Landbruksforvaltningen er i omstilling

Det har skjedd store endringer i landbruksforvaltningen de siste årene. En rekke oppgaver er delegert til kommunene mens fylkesmannen har fått nye oppgaver. Fylkesmannens rolle som regional utviklingsaktør er blitt en stadig viktigere del av embetsoppdraget fra Landbruks- og matdepartementet.

Verdens vakreste kyst! Tonnes, Lurøy kommune.
Foto: Toril Austvik, FM-Nordland

OU-prosess
Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland har gjennomført en betydelig OU-prosess som skal iverksettes fra og med 2006 som følge av omstillingen i landbruksforvaltningen. To av elementene i OU-prosessen har vært ny organisering og strategiplan for landbruksavdelinga.

Organisering
Landbruksavdelinga har tidligere vært organisert i to seksjoner en jordseksjon ledet av fylkesjordsjefen og en skogseksjon ledet av fylkeskogsjefen. Skillet mellom jord og skog er blitt svakere i de siste årene og mange av de nye utfordringene i landbrukssektoren på områder som verdiskaping, miljø og areal og ressursforvaltning går på tvers av skiller som jord og skog. I den nye organisasjonsplanen oppheves skillet mellom jord og skog. Landbruksavdelinga i Nordland er delt på to kontorstedet med ett kontor i Mosjøen og ett kontor sammen med fylkesmannsembetet i Bodø. Den nye organisasjonen vil omfatte to fagseksjoner, en i Mosjøen og en i Bodø samt en seksjon for regional utvikling i Bodø.

Strategiplan
Landbruksavdelinga i Nordland har laget en strategiplan for sin virksomhet som skal gjelde fra 2006. Strategiplanen skal rulleres årlig og konkretiseres gjennom virksomhetsplanen.

Visjonen for strategiplanen er: Levende Nordlandsbygder!

Hovedstrategi Næringsutvikling
Målsetting:

• Styrke verdiskapingen i bygdene gjennom lønnsom utnyttelse av bygdas ressurser og naturlige fortrinn.
• Styrke bygdene som attraktive bosteder.

Delstrategi 1: Forvaltning og videreutvikling av landbruksnæringen i Nordland

Delstrategi 2: Tilleggsnæringer basert på brukets og bygdas ressurser

Hovedstrategi Arealforvaltning
Målsetting:

• Bidra til å sikre landbrukets ressursgrunnlag gjennom et levende landskap i daglig bruk som er attraktivt for rekreasjon, bosetting og reiseliv.

Delstrategi 1: Ressursgrunnlaget for landbruket

Delstrategi 2: Miljø og kulturlandskap

Hovedstrategi Kompetansesenter for kommunene
Målsetting:

Bidra til å styrke kommunene som landbrukspolitisk aktør.

Med reinkjøtt på juletallerkenen

Har du oppdaget reinkjøttets fortreffelighet? Det har i alle fall kjøkkensjef Svein Jæger Hansen på Meyergården Hotell i Mo i Rana. Men så har han også en bedrift i sin nærhet som de siste årene har satset på å utvikle nye produkter av reinkjøtt. Her er det kanskje mest riktig å si at mye av arbeidet er gjort i lag. Bedriften Arctic Rein og Vilt har startet opp innenfor rammen av den nye satsingen på mat, og etter noen år med de typiske utfordringene en nystartet bedrift har, ser det nå ut til å ha løsnet for bedriften. Bedriften har utviklet nye produkter, ny profil og en tiltalende emballasje, som nå ser ut til å gi den ønskede responsen fra markedet.

Reinsdyrflokk. Foto: Trym Ivar Bergsmo, Samfoto

Fylkesmannen i Nordland har gjennom flere år arbeidet aktivt i forhold til ny næringsvirksomhet innenfor matområdet. Arctic Rein og Vilt er en bedrift som vi har hatt nær kontakt med i mange år. I vårt arbeid søker vi hele tiden etter aktuelle samarbeidspartnere som kan bidra til å utvide arbeidet vårt. En slik samarbeidspartner har i mange år vært prosjektet Arktisk Meny i regi av Reiselivsbedriftenes landsforening Nord-Norge. Et av våre felles utgangspunkt har vært å få til samarbeidskonstellasjoner mellom produsenter og serveringsbedrifter. I Mo i Rana har dette virkelig lyktes, og vært en gjensidig suksess.

Og bare for å ha sagt det; det møre, milde reinkjøttet servert med det rette tilbehør, for eksempel minimandel fra Handnesgården og en rødvinssaus, egner seg ikke bare for juletallerkenen, det smaker like fortreffelig hele året.

• Mer om prosjektet Matopplevelser i Nord
• Mer om Arktisk meny

Nytt prosjekt: Grønn omsorg og kunnskapsformidling

Fylkesmannen i Nordland med samarbeidspartnere, har nettopp startet nytt treårig prosjekt innen grønn omsorg eller inn på tunet.

Styringsgruppe for prosjektet er under etablering med representanter fra Fylkesmannen, KS, Faglag og brukerorganisasjoner

Visjon for prosjektet er:
I hele Nordland skal det være gårder som er inkluderende arenaer for tilrettelagt sysselsetting, omsorg, læring, naturopplevelser og aktivisering.

Hovedmål:
Landbruket i Nordland skal utvikle og gi tilbud som bidrar til å løse viktige oppgaver for opplærings, helse og sosialsektoren.

Hovedmålet skal nås gjennom å arbeide med følgende 5 delmål:

• • Generell informasjon og rådgivning til kommunene
  • Tilrettelagt arbeid/aktivisering for personer med psykiske problemer
  • Gården som pedagogisk ressurs
  • Tilrettelagt ferie og fritidstilbud i kommunene
  • Kvalitetssikring med fokus på hest som helsearbeider
• Mer om prosjektet Grønn omsorg og kunnskapsformidling

Bransjeprosjekt for trebruksnæringa i Nordland

Trøndelagsfylkene startet i 2004 noe de kalte Bransjeprosjektet - et mobiliseringsprosjekt for hele trebruksnæringa fra stubbe til stol. I Nordland sliter vi med mye av det samme som i Trøndelag; synkende avvirkning og problemer med å skaffe råstoff til lokal trebearbeidende industri. - Så hvorfor ikke ta etter Trøndelag å starte et ”bransjeprosjekt” for trebruksnæringa i Nordland?

Småsagbruk i Nordland.
Foto: Gunnar Nygaard, FM-Nordland

Sommeren 2005 var det stiftelsesmøte i Mosjøen. Det møtte deltakere fra den tyngre treindustrien, kommuner, skogeierforening, Statskog og Fylkesmannen. Prosjektet støttes også av Nordland fylkeskommune.

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å arbeide videre med emnet. Det er blant annet satt i gang en undersøkelse for å finne ut hva som faktisk er tilgjengelig av virkesressurser på Helgeland, i dag og i framtida. Det er Høgskolen i Nord-Trøndelag som utfører undersøkelsen.

Det arbeides også med et større trenæringsseminar i Mosjøen i februar. Det skal settes fokus på bransjens muligheter i regionen, og det ventes aktiv deltakelse fra både politikken og næringslivet.

Bransjeprosjektet baseres på dugnad. Deltakerne dekker selv sine utgifter i forbindelse med møter og lignende. Enkeltprosjekt som springer ut av bransjeprosjektet vil det bli søkt egen finansiering på.

Trøndelag har så langt hatt gode erfaringer med sitt prosjekt. Vi håper Nordland kan gjøre det like bra.

SIBLARCH - prosjektet

Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, er partner i et INTERREG Norden Periphery prosjekt for utvikling av sibirsk lerk i skogbruk og treprodukter. Prosjektet er en videreføring av Russisk-skandinavisk lerkeprosjekt som startet i 1996 (Rapport 5/2005. FMN. Innsamling av frø og etablering av feltforsøk i Nordland). Hovedoppgavene i prosjektet er:

• Utvikle metoder for å etablere skogbestand med sibirsk lerk
• Feltforsøk med sibirsk lerk i Finland, Russland, Island, Sverige og Norge
• Utvikle bruk av sibirsk lerk i Finland, Russland, Island, Sverige og Norge

Prosjektet som er et samarbeid mellom forskningningsinstitusjoner, regionale institusjoner og foretak, administreres av Jämtlands Institut før Landsbygdsutvecling i Sverige.

Kjerneveden hos lerk har en naturlig form for impregnering. Andelen av kjerneved kan være opptil 80%. Densiteten er høg i forhold til andre treslag på Nordkalotten. Materialer av lerk er råtebestandig, har gode styrkeegenskaper, lett å vedlikeholde og miljøvennlig.

Lerk er et svært godt alternativ til trykkimpregnert virke. Miljøgiftene i impregnert treverk går etter hvert over i omgivelsen, og representerer derfor et alvorlig miljøproblem.

Det finnes minst 10 opprinnelige arter av lerk i tempererte strøk i Europa, Asia og Nord-Amerika. Lerk fra Russland og Sibir er plantet i Nordland så tidlig som ca 1925. Undersøkelser viser at lerk har forekommet i Sverige etter siste istid. Det beviser funn av 9000 år gamle lerkekongler i torvlaget to plasser i Nord-Sverige.

Prosjektet vil være med på å øke det biologiske mangfold i de skandinaviske skoger. Det vil også bidra til å bruke trevirke som er impregnert fra naturens side, og er også et alternativ til importen av ”hard wood” fra tropiske strøk.

Heltretynning og bruk av hele trær i sponplateproduksjon

Heltretynning, med bruk av hele trær i sponplateproduksjon i Hattfjelldal.
Foto: Hilde Nystuen, Statskog Nordland

I Hattfjelldal kommune ligger sponplatefabrikken Arbor. De har stort behov for virke, samtidig som store områder med tynningsmoden granskog står i nedslagsområdet for fabrikken. Økonomien ved tynning er dårlig, noe som medfører at det ikke blir gjort. Man ønsket derfor å se på alternative driftsformer som kan sette fart i tynninga, samtidig som Arbor får mer ”kortreist” virke til sponplateproduksjonen.

Hva om man ikke kvister når man tynner, kjører trærne hele til fabrikken, som så lager sponplater av hele treet? Man vil få en mer effektiv hogst, men hva med transporten, og sist, men ikke minst - kan Arbor bruke hele treet i sponplateproduksjonen?

For å få svar på dette ble det i januar startet opp et prosjekt der Arbor, Statskog Nordland og Fylkesmannen i Nordland har vært viktige aktører. Hilde Nystuen har vært prosjektleder.

Det er nå gjort forsøk og tidsstudier i forbindelse med hogst, transport og sponplateproduksjon. Prosjektet er ennå ikke avsluttet, men en viktig konklusjon kan allerede trekkes: Hele treet kan brukes i sponplateproduksjonen.

Det var i utgangspunktet ikke ønskelig med grønt bar i produksjonen av sponplater, så virket ble lagt til ”modning” over sommeren. Ved produksjonsforsøket var det likevel betydelig innslag av grønt bar (dårlig sommer).

Sponplater produsert med drøyt 50 % flis fra heltrær viste ingen reduksjon i styrken. Det kunne anes en noe mørkere farge på platene.

Prosjektet ventes ferdigstilt i løpet av vinteren. Da vil man ha sett nærmere på fordeler og ulemper i forbindelse med hogst og transport av heltrær.

Kulturlandskapsprisen Nordland 2005 til Aunet gård

På åpningen av fykestinget i Nordland den 5. desember ble Kulturlandskapsprisen Nordland 2005 delt ut.

Kulturlandskap, Aunet gård, Brønnøy kommune, Foto: Brønnøy kommune

Kulturlandskapsprisen Nordland 2005 ble tildelt Anne Røde og Arve Nilsen fra Aunet gård i Brønnøy kommune. Fylkesmann Åshild Hauan delte ut prisen som består av et litografi av kunstneren Dagfinn Bakke og av en ljå. I sin tale til prisvinnerne la fylkesmann Hauan vekt på at de fikk prisen for det varierte kulturlandskapsarbeidet som de har lagt ned på gården.

Det er Landbruksforum Nordland som har vært jury for prisen. Forumet består av representanter for næringsorganisasjonene i fylket, fylkeskommunen, sametinget, KS, forsøksringene, reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen.

Landbruksforum Nordland har i sin begrunnelse for tildelingen lagt vekt på det mangfoldet av ulike kulturlandskapstiltak eierne har gjennomført på eiendommen. Prisvinnerne har gjennom bevisst bruk av sauen som beitedyr og kulturlandskapspleier åpnet gjengrodde arealer som tidligere var slåtte og beitelandskap.

• Mer om Kulturlandskapsprisen Nordland 2005

Rovvilt i Nordland

Det er bestemt i forskrift at Nordland årlig skal ha 2 ynglinger av bjørn, 10 ynglinger av jerv, 10 ynglinger av gaupe og ca. 120 hekkende kongeørnpar. Dette er en utfordring for landbruksnæringa og fører til en god del tap av sau og rein på utmarksbeite og følgelig en del konflikter. Rovviltnemnda for Nordland har det overordna ansvar for forvaltningen av rovvilt i fylket innenfor de føringer som er gitt på nasjonalt nivå.

I 2005 er det i Nordland utbetalt erstatning for tap av sau og lam til freda rovvilt på over 7,1 mill kr. Det ble omsøkt erstattet 7218 sau og lam og erstattet 4265 sau og lam i fylket.

Dette er en økning fra 2004 da det ble utbetalt erstatninger for sau og lam på nærmere 6,4 mill kr og erstattet 3624 sau og lam.

I 2005 ble det også utbetalt erstatning på nærmere 8 000 kr for geit og over 42 000 kr for storfe.

For reindriftsåret 2004-2005 ble det utbetalt erstatninger for tap av rein til freda rovvilt på litt over 5 mill kr.

Forvaltning av gjess

Fylkesmannen i Nordland ble i 2005 tildelt kr 600 000,- til oppfølging av prosjektet Forvaltning av gjess i Norge - konfliktdempende tiltak.

• Sluttrapport for prosjektet Forvaltning av gjess i Norge - konfliktdempende tiltak

Det er inngått avtaler om kompensasjon for beiting av kortnebb- og hvitkinngås med 52 gårdbrukere fordelt på de 5 kommunene Sortland, Hadsel, Andøy, Herøy og Vega. Til gårdbrukere som har deltatt i prosjektet er det utbetalt et avtalt beløp som kompensasjon for beiting av kortnebb- og hvitkinngås. Størrelsen på kompensasjonen har variert mellom kommunene.

Fra Rødøy kommune.
Foto: Gunnar Nygaard, FM Nordland