§ 33-1 - Departementet svarer på spørsmål om gebyrsatser må være med i gebyrforskrift for byggesaker

Kommunen kan lovlig oppstille en gebyrforskrift som angir gebyrsatsene for de enkelte sakstypene med beløp «kr X». Kommunestyret kan vedta de konkrete satsene årlig, for eksempel i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det må imidlertid følge av forskriften at gebyrsatsene fastsettes på denne måten.

Vi viser til e-post av 9. mai 2023 fra seniorrådgiver Tone Sandnesaunet. Slik vi forstår henvendelsen, spør dere om gebyrsatser (konkrete beløp) må fremgå av gebyrforskriften, eller om det er adgang til å angi gebyrsatsene som «kr. X», og vedta «X» årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen i bystyret.

Vi tar ikke stilling til konkrete gebyrforskrifter, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

Vi viser til veileder for beregning av selvkost og gebyrforskrift punkt 3.3.3:

«Plan- og bygningslovens krav om at gebyrene ikke må overstige selvkost innebærer at gebyrforskriften må bygge på korrekt informasjon om de reelle kostnadene ved kommunens tjenesteyting. Dette nødvendiggjør at grunnlaget for gebyrfastsettelsen må kontrolleres jevnlig. Dette skjer gjennom kommunenes utarbeidelse av årsregnskap, budsjettering og selvkostbudsjett, se kommuneloven kapittel 14. I forlengelsen av dette oppstår spørsmålet om hvor ofte kommunene må vedta ny gebyrforskrift. Gebyrforskriften bør i utgangspunktet evalueres jevnlig for å oppfylle lovgivers krav om at gebyrene gjennomsnittlig over en viss periode skal dekke kommunens utgifter ved å utføre de lovpålagte tjenestene. Det er ikke noe rettslig krav om at kommunene skal vedta en ny gebyrforskrift hvert eneste år. For enkelte kommuner kan det være mer praktisk med større tidsintervall mellom forskriftsrevisjonene. Loven godtar at gebyrene gjenspeiler selvkost innenfor saksområdene over enn viss tidsperiode. I praksis er forskriftene som vedtas hvert år uansett ofte videreføringer av den tidligere forskriften med kun mindre endringer.» (vår utheving)

Det er, som veilederen viser, ikke et rettslig krav at kommunen skal vedta ny gebyrforskrift årlig. Det er samtidig en forutsetning at kommunen jevnlig skal kontrollere at grunnlaget for gebyrfastsettelsen (beregningsmåten) er i tråd med selvkostprinsippet, men dette skjer typisk gjennom kommunens budsjettbehandling.

Dette innebærer at kommunen lovlig kan oppstille en gebyrforskrift som angir gebyrsatsene for de enkelte sakstypene med beløp «kr X». Kommunestyret kan vedta de konkrete satsene årlig, for eksempel i forbindelse med budsjettbehandlingen, og tilgjengeliggjøre årets satser på kommunens nettsider. Det må imidlertid følge av forskriften at gebyrsatsene fastsettes på denne måten. Et eksempel på en slik bestemmelse kan være:

«Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for det kommende året. Andre endringer vedtas av kommunestyret etter at forslag til endringer av forskrift har vært på høring, jf. forvaltningsloven § 37 og § 38.»

Vi understreker avslutningsvis at hensynene bak reglene, jf. også veilederen punkt 1.4.4, tilsier at kommunen bør vedta ny forskrift jevnlig, med tilhørende høring og saksbehandlingskrav etter forvaltningsloven.