruppen foreslår derfor at den gamle regelen i tvangsfullbyrdelsesloven 1915 § 157 gjeninnføres på den måten at det bare skal kunne tas hensyn til bud som overstiger det tidligere budet med minst 5 %, og bare dersom det stilles sikkerhet for budet.
15 Tvfl § 11-31 Virkningen av stadfestelse
Etter arbeidsgruppens mening bør en stadfestelseskjennelse være tvangsgrunnlag for fravikelse overfor enhver som oppholder seg på eiendommen uten særskilt hjemmel...
16 Tvfl § 11-33 Utstedelse av skjøte
Arbeidsgruppen foreslår at det også for pengeheftelser skal fremgå av skjøtet hvilke heftelser som skal falle bort som følge av tvangssalget.... For pengeheftelser er det i dag de heftelser som unntaksvis skal bli stående, som skal nevnes i skjøtet.
17 Tvfl § 11-34 til § 11-37 om rettsmidler mot stadfestelse og fordeling og fordelingsavgjørelsens form
Arbeidsgruppen foreslår at stadfestelseskjennelsen og fordelingen av kjøpesummen skal kunne angripes ved kjæremål, at kjæremålsfristen i begge tilfeller skal være en måned, og at den i begge tilfeller skal løpe fra avsigelsen av avgjørelsen. Videre foreslås at der det ikke er tvist om fordelingen, bør namsretten ha adgang til å fastsette fordelingen ved simpel beslutning.
18 Tvfl § 11-44 om stadfestelse av bud som ikke lenger er bindende
Det foreslås at det også ved auksjonssalg skal være adgang til å stadfeste bud som ikke lenger er bindende for byderen dersom byderen samtykker ...
19 Tvfl §§ 11-51 og 11-52 om tidspunktet for fastsettelsen av fordelingen av kjøpesummen
Arbeidsgruppen foreslår at fordelingen av kjøpesummen skal kunne fastsettes før kjøperen har betalt kjøpesummen... . Det vil da bli rom for regelen i § 11-32 tredje ledd annet punktum om kjøperens ansvar også ved auksjonssalg.
20 Tvfl § 11-54 Ny auksjon, heving av saken
Arbeidsgruppen foreslår at det presiseres at det er nytt tvangssalg saksøkeren kan kreve. Det nye salgsforsøket skal ikke nødvendigvis skje ved auksjon... .»
Nedanfor i pkt 4.9 til 4.13 er det gjort framlegg om lovendringar, som departementet på grunnlag av høyringa, har funne grunn til å gå vidare med frå utgreiinga.
Utvalet fekk i oppdrag å vurdere omfanget av meirarbeidet som domstolane har fått på grunn av den nye tvangsfullføringslova. Utvalet har kome med mange framlegg som kan effektivisere tvangsfullføringa, men departementet har likevel ikkje gått vidare med alle desse framlegga. Ei hovudårsak til dette er at framlegga kan redusere rettstryggleiken til saksøkte og andre som vert råka av tvangssalet. Departementet meiner at denne rettstryggleiken er så viktig at den ikkje kan setjast til side av omsyn til ein meir effektiv saksgang. Desse synspunkta vil mellom anna slå igjennom over for framlegga om endring av § 11-7 og § 11-8 om forkynning av kravet om tvangssal for saksøkte og einskilde andre, § 11-14 og § 11-31 om fråviking, og § 11-30 om høve til å ta omsyn til høgare bod. Andre framlegg vil etter departementet si vurdering føre til mindre gode reglar for sakshandsaming av tvangssal. Dette gjeld til dømes § 11-16 om endring av opplysningsplikta for panthavar, § 11-20 om dekningsprinsippet og § 11-33 om innhaldet i skøytet. Endringa av §§ 11-34 til 11-37 av rettsmiddel mot stadfesting og fordeling er stort sett fanga opp gjennom endringane som er forslått i pkt 3.2 i proposisjonen om harmonisering av lengda på ulike rettsmiddelfristar.
2.3 Høyringsbrevet 11 desember 1996 om effektivisering av bøtestraff
I høyringsbrev 11 desember 1996 sendte departementet på høyring ulike framlegg til effektivisering av bøtestraffa, med høyringsfrist 15 mars 1997. I høyringsbrevet heitte det:
«I brev til Justisdepartementet 2 desember 1994 har Riksadvokaten oversendt lovendringsforslag utarbeidet av Statens Innkrevingssentral. Forslagene gjelder ulike tiltak for å effektivisere inndrivingen av bøter.
Det er samfunnets oppgave å sørge for at bøter som er ilagt, blir innkrevet. På bakgrunn av bøters allmenn- og individualpreventive virkning er det viktig at inndrivingen av dem gjøres på en effektiv måte. Hvis inndriving av bøter ikke skjer tilstrekkelig effektivt, vil bøtestraffen lett kunne virke illusorisk. Dette bør unngås, fordi bøter er den mest aktuelle straffesanksjonen på mange områder.»
Departementet gjorde på bakgrunn av dette framlegg om:
å utvide heimelen for tvangsinndriving av bøtestraff m m i straffeprosesslova § 456
endring av reglane om forelding av bøtestraff
lenging av utleggstrekkperiode for bøtekrav
presisering av straffelova § 74
Adressatar for høyringa var:
Alle departementa
Høgsterett
Lagmannsrettane
Oslo byrett
Skien og Porsgrunn byrett
Tønsberg byrett
Stavanger byrett
Asker og Bærum heradsrett
Indre Follo heradsrett
Rana sorenskrivarembete
Vardø sorenskrivarembete
Riksadvokaten
Statsadvokatane
Økokrim
Regjeringsadvokaten
Politimeisteren i Stavanger
Politimeisteren i Gjøvik
Politimeisteren i Halden
Lensmannen i Asker
Lensmannen i Fåberg
Lensmannen i Nittedal
Statens Innkrevingssentral
Datatilsynet
Straffelovrådet
Det juridiske fakultet, Oslo
Det juridiske fakultet, Bergen
Institutt for rettsvitenskap, Tromsø
Norges Juristforbund
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag
Norges Lensmannslag
Norsk Fengselstjenestemannsforbund
Norsk forening for kriminalreform - KROM
SON - Straffedes organisasjon i Norge
Rettspolitisk forening
Straffelovrådet
Juss//Buss
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussformidlingen i Bergen
Forsvarergruppen av 1977
Bergen forsvarerforening
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets hovedorganisasjon
Gjeldsofferaksjonen
Departementet har motteke fråsegner frå:
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Kyrkje-, utdanning-, og forskingsdepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Planleggings- og samordningsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utanriksdepartementet
Borgarting lagmannsrett
Frostating lagmannsrett
Indre Follo heradsrett
Sorenskrivaren i Rana
Stavanger byrett
Tønsberg byrett
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Halden politidistrikt
Oslo statsadvokatembeter
Politiet i Lillehammer
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Statens Innkrevingssentral
Bergen forsvarerforening
JURK - Juridisk rådgivning for kvinner
Landsorganisasjonen i Norge
Politiembetsmennenes landsforening
Landsorganisasjonen i Norgeog Miljøverndepartementet stiller seg generelt positive til framlegga, utan å gå inn på dei konkrete endringsframlegga. Ein stor del av høyringsinstansane uttaler dessutan at dei ikkje har merknader til endringsframlegga i høyringsbrevet eller ut i frå sine saksområde ikkje finn grunn til det. Dette gjeld Datatilsynet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, JURK - Juridisk rådgivning for kvinner, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kyrkje-, utdannings-, og forskingsdepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Planleggings- og samordningsdepartementet, Regjeringsadvokaten, Sosial- og helsedepartementetog Utanriksdepartementet.
2.4 Høyringsbrevet 5 oktober 1998 om endringar i domstollova kap 11
Ved lov 1 september 1995 nr 60 om endringer i domstolloven m m (disiplinær- og tilsynsordninger for advokater) vart det med verknad frå 1 januar 1997 oppretta ei ny klage- og disiplinærordning for advokatar. Då dei nye disiplinær- og tilsynsorgana vart oppretta, var det ein føresetnad at regelverket skulle evaluerast etter ei tid. Dette arbeidet vart påbegynt våren 1998. På bakgrunn av dei erfaringane ein har hausta så langt, og i samråd med dei organa det gjeld, utarbeidde departementet forslag til einskilde endringar i domstollova kap 11 og i advokatforskrifta.
I høyringsbrev av 5 oktober 1998 vart departementet sine forslag til endringar sendt på høyring, med høyringsfrist 5 desember 1998. Departementet gjorde framlegg om desse endringane:
endring av samansetjinga av Advokatbevillingsnemnda
avklaring av den rettslege stillinga til tilsyns- og disiplinærorgana
presisering av tilsynsområdet til Tilsynsrådet i samsvar til domstollova § 225 tredje leddet første punktum
presisering av reaksjonskompetansen til Disiplinærnemnda etter domstollova § 227 tredje leddet andre punktum
innføring av heimel for Disiplinærnemnda til, på grunnlag av avgjerder tekne av andre disiplinærorgan, å handsame klagar frå klientar som ikkje får tilbakebetalt for mykje betalt salær.
Forslaget vart sendt på høyring til desse instansane:
Alle domstolane
Trygderetten
Departementa
Regjeringsadvokaten
Den Norske Advokatforening
Forsvarergruppen av 1977
Bergen forsvarerforening
Tilsynsrådet for advokatverksemd
Disiplinærnemnda
Advokatbevillingsnemnda
Konkurransetilsynet
Forbrukarrådet
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Statsautoriserte Revisorers Forening
Departementet har motteke fråsegner frå :
Høgsteretts kontor
Borgarting lagmannsrett
Drammen byrett
Trondheim byfogdembete
Nedre Romerike heradsrett
Heggen og Frøland sorenskrivarembete
Sorenskrivaren i Solør
Sorenskrivaren i Stjørdal og Verdal
Trygderetten
Den norske Dommerforening
Regjeringsadvokaten
Den Norske Advokatforening
Tilsynsrådet for advokatverksemd
Advokatbevillingsnemnda
Disiplinærnemnda
Forbrukarrådet
Norges statsautoriserte revisorers forening
Norges registrerte revisorers forening
Fleire av høyringsinstansane uttalar dessutan at dei ikkje har merknader til forslaga. Desse er Arbeidsretten, Sysselmannen på Svalbard, Landsorganisasjonen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementetog Samferdsledepartementet.
2.5 Høyringsbrevet 12 november 1998 om endringar i nokre prosessreglar for Høgsterett
I høyringsbrev 12 november 1998 sende departementet på høyring ulike framlegg om endringar i prosessreglane for Høgsterett med høyringsfrist 25 januar 1999. I høyringsbrevet heitte det:
«Høgsteretts kontor gjorde i brev 24 mars 1997 og 23 mai 1997 framlegg om ymse lovendringar etterat spørsmåla hadde vore drøfta på sams domarmøte i Høgsterett. Det er desse framlegga som no vert sende på høyring, unnateke framlegget til endring i rettshjelplova ....
Det ålmenne formålet med framlegga var å gjere handsaminga av sivile ankesaker meir effektiv slik at partane kan få endeleg avgjerd på stuttare tid enn no. Om sakshandsaminga i Høgsterett vert meir effektiv, kan retten jamvel få tid til å ta opp fleire saker eller gå grundigare inn i prinsippspørsmåla i kvar einskild sak. Begge delar kan verke med til å auke rettstryggleiken og fremje rettsavklåring.»
Departementet gjorde i høyringsbrevet framlegg om:
fjerning av kravet om advokat med møterett for Høgsterett i sivile skriftlege ankesaker
avgrensa høve til å kome med nye omstende og prov i sivile ankesaker
partane sin uttalerett før ei sivil ankesak vert nekta fremma
stans i handsaminga av saker der prinsipielle spørsmål står for retten i ei anna sak
krav om at ankeparten skal gje ei skriftleg utgreiing om dei faktiske tilhøva i saka
gjenopptaking av ankesaker
handsaming av søksmål mot lagdommarar
førebuande dommar i straffesaksankar
Adressatar for høyringa var:
Høgsterett
Lagmannsrettane
Oslo byrett
Drammen byrett
Trondheim byrett
Salten sorenskrivarembete
Finansdepartementet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Den norske Dommerforening
Den Norske Advokatforening
Forsvarergruppen av 1977
Rettspolitisk forening
Finansdepartementet, Norges Landbrukshøyskole, Statsadvokatene i Oslo, Salten sorenskrivarembete og Den norske Dommerforening stilte seg generelt positive til framlegga utan å gå inn på dei konkrete endringsframlegga.
Høgsterettog Statsadvokatene i Rogaland hadde ikkje merknader til endringsframlegga.
Endringsframlegga er nærare handsama i pkt 8.3 til 8.10 nedanfor.
2.6 Andre framlegg
I proposisjonen vert det i tillegg gjort framlegg om ei rekkje lovendringar av meir teknisk karakter. Fleire av desse endringsframlegga er berre omtalt i dei særlege merknadene i pkt 11 nedanfor. Dette gjeld mellom anna endringane i vraklova § 10 og tomtefestelova 1996 §§ 16 og 33. Ein viser i tillegg til pkt 5.8 som gjeld protokollasjon ved saksførebuande møte og pkt 5.7 om reglar som er forelda som følgje av at visse domstolar er avskaffa.
2.7 Oppnemning av Tvistemålsutvalet
Ved kongeleg resolusjon 9 april 1999 oppnemnde Kongen eit eige utval til å greie ut ein ålmenn revisjon av tvistemålslova, Tvistemålsutvalget. Dette utvalet har frist for utgreiinga til 1 juli 2002. Det er tale om eit stort arbeid, og departementet finn det klårt at ein ikkje bør vente med dei endringane som proposisjonen her gjer framlegg om. I somme høve kan det vere ein føremon for Tvistemålsutvalet å kunne sjå korleis endringsframlegga i proposisjonen her kjem til å verke i praksis. Departementet ser heller ikkje bort frå at det seinare, og før revisjonen av tvistemålslova er fullført, kan kome på tale med avgrensa endringar i tvistemålslova for å gjere domstolane si handsaming av sivile saker stendig betre.