EU vil beskytte plattformarbeidere bedre

Europakommisjonen la i forrige uke fram et forslag til nytt regelverk for å bedre arbeidsforholdene for personer som arbeider for digitale plattformer.

Valdis Dombrovskis, administrerende visepresident i Europakommisjonen og Nicolas Schmit, Europakommissær.
Forslaget ble presentert av Europakommisjonens administrerende visepresident Valdis Dombrovskis og Europakommissær Nicolas Schmit. Foto: Christophe Licoppe, European Union 2021

Torsdag 9. desember la kommisjonen frem et direktivforslag med flere grep for å sikre at flere plattformarbeidere får tilgang til arbeidstakerrettigheter, sosiale goder og minstelønn.

I følge kommisjonen kan det foreslåtte nye EU-direktivet innebære at opp mot 4,1 millioner nye personer får status som arbeidstakere, med bedre sosiale rettigheter, kollektiv representasjon og høyere lønn.

Plattformøkonomien er i sterk vekst

Det finnes mer enn 500 digitale plattformselskaper i Europa, og mer enn 28 millioner personer arbeider i dag for disse. Via et tastetrykk i en app frakter plattformarbeidere varer hjem til deg, vasker huset ditt, kjører deg hjem fra byen eller utfører tjenestene sine digitalt, for å nevne noe.

Plattformøkonomien er i sterk vekst, og antall plattformarbeidere er forventet å stige til 43 millioner i 2025. Europakommisjonen understreker at denne typen selskaper bidrar med innovasjon og fleksibilitet, svarer på etterspørsel blant forbrukere og kan gi sårbare grupper lettere tilgang til arbeidsmarkedet. Samtidig understreker kommisjonen at også plattformarbeidere bør få ta del i arbeidstakerrettigheter og sosiale rettigheter.

Kommisjonen la derfor frem en pakke bestående av et direktivforslag, samt en utkast til en ny veileder som skal fremme kollektive forhandlinger for selvstendig næringsdrivende uten ansatte.

Disse initiativene etterfølger to omfattende åpne konsultasjonsrunder med partene i arbeidslivet, og de følger også opp Europaparlamentets resolusjon om samme tema fra tidligere i høst.

Forslag til et direktiv for å forbedre arbeidsforholdene for plattformarbeidere

Direktivets formål er:

  • å forbedre arbeidsforholdene for plattformarbeidere gjennom at personens status som arbeidstaker eller oppdragstaker avklares på en korrekt måte,  
  • å fremme transparens, rettferdighet og ansvarlighet i måten algoritmer styrer arbeidet
  • å fremme transparens i plattformarbeid på tvers av grenser, og fremme at relevant regelverk håndheves.

Direktivets hjerte er forslaget om en lovfestet presumpsjonsregel: Det skal legges til grunn at plattformarbeidere er arbeidstakere der hvor selskapet kontrollerer arbeidsutførelsen. Presumpsjonen kan bestrides fra plattformselskapets side dersom de mener det ikke foreligger et arbeidstakerforhold, men bevisbyrden ligger hos plattformselskapet.

De fleste personene som jobber i plattformøkonomien er selvstendig næringsdrivende. Det har imidlertid lenge vært en bekymring for at mange av dem kan være såkalt falske selvstendige næringsdrivende, altså står de i realiteten i en arbeidstakerrelasjon til oppdragsgiver, men likevel klassifiseres som selvstendige for å unngå arbeidsgiverforpliktelser. Kommisjonen mener at opp mot 4,1 millioner personer kan være feilklassifiserte, og dermed bør få status som arbeidstaker og det som følger med av arbeidstakerrettigheter, rett til minstelønn og sosiale rettigheter..

En lignende løsning har vært diskutert i Norge. Flertallet i det regjeringsoppnevnte Fougner-utvalget foreslo før sommeren å lovfeste en presumpsjonsregel for å hindre at plattformarbeidere havner i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker. Utredningen har vært på høring og ligger nå til behandling i departementet.

Kollektive forhandlinger for selvstendig næringsdrivende uten ansatte

Kommisjonens andre initiativ, som skal komplettere direktivforslaget, er utkast til en ny veileder for  hvordan EUs konkurranselovgivning skal forstås. Formålet er å sikre at EUs konkurranselovgivning ikke skal stå i veien for at selvstendig næringsdrivende uten ansatte, såkalte «solo self employed», kan forhandle kollektivt og forbedre sine arbeidsforhold.

Det foreslåtte direktivet og utkast til veileder kan lastes ned her.

Direktivet skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union, mens utkast til veileder sendes på offentlig høring med frist 24. februar 2022.