Fylkesnytt fra Vestfold 2/2011

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

• Nytt fra Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon og forbruk
• Størst grønnsaksareal i Vestfold
• Løvskog med eik kan få større betydning
• Første omdrev av miljøregistreringer i skog i Vestfold er fullført
• Økt dyrking av åkerbønner i Vestfold
   

Nytt fra Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon og forbruk

Choice hotellene i Vestfold videreutvikler satsingen på økologisk mat
Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon og marked ved Fylkesmannen i Vestfold samarbeider med Choice-hotellene i Vestfold om å kvalitetssikre kompetansen på økologisk produksjon og bearbeiding. Choice Vestfold ønsker å være en pilot for økologisk forbruk og setter av tid og personell til å gjennomføre dette. Quality Hotel Tønsberg, Quality Hotel Klubben, Quality Hotel Grand Farris og Farris Bad vil i løpet av høsten 2011 gjennomføre et modulbasert kurs som avsluttes med fagprøve og kontrakter for videre arbeid med økologisk mat. Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon og forbruk og Choice-hotellene i Vestfold vil i samarbeid sørge for at hotellgjestene får servert både økologisk og kortreist mat.

Økologiske grønnsaker - demo i 20 Meny-butikker i Vestfold
Fra uke 24, etter pinse, starter vi opp med økodemo i 20 Meny-butikker i Vestfold. Fylkesmannen i Vestfold samarbeider med Oikos og Bama om denne satsingen. Det sendes hver uke ut ”Ukas økotips” til alle butikkene og det presenteres en ny produsent/nytt produkt hver uke. For å måle effekten av butikkdemo, sammenliknes omsetningstall fra samme tidspunkt året før. Samarbeidet med Bama-konsulentene, Bama Dagligvare Vestfold AS, Bama Trading og Oikos fungerer godt. Tilfanget av økologiske grønnsaker øker jevnt utover i sesongen og har til nå omfattet tomater, agurker og Rapidsalat.

• Les mer om sesongprodukter i kalenderen på www.vestfoldmat.no

Markdag lukeroboter og mekanisk ugrasbekjemping på Nøtterøy 16. juni
Vi ser en økende interesse blant konvensjonelle grønnsakprodusenter for dyrkingstiltak i økologisk produksjon. Både forebyggende tiltak og rutiner for bekjempelse av ugras og bruk av falsk såbed kan være gode løsninger når det ofte ikke finnes gode kjemiske plantevernmidler. Dette er kompetanse som det økologiske dyrkermiljøet har. Foregangsfylke økologisk grønnsakesproduksjon i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Viken, NLR SørØst og NLR Østafjells inviterer til markdag med demonstrasjon av lukeroboter og mekanisk bekjemping av ugras torsdag 16. juni kl 11.00 – 14.00 på Nøtterøy, utenfor Tønsberg.

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf 33 37 23 67 og 997 44 206, e-post: kmh@fmve.no
 

Størst grønnsaksareal i Vestfold

En firedel, 19.000 daa, av landets grønnsakareal ligger i Vestfold (SSB 2010). Dette er vi stolte av og kaller oss derfor landets grønnsakshage. Det skjer en spesialisering mot store enheter av enkeltproduksjoner. Det er nødvendig i konkurransen med importvarer, men gir økt sårbarhet for produsentene. Ønskene om omdisponering av verdifull dyrket jord er en stor trussel. Presset er særlig stort fra E-18 og ut mot kysten, der de gode grønnsakarealene ligger.

Utenlandsk arbeidskraft blir stadig mer viktig i landbruket. SSB kartla bruk av utenlandsk arbeidskraft første gang i 1999, og andel utenlandsk arbeidskraft var på 18 % av arbeidsinnsatsen i landbruket mens den i 2009/10 utgjorde ca 50 % av samlet arbeidsinnsats. Vestfold ligger på landsgjennomsnittet for bruk av utenlandsk arbeidskraft, og det er grønnsaker på friland som har høyest arbeidsinnsats.

 
Hjertesalat. Foto: ©Melsom VGS, Foto: Foto og medielinjen, Melsom Videregående skole 2010.

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf 33 37 23 67 og 997 44 206, e-post: kmh@fmve.no
 

Løvskog med eik kan få større betydning

Det er flere hundre år sidene eikeskogene sto tett langs Vestfoldkysten. I dag har vi ikke fullstendig kartlagt hvor eika var mest utbredt, men betydelig innslag av eik i løvskog finner vi flere steder langs kysten og under den marine grensen innenfor Raet.

Hvis prognosene om høyere årsmiddeltemperatur og lengre vekstsesong på Sør-Østlandet slår til, kan hardvedtreslag som eik, bøk og ask få bedre vekstbetingelser, mens plantet gran kan bli taper. Eksempel på denne utviklingen kan vi se både på Jylland og i Skåne.

Når skogbruket blir stilt overfor utfordringene med at løvtrærne får større utbredelse må kunnskapen om disse skogtypene styrkes. Vi kan hente erfaring og kompetanse fra både Sverige og Danmark, men bør også sette i gang lokal forsøksvirksomhet for å være med å utvikle framtiden.

Som en bit av det internasjonale grantørkeprosjektet i regi av Institutt for skog og landskap og Norges Forskningsråd, har Vestfold fått et samarbeid med professor Palle Madsen ved Skov og landskab (København Universitet). Madsen vil nå, sammen med Vestfoldskogbruket etablere praktiske forsøk med foryngelse og skogbehandling i løvskog: Planting av eik og bøk, og arts- /proveniensforsøk.

Det er et tankekors at gamle eiketrær omfattes av en egen forskrift om utvalgte naturtyper; -uten at rekruttering av nye generasjoner ivaretas. Det er mange eksempler på bestand av gammel eik som setter rikelig med nøtter år etter år uten at det etablerer seg en naturlig foryngelse under. Ett av prosjektene tar derfor opp selvsåing av eik med markberedning.

I samarbeid med miljøvernmyndighetene blir forsøket lagt til et løvskogreservat. Det er gitt tillatelse til å hogge enkelte store trær av bøk og ask for å åpne kronesjiktet og slippe lys ned mellom de store eikene, og til å rydde krattskog der det har vært åpninger i bestandet. Trærne skal hogges om høsten slik at aktiviteten er med på å spre eikenøttene fra frøtrærne. Våren etter vil det bli satt opp gjerde, og storfe av en lett rase (Dexter) satt ut på vår- og forsommerbeite. Når dyrene tråkker i løvsjiktet kommer de spirende eikenøttene raskt i berøring med mineraljorda. Eikeplantene etablerer seg mens kuene beiter. Når kuene etter 4 – 5 sesonger blir tatt permanent ut etterlater de et åpent graslandskap under eikekronene, der småplantene har fått et godt rotsystem slik at de nye eiketrærne kommer raskt opp. Økonomien i produksjon av løvtrevirke er i dag usikker. Det blir fortsatt anbefalt å investere i planting av gran. Men 500 år etter eikeskogenes glanstid ser Vestfoldskogbruket flere grunner til å tilegne seg kunnskap om skjøtsel av eik og annen løvskog.

Frøplante av eik.  Foto: Ellen Finne

Kontakt: Ellen Finne, tlf 33 37 23 47 og 909 69 554, eaf@fmve.no
 

Første omdrev av miljøregistreringer i skog i Vestfold er fullført

I løpet av 2011 vil samtlige kommuner i Vestfold ha gjennomført miljøregistreringer i skog (MIS). Miljøregistreringene er i hovedsak gjennomført samtidig med en taksering av de skoglige verdiene. I to kommuner ble MIS registreringene gjennomført som en etterregistrering på forholdsvis ferske skoglige data.

I løpet av dette første omdrevet har det skjedd en utvikling fra i tidlig fase å være ”ikke hogst” på tilnærmet alle utvalgte MIS figurer, til å tillate noe tømmeruttak i form av gjennomhogst i MIS figurer hvor denne form for inngrep ikke kommer i konflikt med ”verneformålet”.

Denne utviklingen har vært konfliktdempende og nødvendig. Blant annet som følge av at det øremerkede tilskuddet falt bort og etter hvert ble gjenstand for konkurranse med å bruke de kommunale tildelte tilskuddsmidlene på skogkultur.

Frivillig vern av skog er i Vestfold blitt en suksess. Enkeltskogeiere er i noen tilfeller blitt kraftig berørt med store utfigurerte MIS-arealer. For 10-15 skogeiere er frivillig vern blitt løsningen og skogeierne er tilfreds med kompensasjonen. Per dato er totalt er ca 5.000 daa skog frivillig vernet i Vestfold.

I andre omdrev av MIS ser vi for oss følgende, og som utgangspunkt tas det for gitt at de gamle miljøregistreringene videreføres. Skogeierne gis anledning til komme med innspill der deres skog berøres i forkant av revisjonen.

• Biolog gjennomfører en ”mangelanalyse” av de gamle MIS dataene.
• Er den gamle forvaltningen tilpasset dagens praksis? Kan f. eks. gjennomhogst gjennomføres uten at miljøkvalitetene forringes?
• Er de gamle MIS figurene lagt inn riktig og er utformingen riktig, evt. justering foretas
• Noen figurer er trolig helt eller delvis endret/avvirket. Dette legges fram for biolog. Finnes det dokumentasjon? Avvik noteres.
• Viktig å avklare MIS i forhold til naturtypekartleggingen – bør samordnes.

Svartor sumpskog. Foto: Ellen Finne.

Kontakt: Knut Ivar Løken, tlf 33 37 23 58 og 916 74 286, kil@fmve.no
 

Økt dyrking av åkerbønner i Vestfold

I 2006 tok Vestfold forsøksring (nå NLR Viken) sammen med lokale kraftfôrprodusenter initiativ til et prosjekt for dyrking av åkerbønner og fôringsforsøk med åkerbønner. Det ble gitt BU-støtte til prosjektet. Dyrkingen er vellykket og interessen for åkerbønner er blitt stor blant bøndene. I fjor ble det dyrket ca 3000 dekar åkerbønner i Vestfold. Omsetning og rensing av såvare tyder på at arealet blir større i år. Det er økende interesse for å dyrke åkerbønner også utenfor fylket (bl.a. i Østfold og Follo).

Åkerbønner har et proteininnhold på over 30 % og er en verdifull proteinkilde i kraftfôr. Planten fikserer nitrogen og har en svært god forgrødeeffekt. Åkerbønner har et kraftig rotsystem som virker positivt på jordstrukturen. Innhold av garvestoff, tanniner, er en begrensning for hvor mye åkerbønner det kan brukes i kraftfôrblandingene. Men de hvitblomstrede sortene er nesten tanninfrie. Det er derfor disse sortene det satses på. Den hvitblomstrede sorten Columbo er klart mest dyrket i Vestfold, selv om den er litt sein.

Åkerbønner er gunstig i økologisk jordbruk pga proteininnholdet, nitrogenfikseringen, den gunstige forgrødevirkningen og effekten på jordstruktur. Åkerbønner tåler dessuten godt ugrasharving.

• Fagartikkel om åkerbønner (NLR Viken)

Åkerbønner. Foto: John Ingar Øverland, NLR Viken.

Kontakt: Jon Randby, tlf 33 37 23 65 og 908 00 192, jra@fmve.no.