Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 2/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet med en nyhet om landets største besetning av telemarksfe.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet med en nyhet om landets største besetning av telemarksfe.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

Pølser á la Telemark

Hva med et klimavennlig alternativ med lite fett? Prøv denne oppskriften fra Telemark!

Hogg skogen. Hogstklasse 5 anbefales på det varmeste da det er mest økonomisk og gir best ettersmak. Skill ut sagtømmer og massevirke. Fest deretter det nyutvikla utstyret (buntepresse med bindeutstyr) på en hogstmaskin eller lassbærer, ev. fest det før hogst. Har du småskog, kan du klippe trærne med saks på hogstaggregatet.

Ta to deler greiner og en del tretopper (GROT). Trær med kvist kan også brukes. Barnåler fungerer som krydder. Klem godt sammen og form til pølser. Pølsene skal være ca 4 m lange og ha en diameter på ca 50 cm. Bruk forstlig skjønn. Siden skogbruk ikke alltid er så fett, erstattes fettet med fire plastband rundt hver pølse.

Pølsene ristes på lassbærer til bilvei. Få tømmerbilen til å kjøre dem til flisterminalen. Flis pølsene med kvist og kvas og band.

Buntemaskin
Buntemaskin - Greiner og kvist blir buntet til pølser, med utstyr påmontert hogstmaskin. Foto: Per Kristoffersen.

De oppfliste pølsene er nå klar for salg. Kjøperen varmer dem i flisfyren og kan nyte dem døgnet rundt, fortrinnsvis i vinterhalvåret. Velbekomme!

Pakkemaskinen og bindeutstyret er utvikla av Rune Nøklegaard, Energi og skogavvirkning AS, Porsgrunn. Innovasjon Norge Telemark og Vekst i Grenland har bevilga tilskudd. AT Skog er en av flere andre bidragsytere. Utstyret er patentsøkt, og prototypen blei første gang vist på Dyrsku’n i Seljord i år.

Kontaktperson: Liv Aakre, tlf. 35 58 62 58, laa@fmte.no.
 

Matfestivalen Mersmak i Skien

Matfestivalen Mersmak i Skien er kommet for å bli. 50.000 besøkende var innom festivalen i løpet av de to dagene festivalen varte, og det var en bred variasjon av aktiviteter og tilbud som henvendte seg til ulike målgrupper.

Hvem som fikk mest oppmerksomheten under matfestivalen er ikke godt å si. Men når det tar Bodil Nordjore, Astrid Riddervold og Ingrid Espelid Hovig 4 timer å gå de få hundre meter fra festivalteltet til Handelstorget, så er det en indikasjon på at de har fått mye oppmerksomhet! På Handelstorget ble det en times intervju hvor publikumet m.a. kunne høre om viktigheten av å involvere ungdommen i matlaging, gi dem basiskunnskaper og på den måten videreformidle mattradisjoner.

     Fra Mersmak i Skien 2010 – Intervju
Fra Mersmak i Skien 2010 - Intervju.
Foto: Bob Gottschal
 

Barn og unge har en sentral plass i matfestivalen. "Fiskesprell Barnehager" inviterte andre barnehager til å  komme og smake på fisk fra hav og innsjø. 6. klassinger deltok i Telemarksmesterskap for matpakkepakkere. Restaurant- og matfagelever lagde og serverte lunsj til 9. klassinger. Barn og unge har laget mat sammen med årets Mersmak-kokk Odd Ivar Solvold.

Årets Mersmak-kokk 2010 - Odd Ivar Solvold
Fra Mersmak i Skien 2010 - Årets Mersmak-kokk Odd Ivar Solvold. Foto: Bob Gottschal

Kokkenes Mesterlaug i Telemark arrangerte Telemarksmesterskapet for kokkelærlinger. Lauget sto også for gjennomføringen av konkurransen Det Norske måltid - Jakten på smaken av Norge. Vinnere ble kåret fra Buskerud, Vestfold og Telemark.

Åndelig føde var det også plass til. Både nytelse og alvor krever på sett og vis at vi setter ned tempoet og gjør noen valg. Mye tyder på at vi mennesker deler skjebnefelleskap med maten. Alle vet vi at den beste sausen og det beste brødet har stått lenge på ovnen og brukt lang tid til heving. Har vi tid til det? Owe Wikström med boken "Leve langsomheten" hadde betraktninger rundt dette.

Mersmak i Skien har nå vært arrangert for 3. gang. Hittil har det vært en prosjektorganisering. Festivalen planlegger nå overgangen til et foretak. Med 50 000 besøkende de to dagene matfestivalen varte, kan en jo trygt si at denne festivalen er liv laga.

     

 

Vinnere av årets delfinale Det Norske Måltid.
Vinnere av årets delfinale Det Norske Måltid.
Foto: Bob Gottschal

Kontaktperson: Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70, bgo@fmte.no.
 

Skogsveibygging i Telemark

Store skogsressurser i Telemark på rot krever gode skogsbilveier. I Fyresdal er de i ferd med å avslutte byggingen av en 3,1 km lang skogsbilvei som gjør det mulig å fortsette skogsdrift og utkjøring av tømmer. Det er lagt vekt på bruk av moderne byggeteknikk.

Bygging og ombygging av skogsbilveier er nødvendig for å utnytte skogressursene på en effektiv og regningssvarende måte. Det står mer enn 50 millioner kubikkmeter tømmer på rot i de produktive skogarealene i Telemark, tilstanden på det omfattende veinett som allerede er bygd fra 50-tallet og fram til i dag og investering i nye skogsbilveier er avgjørende for satsing på skogbruk som næring.

På gårdene Brokke og Greivstad i Fyresdal er skogeierne i disse dager i ferd med å avslutte byggingen av en 3,1 km lang skogsbilvei som gjør det mulig å fortsette skogsdrift og utkjøring av tømmer på gårdene. Noe under halvparten av veilengden er ny skogsbilvei og resten er ombygging av en eksisterende skogsbilvei. Uten denne investeringen ville tømmerdriften måtte skje med uforholdsmessig lang kjøring av tømmer i terrenget og utkjøringen bli begrenset av lav bæreevne på eldre skogsbilveier.

Skogsbilvei
Eksempel på skogsbilvei bygd med fundament og veikropp med sprengt og knust fjell i Telemark. Foto: Per Kristoffersen

Bygging av skogsbilveien på Brokke og Greivstad utgjør en investering på 2 millioner kroner og utgjør dermed en tung satsing på infrastrukturen på eiendommene. Ved planlegging og gjennomføring av byggingen har skogeierne lagt vekt på bruk av moderne byggeteknikk for å få en varig vei som tåler trafikk av tømmerbiler med vekt på 50 tonn hele året. Bruk av sprengt fjell til oppbygging av veikroppen gir en helt annen bæreevne og varighet enn tidligere hvor man var henvist til bruk av stedegne masser og naturgrus av varierende kvalitet. Ved å fjerne masser med lav bæreevne i veitraseen og bygge opp lagene i veien ved bruk av utsprengt blokk, stein og maskinknust fjell i de ulike lagene i veikroppen er det mulig å få en vei med tilnærmet ubegrenset holdbarhet, med lavt behov for framtidig vedlikehold og som det kan kjøres tømmerbiler på hele året i stor grad uavhengig av værforhold.

Utvikling av maskinpark for anleggsvirksomhet til større og mer effektive maskiner gjør det i dag mulig å bygge skogsveger ved bruk av sprengt fjell fra traseen og massetak langs traseen, samtidig som det blir god mulighet for å tilpasse veiene til landskapet. Bygging av veier med sprengt fjell krever god planlegging og entreprenører nødvendig utstyr og med høy innsikt i veibygging.

Kontaktperson: Per Kristoffersen, tlf. 35 58 62 57, pkr@fmte.no.
 

Vi jobber med kulturlandskapet på Jomfruland

Fellestiltak som å fjerne skrot og rydde busk og kratt får stor oppslutning og gir synlige resultater for å ta vare på kulturlandskapet på øya.

Sånn er det på Jomfruland
Sånn er det på Jomfruland. Foto: Bjørn Ørvik.

Jomfruland er øya med hvitveis, eikeskog, husdyr på beite, fugleliv, utstillinger, konserter og båtliv. Den er også et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket med verdier å vise fram for besøkende. Grunneiere, fastboende og feriegjestene har et felles ansvar for å ta vare på øya, og dette tas på alvor. Fjerne skrot og rydde busk og kratt, er gode eksempler på fellestiltak som får stor oppslutning og gir synlige resultater. Arbeidet startet i 2009, og kommer til å fortsette i flere år. 

"Rusken" aksjon får god oppslutning

Arbeidsutvalget for Utvalgt kulturlandskap tok opp utfordringen med utrangerte maskiner, redskap og annet "skrot" som ofte blir stående i påvente av en anledning til å få det fjernet. Det tar ofte tid og blir en belastning for eierne og noe besøkende legger merke til. Etter kontakt med ferjeselskapet og avfallsmottaket, fikk vi en fin avtale der konteinere ble stilt til disposisjon og transporten på ferja ble sponset av selskapet. Når vi tar med oppgjøret for metall minus øvrige fraktkostnader, ble ”Rusken” et populært tiltak. Grunneierne puster lettet ut etter å ha fått fjernet problemavfallet sitt. Besøkende legger merke til at det blir ryddig i kulturlandskapet og rundt bebyggelsen.

    
Ressurser på vei til gjenbruk
Ressurser på vei til gjenbruk. Foto: Kari Nicolaysen

Utdrag fra rapport fra Hytteforeningen ved Erling Krogh
I arbeidsutvalget for Utvalgte kulturlandskap Jomfruland/Stråholmen kom vi fram til at en dugnad knyttet til rydding av beite i sommerferien ville være et tiltak som kunne involvere og engasjere sommergjestene på øya i prosjektet. Det ble tatt kontakt med styret i Jomfruland Hytteeierforening, og mandag 19. juli ble fastsatt som dugnadsdato. Informasjon om dugnaden ble lagt inn i medlemsbrevet til hytteeierne før sommerferien. Dessuten laget Viggo og Kari Nicolaisen informasjonsplakater som ble satt opp på øya. Invitasjonen til å delta var åpen.

Ca. 35 personer, både hytte- og campingturister på øya, deltok på dugnaden som varte i overkant av 4 timer. Viggo Nicolaisen stilte med traktor og fliskutter, og deltakerne på dugnaden dro de mange, men pistrete løvtrærne fram til fliskutteren. 12 m3 flis var resultatet. I tillegg ble einer og nypetorn klippet med ryddesakser. Aktivitetsnivået var høyt, og det var meget vellykket med pause midtveis med sosial samling omkring lunsj med mineralvann og påsmurte rundstykker.

Alle monner drar - skogrydding
Alle monner drar. Foto: Kari Nicolaysen 

Ryddingen åpnet et område på ca 2 dekar for beite. I tillegg ble det åpnet en smal korridor slik at utsynet mot sjøen ble åpnet  Dette endret områdets karakter fra å være ganske gjengrodd til å bli mer åpent og tilgjengelig. Åpningen av beiteområdet førte umiddelbart til at beitedyra tok det i bruk.

Kontaktperson: Harald Tveit, tlf. 35 58 62 61, htv@fmte.no.
  

Den vakraste kua i heile verda!

Telemarkskyr har ein spesiell plass i hjertet til bonden Aslak Snarteland, som no satsar over 6 millioner kroner på ny driftsbygning i stil tilpassa dei øvrige bygningane på garden i Fyresdal. Han får no landets største besetning av telemarksfe.

Telemarksku
Telemarkskyri hos Aslak Snarteland har eit godt liv. Foto: Aud Torild Stensrød.

Størst i landet
Aslak Snarteland i Fyresdal er ingen gjennomsnittsbonde. Han satsar millionar på utviding av fjøset, kjøper mjølkekvote og kyrne hans er telemarkskyr. Nå har han plass til 130 med stort og smått, og mjølkekvote på 225 000 liter. Med dette får han landets største besetning av telemarksfe. Gjennom produksjonstilskott og regionalt miljøprogram får han ekstra støtte for å halde seg med telemarkskyr. Denne støtta kompenserer for mindre avdrått og er ei oppmuntring til å ta vare på ein verdfull tradisjon og ein genbank.

Aslak seier sjølv i eit intervju med Telemarksavisa (utvalde sitat):

  • Telemarkskuer har en spesiell plass i hjertet mitt. - Det er en personlig besettelse.
  • Jeg har en gård som passer til denne kurasen. Jeg er opptatt av tradisjoner, byggestil og å holde kulturen i hevd. På gården er det totalt 28 hus med fjelleiendom, seter og småbruk.
  • Jeg føler meg heldig. Summerer jeg timene jeg bruker på gårdsarbeid, er ikke mine arbeidsdager lenger enn andres. Jeg gjør mange private ting midt på dagen hvis det passer meg best. Det kan ikke de som har fast arbeidstid gjøre. Det er viktig å tenke positivt, sier Snarteland, som også driver med skog og jakt i tillegg til produksjon av melk og kjøtt.
  • Melka blir sendt til Tine og blandet sammen med annen melk, sier bonden, som gjerne skulle sett at den eksklusive melkemengden ble holdt adskilt fra annen melk. Det viktigste akkurat nå er likevel at rasen kan økes i antall.

Aslak Snarteland foran den nye driftsbygninga
Aslak Snarteland foran den nye driftsbygninga. Foto: Stine Solbakken, TA

Telemarksfeet blei definert som eigen rase i 1856, den fyrste i Noreg. Etter krigen blei Norsk Rødt Fe introdusert i Noreg og tradisjonelle norske kuraser gjekk derfor sterkt tilbake. På 1980-tallet sette ivrige bønder i gang arbeid for å ta vare på rasen. Det blei starta eige alslag og Norsk Landbruksmuseum førte register. Nå er bevaringsarbeidet også eit nasjonalt ansvar, plassert hos Norsk genressurssenter. Det er nå registert vel 800 telemarkskyr, spreidd over heile landet.

"Telemarkskyri er smålåten og får mykje ut av lite, og ho kan vere ikkje så reint lite sta og stridbar. - Og slik er kanskje også telemarkingen? spør landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen." Sitat frå jubileumstala i Kviteseid i 2006.

Les mer i TA om:

Kontaktperson: Harald Tveit, tlf. 35 58 62 61, htv@fmte.no