§ 21-7 - Svar på spørsmål om hva som skal betegnes som "merknader" i plan- og bygningsloven § 21-7

Vi viser til din e-post av 19. september 2023, der du stiller spørsmål om hva som skal betegnes som «merknader» i plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-7.

Departementets svar

I byggesaker er det ikke uvanlig at naboer eller gjenboere har merknader eller protesterer mot et byggetiltak. Slike merknader kan ha betydning for hvilken tidsfrist som gjelder for saksbehandlingen i kommunen. Dersom nabomerknad foreligger i tiltak som krever ansvarlige foretak, blir fristen 12 uker istedet for 3 uker, se pbl. § 21-7 andre ledd. Begrunnelsen for dette har vært at kommunens saksbehandling vil bli mer omfattende i slike saker, og det er derfor behov for en lengre frist.^[1]

Formålet med nabovarsling er å sikre at naboer og gjenboere får anledning til å komme med innspill i byggesaken, slik at deres interesser eventuelt kan bli ivaretatt av søker. Samtidig bidrar nabomerknader til at kommunen får et mer helhetlig bilde av tiltaket og hvilke interesser det vil berøre, jf. også forvaltningsloven §§ 16 og 17.

Plan- og bygningslovgivningen regulerer ikke eksplisitt hva som skal betegnes som «merknader»  i pbl. § 21-7 andre ledd. Vanligvis sender naboer eller gjenboere inn merknader hvis de mener at byggeplanene påvirker dem negativt. Dette gjenspeiles også i forarbeidene, der nabomerknadene er omtalt som «protester».^[2]

Samtidig kan opplysninger fra nabo eller gjenboer være relevante for kommunens vurdering også selv om det ikke eksplisitt protesteres mot det omsøkte tiltaket. Det kan for eksempel være innspill til utforming eller plassering, eller rene saksopplysninger. Det er heller ikke alle «protester» som er av en slik art at de tilfører saken opplysninger som vil påvirke omfanget av saksbehandlingen.

Etter departementets vurdering tilsier formålet med reglene om nabovarsling at «merknader» i pbl. § 21-7 andre ledd ikke kan begrenses til å gjelde «protester». «Merknader» i pbl. § 21-7 tilsier at innholdet skal være noe søker må ta stilling til og redegjøre for i søknaden, og at den dermed kan påvirke omfanget av kommunens saksbehandling.  Det vil si at merknaden må ha et innhold som gjør at kommunen faktisk må vurdere noe, selv om merknaden ikke nødvendigvis er protester. Generelle kommentarer, for eksempel om at man samtykker til tiltaket eller synes tiltaket er fint, er dermed ikke å anse som merknader i lovens forstand.

Dette betyr at dersom det foreligger en merknad fra nabo eller gjenboer i tiltak som krever ansvarlig foretak, så er det innholdet i denne som avgjør om vilkårene i pbl. § 21-7 andre ledd oppfylt eller ikke.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Prop. 99 L (2013-2014) punkt 6.2.5.1.

^[2] Se blant annet Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 324.