Prop. 130 L (2013–2014)

Endringer i foretaksregisterloven (gjennomføring av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre, handelsregistre og foretaksregistre)

Til innholdsfortegnelse

4 Om direktiv 2012/17/EU

4.1 Bakgrunn og formål

Foretak ekspanderer i økende omfang utover landegrensene og utnytter de muligheter det indre marked byr på. Som følge av dette er det økende etterspørsel etter foretaksopplysninger i forbindelse med grenseoverskridende virksomhet. Det viser seg imidlertid at offisielle foretaksopplysninger ikke alltid er umiddelbart tilgjengelige på tvers av landegrensene. I henhold til direktivet fungerer de eksisterende frivillige ordningene om deling av foretaksinformasjon ikke tilfredsstillende, og medfører at borgerne og foretak i stadig større grad må søke etter foretaksinformasjon i hvert enkelt land.

Formålet med direktivet er å bedre tilgangen til ajourførte og pålitelige foretaksopplysninger. Dette skal bidra til å styrke det indre markedet og skape et konkurransedyktig Europa. Det skal bli færre administrative byrder for næringslivet, og offentlig administrasjon skal styrkes ved å øke samarbeidet mellom de europeiske foretaksregistrene.

Formålet med direktivet er ikke å opprette en sentralisert registerdatabase som lagrer viktige opplysninger om foretak eller å harmonisere de nasjonale systemene for foretaksregistre. Medlemsstatene har heller ikke plikt til å endre sine interne registersystemer.

4.2 Nærmere om registersammenkoplingssystemet

Det skal etableres en felles europeisk plattform (registersammenkoplingssystem) for utveksling av informasjon mellom foretaksregistrene i Europa. Plattformen skal også gjøre det mulig for andre, for eksempel næringsdrivende, å hente ut informasjon om foretak som er registrert i de europeiske foretaksregistrene. Registersammenkoplingssystemet er begrenset til de typene foretak som er omfattet av første selskapsrettsdirektiv. For norske forhold vil det si aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Informasjonen som skal deles gjennom registersammenkoplingssystemet vil i hovedsak være gjennomføring av grenseoverskridende fusjoner og oppdatering av status for foretak som har avdeling registrert i et annet europeisk land. Når det gjelder informasjon om grenseoverskridende fusjoner, fremgår det av direktivet at foretaksregistrene i Europa blant annet skal sende beskjed til hverandre elektronisk når gjennomføring av fusjon er registrert, slik at det overdragende foretaket kan slettes.

Direktivet legger til rette for at enhver kan hente informasjon om aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som er registrert i et europeisk foretaksregister. Direktiv 2009/101/EF artikkel 2 regulerer hvilke opplysninger og dokumenter som skal være tilgjengelige gjennom plattformen:

  1. Stiftelsesdokument

  2. Vedtekter

  3. Signaturbestemmelse

  4. Styre

  5. Daglig leder

  6. Aksjekapital

  7. Årsregnskap

  8. Flytting av selskaper

  9. Oppløsning og sletting av selskaper

  10. Dom som ugyldiggjør selskapet

  11. Informasjon om konkurs

Noen av opplysningene er ikke aktuelle for norske foretak, men opplysningene vil kunne være tilgjengelige om utenlandske foretak.

Det følger av direktivet at foretaksregistrene skal dele informasjon gjennom registersammenkoplingssystemet uten unødig opphold. Direktivet gir også regler om hvilke opplysninger som skal være gratis tilgjengelig og hvordan de forskjellige foretakene skal kunne identifiseres i registersammenkoplingssystemet.

Det er medlemsstatenes ansvar å sikre at sine foretaksregistre kan koples til og fungere sammen med registersammenkoplingssystemet. Det følger av direktivet at e-justice-portalen skal være inngangsporten for å kunne hente ut opplysninger fra registersammenkoplingssystemet. I tillegg til e-justice-portalen kan medlemsstatene opprette valgfrie innganger til registersammenkoplingssystemet. For eksempel kan det være aktuelt med en inngang fra Brønnøysundregistrenes hjemmeside.

Direktivet gir Kommisjonen myndighet til å avgjøre om den skal utvikle og/eller drive plattformen selv eller gjennom en tredjemann. Uavhengig av valgt modell for utvikling og drift, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta de tekniske spesifikasjonene for registersammenkoplingssystemet innen 7. juli 2015.

Direktivet legger til grunn at enhver behandling av personopplysninger skal være i samsvar med rettsaktene om personvern.

4.3 Finansiering

Opprettelsen og den fremtidige utviklingen av plattformen og de tilpasninger av portalen som følger av direktivet, skal finansieres over Unionens alminnelige budsjett. Vedlikehold og drift av plattformen skal finansieres over Unionens alminnelige budsjett og kan samfinansieres ved hjelp av gebyrer for tilgang til registersammenkoplingssystemet som innkreves fra den enkelte bruker. Kommisjonen delegeres fullmakt til å vedta bestemmelser om hvorvidt plattformen skal samfinansieres gjennom innkreving av gebyrer fra brukerne, og eventuelt hvilke beløp som skal kreves i gebyr.

Kommisjonens myndighet til å beslutte samfinansiering ved hjelp av gebyrer berører ikke de nasjonale registrenes mulighet til å kreve gebyr.

Hver medlemsstat skal dekke kostnadene for tilpasning av sine nasjonale registre, samt kostnadene for vedlikehold og drift som følger av direktivet.