Departementet svarer på spørsmål om kommunens klagemulighet på statsforvalterens vedtak i byggesaker

Spørsmål om kommunens klagemulighet på statsforvalterens vedtak i byggesaker.

Vi viser til e-post av 17. oktober 2022 med spørsmål om kommunens klagemulighet på vedtak truffet av statsforvalteren i byggesaker.

Gjeldende klageordning i plan- og byggesaker følger i utgangspunktet forvaltningslovens bestemmelser, og samme regler gjelder for kommunen som for andre involverte i saken.

Statsforvalteren er delegert myndighet til å avgjøre klagesaker etter plan- og bygningsloven. Vedtak fattet av Statsforvalteren som klageinstans er derfor endelige, og kan ikke klages inn for departementet. Dette følger også av forvaltningsloven (fvl.) § 28 tredje ledd første punktum.

Kommunal- og distriktsdepartementet har imidlertid, som overordnet forvaltningsorgan, adgang til å omgjøre et vedtak truffet av statsforvalteren, forutsatt at vilkårene for omgjøring i fvl. § 35 er oppfylt. Departementets omgjøringsadgang innebærer ikke at et ugyldig vedtak må endres, jf. uttrykket «kan» i bestemmelsen. Hvorvidt forvaltningen plikter å omgjøre et ugyldig vedtak, beror på en konkret helhetsvurdering[1].

Vi gjør oppmerksom på at departementets vurdering av gyldigheten i omgjøringssaker begrenser seg til om vedtaket inneholder feil eller mangler av en slik art som gjør at vedtaket må anses som ugyldig. Departementet utviser en viss forsiktighet i overprøvingen etter

fvl. § 35 fordi muligheten til å begjære omgjøring etter bestemmelsen ikke skal føre til en full klagebehandling i tredje instans. Fvl. § 35 er en rettsikkerhetsventil som gir forvaltningen hjemmel til å omgjøre ugyldige vedtak.

Departementet har ingen krav til hvordan en begjæring om omgjøring av vedtak skal utformes. Begjæringen sendes til vårt postmottak, og bør gi tilstrekkelige opplysninger om saken slik at vi kan ta stilling til den. Forvaltningsloven oppstillinger ingen frist for å begjære omgjøring av et vedtak.

 

[1] jf. blant annet Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2014/3496