Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022:

En ny og mer rettferdig kurs for hele Norge

Muligheter i hele landet, flere i jobb i et tryggere arbeidsmarked, bedre fordeling og mer rettferdig klimapolitikk er hovedprioriteringene i regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022.

– Vanlige folk vil merke at det er en ny regjering, allerede nå i første budsjett. Avgiftene skal ned, vanlige folk skal få en bedre hverdag og alle skal merke at vi nå har en regjering som ser hele Norge. Det kommer til å ta tid å snu utviklingen som forrige regjering la opp til, men vi peker ut en ny og mer rettferdig kurs for hele landet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Budsjettforslaget markerer også en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. De som har de høyeste inntektene eller store formuer, skal betale mer til fellesskapet, mens de som tjener under 750 000 kroner, skal sitte igjen med mer i hverdagen. Regjeringen reduserer avgiftene med 2,3 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringen.

– Vi er helt avhengige av inntekter fra skatt og avgift for å kunne gi folk gode tjenester i hele landet, men det er på tide at regningen fordeles mer rettferdig. De med sterkest rygg skal ta mer ansvar, mens vanlige folk skal få det litt enklere. Nå blir det lavere elavgift, høyere reisefradrag, reduserte ferjepriser og lavere makspris i barnehagene. Samtidig øker vi formuesskatten, skatten på utbytte og trinnskatten for dem som tjener mest, sier finansministeren.

Med en økning på 2,5 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter vil regjeringen legge til rette for enda bedre tjenester til folk i hele Norge. Veksten kommer i tillegg til økningen på to milliarder kroner som forrige regjering la opp til i sitt budsjettforslag for 2022. I tillegg kompenserer vi kommunene med 300 millioner kroner mer for ressurskrevende tjenester. Mer penger til blant annet sykehusene, politiet og barnevernet vil også bidra til økt trygghet og gode tjenester nær folk.

– Kommuneøkonomi handler om lokalskolen, sykehjemmet og de grunnleggende tjenestene. Med denne satsingen vil vi styrke den lokale velferden, men også gi større handlingsrom for lokalpolitikerne. Folk lokalt vet best hvordan en kan bygge et godt lokalsamfunn, dette vil gi folk lokalt mer innflytelse over egen hverdag, sier finansministeren.

Arbeidsledigheten er tilbake på lave nivåer, men samtidig er det mange som har vært lenge uten jobb, og en del unge som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Med økt satsing på tiltak som skal kvalifisere folk og hjelpe dem inn i arbeidslivet, vil regjeringen bidra til at flere kommer i jobb, og at bedrifter får flere i arbeid.

I tillegg vil regjeringen styrke den norske arbeidslivsmodellen, og foreslår derfor tiltak som kan bidra til høyere organisasjonsgrad og et tryggere og mer omstillingsdyktig arbeidsliv, blant annet høyere fagforeningsfradrag og mer penger til Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Nav.

– Denne regjeringen skal gjøre at vanlige arbeidere merker en forskjell, enten du er industriarbeider, politi, sykepleier eller om du jobber med norsk matproduksjon. Vi skal sørge for et godt og ryddig arbeidsliv. Trygge, gode arbeidsplasser i hele landet er en prioritet, fortsetter finansministeren

Klimautfordringen må møtes med en offensiv og rettferdig politikk. Regjeringen går inn for en gradvis opptrapping av avgiftene på ikke-kvotepliktige CO2-utslipp mot et nivå på om lag 2 000 kroner per tonn i 2030. Samtidig skjermes bilistene for store deler av avgiftsøkningen gjennom redusert trafikkforsikringsavgift og lavere veibruksavgift, men på en måte som gjør det mer lønnsomt å velge biodrivstoff. Endringene regjeringen gjør nå, medfører en reduksjon i pumpeprisen på 0,31 kroner for diesel og 0,28 kroner for bensin sammenlignet med Solberg-regjeringen.

Nett-tv Pressekonferanse om tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022

Se sendingen her

Se sendingen her

Regjeringen vil videreutvikle Norge som en verdensledende, bærekraftig industrinasjon og foreslår betydelige bevilgninger til klimatiltak og grønn omstilling i budsjettet, blant annet til Enova og Innovasjon Norge. Regjeringen øker også klimabistanden og har som mål om å doble Norges klimafinansiering innen 2026.

Det er god vekst i norsk økonomi, og ledigheten er på vei ned. Utsiktene tilsier høy aktivitet også de neste årene. I tilleggsnummeret til statsbudsjettet legger regjeringen opp til en oljepengebruk på 322,4 milliarder kroner i 2022, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, det samme som i budsjettforslaget til den forrige regjeringen. Det tilsvarer 2,6 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2022, ned fra 3,6 prosent i år.

– Dette er et ansvarlig budsjett, som prioriterer de viktige oppgavene. Vi mener dette vil bidra til å kunne bygge norsk industri, sikre arbeidsplasser over hele landet og legger grunnlaget for gode velferdstjenester lokalt også i årene fremover, sier finansministeren.

De største satsingene i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2022:

  • Kommunesektorens frie inntekter økes (2,5 mrd. kroner)
  • Klimapakke, herunder blant annet:
    • Økt energibistand (500 mill. kroner)
    • Grønn teknologiutvikling og hurtigladere – Enova (300 mill. kroner)
    • Grønn næringsutvikling (300 mill. kroner)
  • Tilleggsavtale med jordbruket (754 mill. kroner)
  • Mer penger til sykehusene (700 mill. kroner)
  • Økt satsing på matvaresikkerhet og klimatilpasning (500 mill. kroner)
  • Ferjeprisene reduseres med 30 prosent sammenlignet med 1.1.2021 (nettoeffekt: 490 mill. kroner)
  • Forlengelse av stønadsperioden for AAP-mottakere under avklaring (490 mill. kroner)
  • Redusert maksimalpris i barnehage (311 mill. kroner, helårseffekt: 689 mill. kroner)
  • Økt tilskudd til ressurskrevende tjenester (300 mill. kroner)
  • Økte investeringsmidler for løsdrift i jordbruket (200 mill. kroner)
  • Økt bevilgning til politiet, blant annet for økt lokal tilstedeværelse (200 mill. kroner)