Regelendringer fra 1. januar 2017

Her gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2017 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter, finansmarkedene og Statens pensjonsfond.

Skatter

  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 550 000 kroner i 2016 til 600 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 55 000 kroner i 2016 til 60 000 kroner for lønnsutbetalinger per ansatt. Se Innst. 4 L (2016-2017) punkt 17.1.

 

  • Avskrivning – avvikling av startavskrivninger
    Det er vedtatt å oppheve den ekstra startavskrivningen på 10 pst. for driftsmiddel i saldogruppe d (maskin-gruppen). Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.2 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.2.

 

  • Avskrivning – saldogruppe c
    Avskrivningssatsen for vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede (saldogruppe c) øker til 24 pst. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.1 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.1.

 

  • Bindende forhåndsuttalelser
    Det er vedtatt at skattyterne skal opplyse om bostedslandet for tilknyttede personer til en part i en disposisjon som er gjenstand for bindende forhåndsuttalelse. Terskelen for når en person anses som tilknyttet, er direkte eller indirekte eierskap på minst 25 pst. av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmerettighetene i selskapet. Skattyteren skal også gi opplysninger om sitt direkte morselskap og det ultimate morselskapet. Opplysningene skal gis i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene, og oppfyllelse av opplysningsplikten skal være et vilkår for å få anmodningen realitetsbehandlet.

    Endringene vil tre i kraft 1. januar 2017 og er tatt inn i forskriften til ny skatteforvaltningslov. Les mer om endringen i høringsnotat om opplysningsplikt om bostedslandet til tilknyttede personer i saker om bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten.

 

  • Eiendomsskatt
    Fra skatteåret 2017 får kommunene en generell adgang til å frita fritidseiendom for eiendomsskatt der slik eiendom ellers ville vært omfattet av utskrivingen. Videre innføres det en maksimal skattesats på to promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom ved overgang til nytt utskrivingsalternativ. Se Prop. 121 LS (2015-2016) punkt 12 og 13, samt Innst. 385 (2015-2016) punkt 12 og 13.

 

  • Endring av adgangen til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene
    Det er vedtatt at det ikke lenger skal være adgang til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Skatte- og avgiftskrav må dermed betales via kontobaserte løsninger eller med kontanter i bank. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 16.

 

  • Finansskatt
    Det er vedtatt innført en finansskatt for inntektsåret 2017 i form av to elementer: En ekstraskatt på 5 pst. av lønnsgrunnlaget i finanssektoren, samt at satsen på alminnelig inntekt for sektoren videreføres på 2016-nivå (25 pst.). Finansskatten skal i utgangspunktet svares av alle foretak med ansatte som driver aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, som definert i SSBs standard for næringsgruppering, næringshovedområde K. Det er gjort unntak fra skatteplikt for foretak med mindre enn 30 pst. finansiell aktivitet, og for foretak med mer enn 70 pst. mva-pliktig, finansiell aktivitet. Videre kan foretak som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand begrense skattegrunnlaget til den del som knytter seg til eventuell økonomisk aktivitet. Se Prop. 1 LS (2016-2017) kapittel 6, Innst. 4 L (2016-2017) kapittel 6, og Innst. 3 S kapittel 6.

 

  • Formuesskatt
    Med virkning for formuesskatt i inntektsårene 2016 og 2017 er det vedtatt en ordning om utsatt betaling av formuesskatt for personlige eiere av aksjer og for personlige eiere av annen virksomhet når virksomheten har underskudd i årsregnskapet kalenderåret før inntektsåret, jf. Prop. 2 L (2016-2017) og Innst. 36 L (2016-2017).

 

  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 30 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Innst. 4 L (2016-2017) punkt 17.2.

 

  • Land-for-land-rapportering til skattemyndighetene
    Det er vedtatt å innføre plikt for multinasjonale foretak med konsolidert omsetning på 6,5 mrd. eller mer til å levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene med nøkkelinformasjon om konsernet i en ny bestemmelse § 4-13 i ligningsloven. Endringen får virkning for regnskapsår som starter 1. januar eller senere. Nærmere regler om innholdet i opplysningsplikten gis i egen forskrift til ligningsloven. Se Prop. 120 L (2015-2016).

    Det er foreslått å overføre bestemmelsen om land-for-land-rapportering i ligningsloven § 4-13 til skatteforvaltningsloven i ny § 8-12. Overføringen er av teknisk karakter og vil ikke inneholde materielle endringer i opplysningsplikten. Forskrift til ligningsloven om nærmere innhold i opplysningsplikten vil overføres til skatteforvaltningslovforskriften. Se nærmere Prop. 1 LS (2016-2017) kapittel 14.

 

 

  • Nytt regelverk for kassasystemer
    Det er vedtatt en lov om krav til kassasystem (kassasystemlova), og en kassasystemforskrift. Loven gjelder for leverandører av kassasystemer, og fastsetter krav til kassasystem som tilbys for salg, utleie eller utlån til bokføringspliktige. Formålet er bl.a. å gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem og å bidra til at færre blir avlønnet svart. Se Prop. 120 LS (2014-2015) punkt 16 og Innst. 355 (2014-2015) punkt 16.

 

  • Petroleumsskatt
    Satsen for friinntekt i særskatten for petroleumsvirksomheten reduseres fra 5,5 pst. til 5,4 pst. Endringen trer i kraft med virkning for kostnader pådratt fra og med 1. januar 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.5 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.5.

 

  • Sekundærbolig og næringseiendom
    Verdsettingsrabatten på sekundærboliger reduseres fra 20 pst. til 10 pst. Den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes sekundærbolig reduseres med 10 pst. Den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes næringseiendom reduseres med 20 pst. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4.1 og Innst. 4 L (2016-2017) kapittel 4.

 

  • Skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet
    Den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 1 500 kroner i 2016 til 3 000 kroner i 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.4 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 5.3.

 

  • Skattefrie satser for kjøregodtgjørelse
    Det er vedtatt en skattefri sats for kjøregodtgjørelse i 2017 på 3,50 kroner per kilometer. De særlige satsene for kjøring utover 10 000 kilometer og for kjøring i utlandet oppheves, slik at satsen gjelder for all kjøring med privat bil i 2017. Se Innst. 3 S (2016-2017) punkt 28.1.

 

  • Skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid
    Det er vedtatt innført et generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til tillitsvalgte ansattes utøvelse av vervet fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.2 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 5.1.

 

  • Skattefunn
    Beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling økes fra 20 til 25 millioner kroner, og beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling økes fra 40 til 50 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 50 millioner kroner. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.4 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.4.

 

  • Skogbruk – ny inntektsutjevningsordning
    Det er vedtatt å erstatte gjennomsnittsligningen i skogbruket med en ordning med føring på tømmerkonto hovedsakelig etter mønster av gevinst- og tapskonto. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 7.4 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 7.4.

 

  • Skogfond – uttak til skogbruksplan
    Det er vedtatt at uttak av skogfondsmidler som brukes til betaling av skogbruksplan får samme skattefordel som andre uttak fra skogfondskonto med skattefordel. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 7.5 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 7.5.

 

  • Skogvern – skog eid i selskap med deltakerfastsetting
    Det er vedtatt at gevinstfritaket ved vern av skog også skal gjelde der skogen er eid i sameie (DLS). Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 7.6 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 7.6.

 

  • Trygdeavgift
    Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 49 650 kroner i 2016 til 54 650 kroner i 2017. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker fra 50 000 kroner i 2016 til 55 000 kroner i 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.5.1 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 5.4.

 

  • Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skattemyndighetene
    Det er vedtatt en lovbestemmelse om at taushetsplikten for Norges Bank ikke skal gjelde når banken gir ut opplysninger til Skatteetaten. Formålet med bestemmelsen er at skattemyndighetene skal kunnekontrollere at skatt og avgift for Norges Banks kontraktsmotparter mv. fastsettes med korrekt beløp. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 15.

 

  • Verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler
    Det innføres en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 10 pst. på visse eiendeler. Rabatten skal omfatte formue i aksjer, andeler i deltakerlignede selskap, aksjeandeler i verdipapirfond og driftsmidler. Rabatten gjelder bare slike eiendeler som eies av personer eller andre formuesskattepliktige skattytere. Den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes de rabatterte eiendelene reduseres tilsvarende. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4.1 og Innst. 4 L (2016-2017) kapittel 4.

Avgifter

  • Elavgift
    Redusert elavgift til skip i næring iverksettes. Tiltaket er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA)som forenlig støtte etter EØS-avtalen. Vilkåret for redusert elavgift til datasentre settes ned til uttak over 0,5 MW. Det vises til Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 10.6 og Innst. 3 S (2016–2017) punkt 10.6.

 

  • Forenklet forelegg – utvidet mengde- og verdigrenser
    Det er vedtatt endringer i tollforskriften §§ 16-9-2 og 16-9-4 som innebærer at mengde- og verdigrensene for Tolletatens adgang til å ilegge forenklet forelegg dobles. Det vises til forskrift 8. desember 2016 om endringer i tollforskriften.

 

  • Forholdsmessig engangsavgift
    Fra årsskiftet åpnes det for forholdsmessig betaling av engangsavgift på utenlandske leie- og leasingbiler. I dag betales full engangsavgift ved registreringen, men fra 2015 ble det gitt anledning til å søke om forholdsmessig refusjon av engangsavgiften ved eksport av kjøretøyet. Endringen innebærer at det for kjøretøy som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom, ved registreringen kan betales engangsavgift for den aktuelle perioden. Se Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017 kap. 10.4.2.

 

  • Fritak for engangsavgift på amatørbygde kjøretøy
    Fra årsskiftet innføres et fritak for engangsavgift på amatørbygde kjøretøy iht vegmyndighetenes regler, og som begrenser antallet til 230 slike kjøretøy per år. Formålet med fritaket er å redusere kostnadene for hobbyvirksomheten som består i å bygge sitt eget kjøretøy etter de nye godkjenningsreglene veimyndighetene har innført. Se Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017 kap. 10.4.2.

 

  • Innføring av avgift på trafikkforsikringer – overgangsbestemmelser
    I budsjettet for 2017 er det gitt en omtale av det pågående arbeidet med å legge om årsavgiften til en avgift på trafikkforsikringer. Det varsles at departementet legger opp til å fremme forslag om avgift på trafikkforsikringer i statsbudsjettet for 2018, og at omleggingen vil igangsettes i 2017. For å kunne starte omleggingen i 2017 er det vedtatt å gi departementet hjemmel til å gi forskrift om overgangsbestemmelser. Overgangsbestemmelsene, som vil bli innarbeidet i særavgiftsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2017. Det vises til Prop. 1 LS (2015─2016) kapittel 10.4.3 og Innst. 3 S (2015-2016).

 

  • Merverdiavgift ved innførsel
    Forvaltningsansvaret for merverdiavgift ved innførsel overføres fra Tolletaten til Skatteetaten og registrerte avgiftspliktige skal innberette avgiften (som utgående innførselsmerverdiavgift) i omsetningsoppgaven for den terminen tolldeklarasjonen er ekspedert. Som i dag skal merverdiavgiften fradragsføres (som inngående innførselsmerverdiavgift) i samme termin så langt den avgiftspliktige har fradragsrett. Se Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 24.5.

 

  • Merverdiavgiftskompensasjon
    Det er vedtatt å inkludere borettslag og eierseksjonssameier med et botilbud som framstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon i merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Det er også vedtatt at friskolers internater, som er en del av skolens tilbud til egne elever, skal omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 9.3.3 og 9.3.5, og Innst. 4 L (2016-2017) pkt. 9.1. Satsene for statstilskudd til for voksne elever uten rett til videregående opplæring ved friskoler økes til dekning av merverdiavgiftsutgifter, se Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2016-2017), kap. 228, post 71.

 

  • Tolletatens kontroll med vareførsel over grensen
    For å styrke Tolletatens vareførselkontroll over grensen er det vedtatt flere endringer i tolloven. Se Prop. 1 LS (2016-2017) kapittel 13.

    -  Endringer i tolloven § 13-12 første ledd nytt annet punktum klargjør at Tolletaten kan innhente opplysninger om grensekryssende trafikk ved bruk av skiltgjenkjenningssystem (kamera). Det er videre vedtatt en tilføyelse i tolloven § 13-12 tredje ledd om at opplysninger og bilder fra skiltgjenkjenningssystemet (ANPR) kan lagres i inntil seks måneder fra opplysningene er innhentet.
    -  Det er vedtatt presiseringer i og utvidelser av tollovens regler om plikt for tollskyldnere og andre opplysningspliktige etter tolloven kapitel 3 og 4 og tredjeparter til å gi kontrollopplysninger til tollmyndighetene.
    -  Det er vedtatt endringer i tolloven § 16-16 slik at tollmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt når de som er pålagt å gi kontrollopplysninger etter tolloven ikke overholder opplysningsplikten.
    -  Det er vedtatt en ny bestemmelse i tolloven § 16-17 som gir tollmyndighetene adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på nærmere angitte pliktregler i tolloven kapittel 3 og 4, for unnlatt medvirkning til kontroll og for utstedelse av uriktig opprinnelsesbevis. De øvre rammene for overtredelsesgebyret er fastsatt i ny bestemmelse i tollforskriften § 16-17-1, mens gebyrenes størrelse innenfor disse rammene reguleres i interne retningslinjer fastsatt av Tolldirektoratet. Se forskrift 8. desember 2016 om endringer i tollforskriften.
    -  Det er vedtatt en ny bestemmelse i tolloven § 12-17 om at Tolletatens tjenestemenn har taushetsplikt om opplysninger som det ut i fra hensynet til gjennomføring av tollmyndighetenes etterretnings- og analysevirksomhet, operative kontrollvirksomhet og organiseringen av denne, er nødvendig å holde hemmelig.

Finansmarkedene

  • Forskrift til referanserenteloven
    Finansdepartementet fastsatte 16. november 2016 forskrift til referanserenteloven. Reglene gjelder bl.a. organisering, kontroll og overvåking av fastsettelsen av pengemarkedsrenten Nibor. Bankene som bidrar til rentefastsettelsen skal bl.a. oppfylle krav om håndtering av interessekonflikter. Kravene i referanserenteloven og forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her



  • Endring i forskrift om årsregnskap m.m for verdipapirforetak
    Finansdepartementet fastsatte 13. desember 2016 forskrift til endring i forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak. Endringene innebærer blant annet en utvidelse av forskriftens virkeområde til også å omfatte verdipapirforetak uten tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond og morselskap for foretak som yter investeringstjenester, i tillegg til utvidede notekrav samt færre valgmuligheter ved innsending av årsregnskap til Finanstilsynet. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond
    Finansdepartementet fastsatte 19. september 2016 en regel som gir rett til fradrag ved utmelding fra sikringsfondet. Dette innebærer at banker ikke lenger må regnskapsføre hele sikringsfondsavgiften i første kvartal. Les mer her

 

  • Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig
    Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2016 forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften). Forskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis ved utlån med pant i bolig.  Forskriften gjelder frem til 30. juni 2018. Les mer her

 

  • Endringer i eiendomsmeglingsforskriften om utenrettslige tvisteløsningsordninger
    Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2016 endringer i eiendomsmeglingsforskriften om utenrettslige tvisteløsningsordninger. Endringene trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her

 

 

  • Endringer i lov om kredittvurderingsbyråerEØS-regler som svarer til endringer i kredittvurderingsbyråforordningen og tilhørende kommisjonsforordninger ble gjennomført i henholdsvis lov og forskrift om kredittvurderingsbyråer og satt i kraft 3. oktober 2016. Ved lovvedtak 12. desember ble det gjort enkelte ytterligere endringer i lov om kredittvurderingsbyråer som følger opp og supplerer denne gjennomføringen, herunder bestemmelser om stedlig tilsyn,  tvangsfullbyrdelse, opplysninger til EFTA-domstolen og nye regler om overtredelsesgebyr ved lovstridig bruk av kredittvurderinger. Endringene trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her

 

  • Endringer i lov om EØS-finanstilsyn
    EØS-regler som svarer til forordningene som etablerer EUs tilsynsmyndigheter (EBA, EIOPA og ESMA) og Det europeisk råd for systemrisiko (ESRB), ble gjennomført i lov om EØS-finanstilsynet og satt i kraft 3. oktober 2016. Ved lovvedtak 12. desember ble det gjort enkelte ytterligere endringer i lov om EØS-finanstilsyn som følger opp og supplerer denne gjennomføringen, herunder regler om opplysninger til EFTA-domstolen og tilpasning av gjeldende forskriftshjemmel for å kunne hensynta senere mindre endringer i forordningene gjennom forskrift. Endringene trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer
    Finansdepartementet besluttet 15. desember 2016 at nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet skal økes til 2 prosent fra 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank for 4. kvartal 2016.
    Les mer:
    - Nyhetssak
    - Forskrift

 

  • Endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV og endring i forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer
    Finansdepartementet fastsatte 28. september 2016 endringer i regelverket om beregning av motsyklisk kapitalbuffer som innebærer anerkjennelse av andre lands bufferkrav for norske bankers låneengasjementer i utlandet.

    Forskriftsendringene trådte i kraft 1. oktober 2016
    Les mer:
    - Nyhetssak
    - Forskrift om nasjonal tilpasning av CRR/CDR IV
    - Forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer

 

  • Endring i lov om finansiell sikkerhetsstillelse
    Stortinget har vedtatt en ny rettsvernsregel i lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse § 4 a for sikkerhet i bankers utlånsporteføljer med underliggende sikkerheter, for deres lån i Norges Bank. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2017. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at ekstraordinære likviditetslån fra Norges Bank, jf. lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) §§ 19 og 22, kan utbetales raskt for å hindre at likviditetsproblemer i for eksempel en bank sprer seg og skaper finansiell ustabilitet. Les mer her

 

  • Forskrifter til finansforetakloven
    Finansdepartementet vedtok 9. desember 2016 følgende nye forskrifter til finansforetaksloven som trer i kraft 1. januar 2017:
    Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)
    Forskrift om pensjonsforetak

    Fra samme dato oppheves 50 av dagens forskrifter og det gjøres endringer diverse forskrifter som ikke blir opphevet eller innarbeidet i samleforskriften, slik at forskriftene blir tilpasset finansforetaksloven og finansforetaksforskriften.
    Forskriftene er omtalt her

 

  • Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2017. Rentesatsen skal være 8,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 360 kroner. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om utlikning av tilsynsavgift
    Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter ved tilsyn. Endringen trer i kraft 1. januar 2017, og gjelder beregning og fordeling av tilsynsutgifter på forvaltere av alternative investeringsfond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak
    Finansdepartementet fastsatte 21. desember 2016 endringer i forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Endringene trer i kraft 1. januar 2017, og gjelder reglene om konsolidering i forskriften som fastsetter gulvberegningen for banker som benytter interne modeller. Les mer her

 

  • Endringer i forskrift om land-for-land-rapportering
    Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering. Endringen trer i kraft 1.1.2017. LLR-rapporteringen skal etter nye forskriftsregler inneholde flere nøkkelopplysninger om rapporteringspliktiges virksomhet, herunder opplysninger om fulle kostnader, samt nærmere bestemte skattemessige forhold. Opplysningene skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert. Det er videre fastsatt en ny formålsbestemmelse og en ny bestemmelse om offentliggjøring.  Les mer her

 

  • Endringer i bokføringsforskriften
    Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring. Endringene i bokføringsforskriften er gjort for å tilpasse reglene til ny lov og forskrift om kassasystemer, som trer i kraft 1. januar 2017. Det nye kassasystemregelverket (som trer i kraft 1. januar 2017) vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem. De aktuelle endringene i bokføringsforskriften gjelder særlig regler om dokumentasjon av kontantsalg, og unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg.

    Endringene i bokføringsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2019.
    Les mer her

 

Statens pensjonsfond

  • Ny regulering av eiendomsinvesteringene i Statens pensjonsfond utland (SPU)
    Med virkning fra 1. januar 2017 vil eiendomsporteføljen tas ut av den strategiske referanseindeksen for SPU, som fremover kun skal bestå av referanseindeksene for aksjer og obligasjoner. Reguleringen innebærer at omfanget og innretningen av eiendomsinvesteringer i unotert eiendom vil være bestemt av Norges Bank, innenfor en øvre ramme på 7 prosent av SPU. Investeringene i unotert eiendom vil samtidig inkluderes i rammen for forventet relativ volatilitet, som holdes uendret på 1,25 prosentenheter. Referanseindeksene for aksje- og obligasjonsporteføljene – også for disse porteføljene separat – vil fortsatt legges til grunn for måling av og rapportering om resultatene i forvaltningen av SPU.