§ 21-5 og SAK10 § 6-2 annet ledd - Departementet besvarer henvendelse om vegmyndighet kan unnlate å gi samtykke, tillatelse eller uttalelse på henvendelser fra tiltakshaver eller ansvarlig søker

Vi viser til e-post av 08.08.2018. I henvendelsen vises det til at kommunen i kommuneplanens arealdel har vedtatt byggegrense til veg. Dette betyr at tiltakshaver må søke kommunen om dispensasjon for alle typer tiltak som kommer i konflikt med byggegrensen. Kommunen opplever at vegmyndigheten ikke svarer på forespørsler der søker selv har forelagt saken for dem som berørt myndighet. Vegmyndigheten krever at kommunen sender saken på høring til dem før de uttaler seg. Det vises til at praksisen er uheldig, både for kommunen og tiltakshaver, da dette medfører mer saksbehandling og byråkrati og ikke minst lengre saksbehandlingstid. Spørsmålet som stilles er om vegmyndighet kan unnlate å gi samtykke, tillatelse eller uttalele seg på direkte henvendelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker, når søker selv kan forelegge saken for berørte myndigheter, jf. SAK10 § 6-2 annet ledd.

Departementet er øverste bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven, og gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå. Departementet uttaler seg således kun på generelt grunnlag.

Departementet bemerker

1. Samordningsplikten - Unntak for tiltak som inneholder søknad om dispensasjon

I saker der tiltaket medfører at det må søkes om dispensasjon, jf. pbl. § 19-1, så har kommunen plikt til å sørge for at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og byggeforbudet i § 1-8. Kommunen må i hvert enkelt tilfelle vurdere om tiltaket berører 
nasjonale eller regionale interesser. Dette innebærer at i slike saker har ikke tiltakshaver rett til å kreve at regionale eller statlige myndigheter uttaler seg før kommunen har mottatt dispensasjonssøknaden, og det er kommunen som da skal oversende saken til berørte myndigheter. Kommunens samordningsplikt etter pbl. § 21-5 og SAK10 § 6-2 kommer altså først inn i vurderingen av selve byggesaken.

Departementet ønsker i det følgende å kort redegjøre for samordningsplikten i selve byggesaken:

2. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-5. Den kommunale bygningsmyndighetens
samordningsplikt og byggesaksforskriften (SAK10) § 6-2 annet ledd.

Det følger av pbl. § 21-5 første ledd at når det er et vilkår at tiltaket skal ha tillatelse eller samtykke fra annen styresmakt, eller når planer for tiltaket skal leggest frem for slik styresmakt, kan kommunen vente med å avgjøre saken inntil det foreligger avgjørelse eller samtykke som nevnt. Kommunen kan også gi rammetillatelse innenfor ansvarsområdet sitt, med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før forholdet til andre styresmakter er brakt i orden, jf. pbl. § 21-4 tredje ledd. Kommunen
skal i tilfelle som nevnt legge saken frem for de styresmaktene som følger av forskrift, dersom ikke avgjørelse eller uttalelse er innhentet på forhånd.

Det følger videre av § 21-5 tredje ledd at andre styresmakter innen 4 uker fra oversending må fatte avgjørelse eller avgi uttalelse. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge fristen før denne er stoppet. Når det ikke er et vilkår at tiltaket må ha tillatelse eller samtykke fra andre styresmakter, kan saken avgjøres når fristen er ute.

Bestemmelsen i pbl. § 21-5 andre ledd presiserer hvilke særlovsmyndigheter som omfattes av kommunens samordningsplikt, jf. SAK10 § 6-2 første ledd. Kommunens samordningsplikt omfatter alle søknadspliktige tiltak, og er i hovedsak en videreføring av tidligere rett. Listen over sektormyndigheter, jf. SAK10 § 6-2 er uttømmende.

Hvor forholdet til sektormyndighetene ikke er avklart, kan kommunen velge å avvente med endelig tillatelse eller gi rammetillatelse med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før nødvendig avgjørelse eller uttalelse fra sektormyndighet foreligger. Oppdeling av tiltaket er imidlertid bare aktuelt hvor tiltakshaver ønsker det, jf. pbl. § 21-4
tredje ledd. Kommunen kan ikke velge å gi rammetillatelse med forbehold, dersom tiltakshaver ønsker en ett-trinnsbehandling og heller vil avvente endelig tillatelse. Der tiltakshaver ønsker rammetillatelse med forbehold som nevnt over, bør kommunen gi slik tillatelse.

Kommunen har en generell plikt etter forvaltningsloven til å veilede tiltakshaver eller ansvarlig søker om hvilke særlovsmyndigheter søknaden må legges fram for. Kommunen har også et overordnet koordinerings- og samordningsansvar overfor berørte sektormyndigheter og skal innhente nødvendig tillatelse, samtykke eller uttalelse fra disse dersom dette ikke allerede foreligger.

Det følger videre direkte av SAK10 § 6-2 andre ledd at: ”Søker kan selv forelegge saken for berørte myndigheter”. Dette betyr at tiltakshaver eller ansvarlig søker kan velge å hente inn samtykke, tillatelse eller uttalelse fra sektormyndigheter før søknad blir sendt kommunen etter plan- og bygningsloven.

Sektormyndighetene er ikke gitt mulighet til å gi foreløpige uttalelser i påvente av at saken blir presentert av kommunen. Sektormyndighetene skal fatte avgjørelse eller avgi uttalelse innen fristen på 4 uker, jf. pbl. § 21-5, uavhengig av om det er tiltakshaver, ansvarlig søker eller kommunen som ber om det.

3. Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) og rundskriv H-1/10

Vi viser for øvrig til Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen), der det fremgår av punkt 5.5.3 at: ”Gjeldende ordning med at tiltakshaver har rett til å innhente uttalelse fra sektormyndigheter, foreslås videreført. Dette er blant annet et vilkår for å få behandlet en sak innen tre uker.” Videre står det at ”Gjeldende frist på fire uker for særlovs-myndighetene til å fatte vedtak eller avgi uttalelse videreføres, og det presiseres at fristen gjelder uavhengig av om det er kommunen eller tiltakshaver/ansvarlig søker som forelegger saken for disse.” Det vises videre til pkt. 7.5.3.3, om frister for andre myndigheter, se side 98. Vi viser også til Rundskriv H-1/10 ”Ikraftsetting av ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven”, punkt 6.5 om samordningsplikten.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet