Kommentarer til vedlagte tabeller

Kurs, deltakere og studietimer

Tabell 1.-1 – 1.-12 viser antall kurs, deltakere og studietimer i perioden 1995 – 2005. Tallene for 1995 og 1996 er hentet fra KUF, mens tallene for 1997 er samlet inn gjennom prøverapportering i forbindelse med overgangen til elektronisk rapportering.

Frem til 2002 var Norsk Musikkråd og Arbeidernes Opplysningsforbund landets største studieforbund. I 2002 gikk to av Norsk Musikkråd sine medlemsorganisasjoner, nemlig Norsk musikkkorpsforbund og Norges korforbund, over til Studieforbundet Folkeuniversitetet. Dette førte til at f.o.m. 2002 ble Studieforbundet Folkeuniversitetet landets største studieforbund.

Til tross for noen nedleggelser og sammenslåinger har antall studieforbund holdt seg nokså stabilt i hele perioden. I 1995 var 20 godkjente studieforbund med i rapporteringen til KUF. Disse arrangerte til sammen 66 366 kurs med 727 900 deltakere og 1 992 000 studietimer. I 2005 rapporterte 20 studieforbund sin kursvirksomhet til SSB. Dette året ble det i alt rapportert 42 800 kurs med til sammen 594 400 deltakere og 1 472 000 studietimer. Med andre ord hadde studieforbundene en nedgang i antall kurs, deltakere og studietimer på henholdsvis 36, 18 og 26 prosent fra 1995 frem til 2005. Nedgangen i antall kurs var større enn nedgangen i antall deltakere. I 1995 var det i gjennomsnitt 11, mens i 2005 var det i gjennomsnitt 14 deltakere per kurs.

2003 var et rekordår med tanke på antall deltakere. Selv med en nedgang i antall kurs flere år på rad, var det likevel flest kursdeltakere i 2003 sammenlignet med alle andre år i perioden 1995-2005. I 2003 deltok 735 000 deltakere på 50 000 kurs, dvs. det var i gjennomsnitt 15 deltakere per kurs. Landets største studieforbund i 2003, Studieforbundet Folkeuniversitetet, stod alene for 29 prosent av kursene og deres kurs hadde 44 prosent av samtlige deltakere. Forbundet stod også for 38 prosent av produserte undervisningstimer i regi av studieforbundene i 2003.

Nivå og eksamen

Rapportering av deltakere etter nivå har vært et diskusjonstema i alle år. Det ser ut til at problemet med nivåplassering ikke skyldes noe annet enn det faktum at nivåplassering av kurs i regi av studieforbund kan være vanskelig (jf. Dokumentasjon og nivåplassering av kurs i regi av studieforbund , NVI oktober 2000).

Dersom en ser bort fra deltakere på uoppgitt nivå, og tar utgangspunkt kun i deltakere som er plassert på de ulike nivåene, vil det komme frem at i de tre siste årene (2003-2005) tok rundt 55 prosent av deltakerne kurs på videregående opplæringsnivå. I de to siste årene var det betraktelig flere deltakere på videregående opplæringsnivå enn på grunnskolenivå. Prosentandel deltakere på universitets- og høgskolenivå var på 9-11 prosent i 2000-2002, men i de siste tre årene (2003-2005) har denne andelen ligget stabilt på 7 prosent. Som sagt, er deltakere på uoppgitt nivå ikke med i disse beregningene.

De aller fleste deltakere på kurs i regi av studieforbund får ingen tilbud om avsluttende prøve eller eksamen. I 1999 fikk 9 prosent av samtlige deltakere tilbud om offentlig eksamen eller nenandre godkjent eksamen/sertifisering. I 2005 var tilsvarende andel på 6 prosent. 2 prosent fikk tilbud om offentlig eksamen, mens 4 prosent fikk tilbud om annen godkjent eksamen eller sertifisering.

Av de som fikk tilbud om offentlig eksamen gjennom hele perioden 1999-2005, var de færreste på grunnskolenivå 2002 var et rekordår med tanke på antall deltakere som fikk tilbud om offentlig eksamen på universitets- og høgskolenivå. Verken før eller senere var det rapportert så mange som

29 000 deltakere som fikk tilbud om offentlig eksamen på universitets- og høgskolenivå. I ettertid ble det kjent at det høye tallet skyldtes feilrapportering fra et av de største studieforbundene. Selv forbundet tok kontakt med SSB i forekant av neste rapportering og beklaget hendelsen.

Et annet forbund rapporterte 70 prosent av sine kurs, tilsvarende 83 prosent av dets deltakere, på uoppgitt nivå i 2002. Det er grunnen til at tallet på uoppgitt nivå er «usedvanlig» høyt i 2002 sammenlignet med andre år i perioden 1999 – 2005.

Hoved- og underemner

Flest deltakere på kurs i regi av studieforbundene tar gjerne kurs innenfor hovedemne estetiske fag og håndverksfag. I 2003 var 51 prosent av samtlige deltakere rapportert innenfor dette hovedemnet. Ellers i perioden 1999-2005 har prosentandelen deltakere innenfor estetiske fag og håndverksfag aldri vært under 40 prosent. I 1999 utgjorde antall studietimer innenfor estetiske fag og håndverksfag 47 prosent av samtlige studietimer på kurs i regi av studieforbundene. Denne andelen økte utover perioden, og fra og med 2002 til og med 2005 utgjorde studietimer innenfor estetiske fag og håndverksfag 55 prosent av produserte studietimer i disse årene.

Ser en nærmere på emner innenfor estetiske fag og håndverksfag, kommer det frem at de alle fleste deltar på kurs innenfor musikk. Sang, vokalmusikk og kor var det mest populære emnet innenfor musikk.. Deretter var det samspill som hadde flest deltakere.

I tillegg til musikk, tiltrakk tekstil flere deltakere innenfor estetiske fag og håndverksfag. Teater, revy og drama, samt underemnet folkedans hadde flest deltakere utenom musikk og tekstil.

I 1999 deltok over halvparten av deltakerne i Finnmark (52 %), Møre og Romsdal (51 %), Troms (51 %) og Nordland (50 %) på kurs innenfor estetiske fag og håndverksfag. I Oslo, Rogaland og Vestfold var det henholdsvis 28, 33 og 35 prosent av deltakerne som deltok på kurs innenfor dette hovedemne.

I 2003 deltok 64 prosent av samtlige deltakere i Møre og Romsdal på kurs innenfor estetiske fag og håndverksfag. Samme prosentandel for Nordland, Sogn og Fjordane, Finnmark og Nord-Trøndelag var på henholdsvis 63, 61, 58 og 58 prosent. Minst prosentandel hadde Oslo hvor 34 prosent av alle deltakere deltok på kurs innenfor estetiske fag og håndverksfag. Også i 2005 hadde Møre og Romsdal, Nordland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag høyst, mens Oslo hadde lavest prosentandel deltakere på kurs innenfor estetiske fag og håndverksfag. Kanskje noe overraskende var prosentandel deltakere innenfor estetiske fag og håndverksfag i Finnmark ganske lavt i 2005 sammenlignet med tidligere år. Interessen for estetiske fag og håndverksfag var fortsatt noe høyere hos finnmarkingene (39 %) enn hos Oslofolk (32 %), men forskjellen var ikke så stor som tidligere.

Kjønn, alder og valg av emne

I 1996 ble 29 prosent av deltakerne rapportert med uoppgitt alder, mens prosentandelen uoppgitt alder var på 10 prosent i 2005. Derfor kan ikke tallene på aldersgrupper for ulike årganger sammenlignes uten videre. Av de som ble rapportert med alder i 2005, var det 24 prosent i aldersgruppen 14-29, 38 prosent i aldersgruppen 30-49 og samme prosentandel (38 prosent) i aldersgruppen 50 år og over.

I 2000 var 85 prosent av deltakerne rapportert med alder. Av disse hørte 31 prosent til aldersgruppen 14-29 år, 40 til aldersgruppen 30-49 og 29 prosent til aldersgruppen 50 år og over. Også i 2003 var flest deltakere i aldersgruppen 30-49. I det året ble 87 prosent av deltakerne rapportert med opplysninger om alder. Av disse var 36 prosent i aldersgruppen 30-49 år, mens 31 prosent i aldersgruppen 14-29 og 32 prosent i aldersgruppen 50 år og over.

I hele perioden 1995-2005 utgjorde kvinner over halvparten av deltakerne. I 2003 utgjorde kvinner 52 prosent, mens i alle andre år utgjorde kvinner over 55 prosent av samtlige deltakerne. Kvinneandelen nådde 57 prosent for første gang i 2005.

Tallet på både menn og kvinner i aldersgruppen 14-29 har gått ned gjennom årene. Derimot har antall deltakere i aldersgruppen 50 år og over gått opp fra år til år, uansett kjønn. I 2005 var det 40.000 flere menn og 50 000 flere kvinner i aldersgruppen 50 år og over enn i 1996. Noe av økningen skyldes riktig nok færre uoppgitt alder, men det er ikke tvil om at det har vært en sterk økning i antall menn og kvinner i denne aldersgruppen.

Kvinner utgjorde over 70 prosent av deltakerne innenfor tjenesteyting og servicefag i perioden 1999-2005. Kvinnene var også i klart flertall på kurs innenfor språkfag, helse-, sosial- og idrettsfag og samfunnsfag. Menn derimot utgjorde over 70 prosent av deltakerne på kurs innenfor naturbruk, økologi- og miljøvern- og friluftslivsfag. Det var også flest menn som deltok på kurs innenfor samferdsels- og kommunikasjonsfag.

Når det gjelder ulike aldersgrupper og valg av emne, ble følgende skrevet i DS – artikkelen som ble publisert i forbindelse med frigivning av statistikken i 2000:

«Blant alle aldersgruppene var deltaking i estetiske fag og håndverksfag størst. 46 prosent av alle i aldersgruppen 14-29 år, 40 prosent av alle i aldersgruppen 30-49 år og 52 prosent av alle i aldersgruppen 50 år og eldre deltok på kurs innenfor dette hovedemnet. Størst forskjeller mellom aldersgruppene var det for kurs innenfor organisasjons- og ledelsesfag. For aldersgruppene under 50 år deltok knapt 20 prosent på kurs innenfor dette emnet, mens for aldersgruppen 50 år og eldre var samme andel 12 prosent.»

Dette er mer eller mindre gjeldende for hele perioden.