NOU 2020: 15

Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene

Til innholdsfortegnelse

Litteraturliste

Abelsen, B., Gaski, M. & Fosse, A. (2020). Rekruttering og stabilisering av helsepersonell til distrikt. (Notat demografiutvalget). Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Alfnes, F., Schjøll, A. & Dulsrud, A. (2019). Kartlegging av utviklingen i butikkstruktur, dagligvareutvalg og dagligvarepriser. (SIFO-rapport nr. 5–19). Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Alnes, P. K., Arnesen T., Kvamme S. & Lerfald M. (2018). Fjellindeksen. (ØF-rapport 05/2018). Østlandsforskning.

Analysys Mason. (2020). Kostnadsanalyse 2020 – bredbåndsdekning i ulike varianter. (Rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Analysys Mason. (2019). 10 og 20 Mbit/s bredbånd – kostnader for 100% dekning. (Notat for Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Analysys Mason. (2019). Ekom-infrastruktur for digitalisering i kommunal sektor. (KS FoU-prosjekt nr. 184022).

Analysys Mason. (2020). Bredbåndsdekning 2020. (Rapport for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet).

Angell, E. (Red.), Eikeland, S., Grünfeld, L. A., Lie, I., Myhr, S., Nygaard, V. & Pedersen, P. (2012). Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms – utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene. (Rapport 2012:2). Norut Alta.

Arbeidstilsynet. (2020). Hjemmearbeid. (Artikkel). www.arbeidstilsynet.no.

Arbo, P. (2011). Universitetets regionale betydning. Plan, 43(2).

Arnesen, T. & Teigen, H. (2019). Fritidsboliger som vekstimpuls i fjellområdet. (Skriftserien 21 – 2019). Høgskolen i Innlandet.

Asplan Viak, PwC & SINTEF. (2009). Evaluering av utflytting av statlig virksomhet. (Rapport for Fornyings- og administrasjonsdepartementet).

Aure, M., Langset, B. & Sørlie, K. (2011). Flyttemotiver og bostedsvalg. Plan, 43(5).

Benedictow, A., Bjøru, E. C., Eggen, F. W., Flatval, V. S., Norberg-Schulz, M., Rybalka, M., Røtnes, R., Stokka, A., Tofteng, M. & Vik, L. (2018). Evaluation of the regionally differentiated social security contributions in Norway. (Report 26-2018). Samfunnsøkonomisk analyse.

Bliksvær, T., Andrews, T., Bardal, K. G & Waldahl, R. H. (2020). Et godt sted å bli gammel – En studie av aldring i rurale kommuner. (NF-rapport nr. 11/2020). Nordlandsforskning.

Bloch, V. V. H. (2017, 10. april). I 45 kommuner er det flere hytter enn boliger. www.ssb.no.

Bloch, V. V. H. (2018). Geografisk analyse av nyboligbygging i Norge – igangsettingstillatelser etter mål for sentralitet og konsentrasjon. (Rapporter 2018/32). Statistisk sentralbyrå.

Borge, L.-E, Ellingsen, W., Hjelseth, A., Leikvoll, G. K., Løyland, K. & Nyhus, O. H.: Inntekter og utgifter i hyttekommuner. (TF-rapport nr. 349/2015). Telemarksforsking.

Borge, L.-E., Brandtzæg, B. A., Flatval, V. S., Kråkenes, T., Rattsø, J., Røtnes, R., Sørensen, R. J. & Vinsand, G. (2017). Nullpunktsmåling: Hovedrapport. (SØF-rapport nr. 01/17). Senter for økonomisk forskning.

Brandtzæg, B. A., Lunder, T. E., Aastvedt, A., Thorstensen, A., Groven, S. & Møller, G. (2019). Utredning om små kommuner. (TF-rapport nr. 473). Telemarksforsking.

Brandtzæg, B. A, Lunder, T. E., Aastvedt, A. & Leikvoll, G. K. A. (2020). Små distriktskommuners deltakelse i innovasjonsvirkemidler. (TF- rapport nr. 540). Telemarksforsking.

Brandtzæg, B. A. & Aastvedt, A. (2020). Tiltak for å stimulere til økt innovasjon og utvikling i små distriktskommuner. (TF-rapport nr. 549). Telemarksforsking.

Brox, O. (1980). Mot et konsolidert busettingsmønster. Tidsskrift for samfunnsforskning, 21(3/4), 227–244.

Bråthen, S., Husdal, J. & Rekdal, J. (2006). Gratis bruk av ferjer – Noen mulige varianter. (Rapport nr. 0614). Møreforsking Molde AS.

Bø, E. E. & Revold, M. K. (2019). Scenarioanalyser av tilgjengelighet i den norske boligmassen. (Rapporter 2019/8). Statistisk sentralbyrå.

Cairncross, F. (2001). The Death of Distance. How The Communications Revolution is Changing Our Lives. Harvard Business Review Press.

Cappelen, Å., Dapi, B., Gjefsen, H. M., Sparrman, V. & Stølen, N. M. (2018). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035. (Rapporter 2018/36). Statistisk sentralbyrå.

Carneiro, P., Liu, K. & Salvanes, K. G. (2018). The Supply of Skill and Endogenous Technical Change: Evidence from a College Expansion Reform. (IZA Discussion Paper No. 11661).

COWI. (2019). Kunnskapsgrunnlag mobilitetsstrategi Midt-Telemarksregionen. Notat om bestillingstransport. (Notat).

Dahle, M., Grimsrud, G. M. & Holthe, I. C. (2011). Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram. (R 1/2011). Ideas2evidence.

Denstadli, J. M., Gripsrud, M. & Rideng, A. (2008). Reisevaneundersøkelsen på fly 2007. (TØI-rapport 974/2008). Transportøkonomisk institutt.

Denstadli, J. M. & Rideng, A. (2012). Reisevaner på fly 2011. (TØI-rapport 1209/2012). Transportøkonomisk institutt.

Diez Gutierrez, M. (2019). Travellers’ reactions to inconvenience removal due to fixed link project. (Dr.gradsavhandling ved NTNU, 2019:261). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Difi. (2012). Lokalisering av statlige arbeidsplasser – en kartlegging. (Difi-rapport 2012:6).

Difi. (2014). Både styring og ledelse? Om ledergrupper i direktorater med regionalt apparat. (Difi-notat 2014:4).

Difi. (2017). Hva skjer med regional statsforvaltning? Utviklingstrekk, drivkrefter og muligheter. (Difi-rapport 2017:10).

Difi. (2019). Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2018. (Difi-rapport 2019:1).

Duranton, G. & Puga, D. (2003). Micro-foundations of urban agglomeration economies. (NBER Working Paper 9931). National Bureau of Economic Research, Cambridge, Massachusetts.

Eliasen, S. Q., Vestergård, L. O., Sigurjónsdóttir, H. R., Turunen, E. & Penje, O. (2020). Rural housing challenges in the Nordic region. (Report 2020:7). Nordregio.

Ellingsen, W. & Arnesen, T. (2018). Fritidsbebyggelse – fra byggesak til stedstuvikling. (ØF-notat nr. 03/2018). Østlandsforskning.

Ellingsen, W. (2016). Rural second homes: A narrative of decentralisation. Sociologia Ruralis, 57(2), 229–244.

Engebretsen, Ø. & Gjerdåker, A. (2012). Potensial for regionforstørring. (TØI-rapport 1208/2012). Transportøkonomisk institutt.

ESPON. (2020). ESCAPE: European Shrinking Rural Areas. Challenges, Actions and Perspectives for Territorial Governance. (Draft final report).

EU-commision. Economic and Financial Affairs. (2018). The 2018 Ageing Report: Economic and Budgetary Projections for the EU Member States (2016–2070). (Institutional Paper 079).

EY & Vista Analyse. (2019). Evaluering av fastlegeordningen. (Rapport).

Folkehelseinstituttet. (2020). Folkehelserapporten.

Forbord, M. & Storstad, O. (2008). Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? (R-11/08). Ruralis.

Fridstrøm, L. (2019). Dagens og morgendagens bilavgifter. (TØI rapport 1708/2019). Transportøkonomisk institutt.

Gaski, M., Abelsen, B. & Lie, I. (2016). Sykepleiere utdannet i Nord-Norge. Hvor blir de av? (Rapport). Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Gleditsch, R. F., Thomas, M. J. & Syse, A. (2020). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020. (Rapporter 2020/24). Statistisk sentralbyrå.

Grimsrud, G. M. & Aure, M. (2013). Tilflytting for enhver pris? En studie av tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner. (Rapport 4/2013). Ideas2evidence.

Grimstad-utvalget. (2019). Studieplasser i medisin i Norge. Behov, modeller og muligheter. (Rapport). Kunnskapsdepartementet

Grythfeldt, K. & Heggen, K. (2012). Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Likheter og ulikheter mellom høgskolene på Vestlandet og i hovedstadsregionen. (Rapport 5/2012). Høgskolen i Oslo og Akershus.

Gundersen, F., Holmen, R. B. & Hansen, W. (2019). Inndeling i BA-regioner 2020. (TØI-rapport 1713/2019). Transportøkonomisk institutt.

Halse, A. H. & Fridstrøm, L. (2018). Jakten på den forsvunne lønnsomhet – om norske veiprosjekters manglende samfunnsøkonomiske avkastning. (TØI-rapport 1630/2018). Transportøkonomisk institutt.

Hansen, W., Gundersen, F. & Jordbakke, G. N. (2019). Høyfrekvent ferjetilbud. (TØI-rapport 1732/2019). Transportøkonomisk institutt.

Hart, R. K. & Kravdal, Ø. (2020). Fallende fruktbarhet i Norge. (Rapport 2020). Folkehelseinstituttet.

Hatling, L. & Dahl, I. (2020). Tilflyttings- og rekrutteringsarbeid i distriktene – en oppsummering av kunnskap. (Notat til demografiutvalget). Distriktssenteret.

Helgesen, M. K. & Herlofson, K. (2017). Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning. (NIBR-rapport 2017:16). By- og regionsforskningsinstituttet NIBR.

Helland, H. & Heggen, K. (2018). Regional Differences in Higher Educational Choice? Scandinavian Journal of Educational Research, 62(6).

Helsedirektoratet. (2014). Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold. (Rapport IS-2079-3).

Helsedirektoratet. (2018, oppdatert 2019). Responstid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted. (Rapport).

Helsedirektoratet. (2019). Helhet og sammenheng. Utvikling og variasjon i bruk av helse- og omsorgstjenester blant pasienter med behov for helhetlige tjenester. (Rapport IS-2765).

Helseth, I. A., Fetscher, E. & Wiggen, K. S. (2019). Praksis i høyere utdanning – gode eksempler. (NOKUTs utredninger og analyser).

Hervik, A. & Rye, M. (2011). Drøfting av differensiert arbeidsgiveravgift som virkemiddel for utvikling av kompetansebaserte arbeidsplasser. (Notat til Kompetansearbeidsplassutvalget)).

Hjemås, G., Holmøy, E. & Haugstveit, F. (2019). Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060. (Rapporter 2009/12). Statistisk sentralbyrå.

Hjemås, G., Zhiyang, J., Kornstad, T. & Stølen, N. M. (2019). Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035. (Rapporter 2019/11). Statistisk sentralbyrå.

Hjertstrøm, H. K., Håkonsen, L., Kvernenes, M. S. & Lunder, T. E. (2019). Ressurskrevende omsorgstjenester i kommunene. (TF-rapport nr. 539/2019). Telemarksforsking.

Holte, J. H., Kjær, T., Abelsen, B. & Olsen, J. A. (2015). The impact of pecuniary and non-pecuniary incentives for attracting young doctors to rural general practice. Social Science & Medicine 2015, 128, 1–9.

Husbanken. (2020). Sluttrapport – Satsingen Boligetablering i distriktene fra 2011–2018. (Rapport).

Husbanken. (2020, august). Retningslinjer for investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Huttunen, K., Møen, J. & Salvanes, K. G. (2016). Job loss and regional mobility. (Discussion paper, SAM 17–2016). Norges handelshøyskole, Bergen.

Høst, H., Aamodt, P. O., Hovdhaugen, E. & Lyby, L. (2019). Styrt eller søkerstyrt? En undersøkelse av hvordan universiteter og høyskoler dimensjonerer sine studietilbud. (Rapport 2019:15). NIFU.

Høydahl. E. (2020). Sentralitetsindeksen. Oppdatering med 2020-kommuner. (Notater 2020/4). Statistisk sentralbyrå.

Institutt for helse og samfunn – Universitetet i Oslo, Oslo Economics & Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet. (2020). Evaluering av utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. (Delrapport 1).

Jacobsen, D. I. (2014). Interkommunalt samarbeid i Norge. Former, funksjoner og effekter. Fagbokforlaget.

Jensen, J. O. & Staunstrup, J. K. (2019). Vurdering af effekter af nedrivningsindsats med støtte fra pulje til landsbyfornyelse. Aalborg Universitet.

Johnsen, I. & Perjo, L. (2014). Local and regional approaches to demographic change in the Nordic countries. (Working Paper 2014:3). Nordregio.

Kann, I. C., Dokken, T., Sørbø, J. & Yin, J. (2018). Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant arbeidsledige. Arbeid og velferd, nr. 1–2018. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Karlsen, J., Lysgård, H. K., Ryntveit, A. K., Langhelle, O. & Fosse, J. K. (2003). Følgeevaluering av Utkantprogrammet. Sluttrapport. (FoU-rapport nr. 3/2003). Agderforskning.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016). Regionale utviklingstrekk 2016. (Rapport).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2019). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. (Veileder).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Retningslinjer for skjønnstildelingen 2021.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. (Veileder).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020, august). Fakta om samiske språk. www. regjeringen.no.

Konkurransetilsynet. (2014). Drivstoffmarkedet i Norge – marginøkning og ny pristopp. (Rapport).

Kravdal, Ø., Alver, K., Bævre, K., Kinge, J. M., Meisfjord, J. R., Steingrímsdóttir, Ó. A. & Strand, B. H. (2015). How much of the variation in mortality across Norwegian municipalities is explained by the socio-demographic characteristics of the population? I Health and Place, 33(May).

KS. (2018, 6. mars). Samskapende sosial innovasjon. (Artikkel).

KS. (2019). Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2019. (Rapport).

Kunnskapsparken Bodø. (2019). Tapere og vinnere i boligmarkedet i Nord-Norge. (Rapport).

Labugt, I-L., Holm, O. & Aanesland, N. (2004). Boplikt for helårsboliger – svarer resultatet til forventningene? Plan, 36(1).

Langørgen, A., Galloway, T. A., Mogstad, M. & Aaberge, R. (2005). Sammenlikning av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske adferd. (Rapporter 2005/25). Statistisk sentralbyrå.

Leknes, S. & Løkken, S. (2020). Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020–2050. (Rapporter 2020/27). Statistisk sentralbyrå.

Leknes, S., Hjemås, G., Holmøy, E. & Stølen, N. M. (2019). Regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017–2035. (Rapporter 2019/26). Statistisk sentralbyrå.

Leknes, E., Grünfeld, L. A., Holmen, R. B., Blomgren, A., Bayer, S. B., Harstad, A. M., Theie, M. G. & Espelien, A. (2016). Drivkrefter for vekst i ulike byregioner. (Rapport IRIS 2016/130, rapport Menon 2016/38). IRIS & Menon Business Economics.

Lian, J. I. & Rønnevik, J. (2010). Ringvirkninger av store vegprosjekter i Norge. (TØI-rapport 1065/2010). Transportøkonomisk institutt.

Markussen, E. (2010). Valg og gjennomføring av videregående opplæring før Kunnskapsløftet. Acta Didactica, 4(1), 1–18.

Meld. St. 4 (2018–2019). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 5 (2019–2020). Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Meld. St. 7 (2019–2020). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 9 (2018–2019). Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Nærings- og fiskeridepartementet.

Meld. St. 13 (2012–2013). Ta heile Noreg i bruk. Kommunal- og regionaldepartementet.

Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 18 (2014–2015). Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 18 (2018–2019). Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Nærings- og fiskeridepartementet.

Meld. St. 22 (2018–2019). Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Nærings- og fiskeridepartementet.

Meld. St. 27 (2015–2016). Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 29 (2016–2017). Perspektivmeldingen 2017. Finansdepartementet.

Meld. St. 33 (2016–2017). Nasjonal transportplan 2018–2029. Samferdselsdepartementet

Mellingen, M. L. & Solbakken, M. (2020, 25. september). Husker dere å ta god vare på de innbyggerne dere har? Trønder-Avisa.

Morken, T, Solberg, L. R. & Allertsen, M. (2019). Legevaktorganisering i Norge. (Rapport nr. 4 – 2019). Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE Norwegian Research Centre.

Mulder, C. H., Lundholm, E. & Malmberg, G. (2020). Young adults' return migration from large cities in Sweden: The role of siblings and parents. Population, Space and Place, 26(7).

Munkejord, M. C., Eggebø, H. & Schönfelder. W. (2018). Hjemme best? En tematisk analyse av eldres fortellinger om omsorg og trygghet i eget hjem. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(1).

Myhre, J. E. (2006). Den eksplosive byutviklingen 1830–1920. I Helle, K., Eliassen, F-E., Myhre, J. E. & Stugu, O. S. (Red.), Norsk byhistorie – urbanisering gjennom 1300 år. Pax forlag.

Nav (2019). Navs bedriftsundersøkelse 2019. (Rapport).

Nergaard, K. (2020, april). Hjemmekontor og digitale løsninger. (Faktaflak april 2020). Fafo.

Nergaard, K., Andersen, R. K., Alsos, K. & Oldervoll, J. (2018). Fleksibel arbeidstid – En analyse av ordninger i norsk arbeidsliv. (Fafo-rapport 2018/15). Fafo.

Nesje, K., Aamodt, P. O., Monkerud, L. C., Helgesen, M., Lippestad, J-W. & Grut, L. (2018). Evaluering av Kompetanseløft 2020 Første delrapport 2018. (Rapport). SINTEF, NIBR & NIFU.

Neumark, D. & Kolko, J. (2010). Do Enterprise Zones Create Jobs? Evidence from California’s Enterprise Zone Program. Journal of Urban Economics 68(1), 1–19.

NHO. (2018). Verden og oss. Næringslivets perspektivmelding 2018. (Rapport).

Nielsen, G. & Lange, T. (2007). Bedre kollektiv og offentlig transport i distriktene. Råd om utforming av tilbudet. (TØI-rapport 887/2007). Transportøkonomisk institutt.

Nordvik, V., Aarland, K. & Paus, E. (2011). Evaluering av Husbankens grunnlån til oppføring. (Rapport). Asplan Viak.

Norges forskningsråd. (2016). Evaluering av samhandlingsreformen. Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen. (EVASAM). Norges forskningsråd.

Normann, T. R. (2017). Hvordan måle boutgiftsbelastning? En diskusjon av forholdet mellom inntekter og utgifter til bolig. (Notater 2017/6). Statistisk sentralbyrå.

NOU 1996: 1. Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og arbeidsdepartementet.

NOU 2004: 1. Modernisert folketrygd – bærekraftig pensjon for framtida. Finansdepartementet.

NOU 2004: 2. Effekter og effektivitet – Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2004: 19. Livskraftige distrikter og regioner – Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk. Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2008: 3. Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2011: 3. Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet.

NOU 2015: 1. Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd – Produktivitetskommisjonens første rapport. Finansdepartementet.

NOU 2018: 2. Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2018: 13. Voksne i grunnskole- og videregående opplæring – Finansiering av livsopphold. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 12. Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 22. Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring. Samferdselsdepartementet.

NOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III: Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2020: 12. Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet.

Nygaard, V., Lie, I. & Karlstad, S. (2010). En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder. (Rapport 2010:3). Norut.

OECD. (2011). Together for Better Public Services: Partnering with Citizens and Civil Society. OECD Publishing.

OECD. (2015). The Innovation Imperative in the Public Sector: Setting an Agenda for Action. OECD Publishing.

OECD. (2019). The impact of technological advancements on health expenditure. A literature review. OECD Publishing.

OECD. (2020). Rural Well-being: Geography of Opportunities. OECD Rural Studies. OECD Publishing.

Opheim, V. (2003). Borte bra, hjemme best? Om geografisk søkermobilitet, valg av utdanning og lærested blant søkere til høyere utdanning i år 2000. (NIFU skriftserie nr. 2/2003).

Oslo Economics. (2020). Kartlegging og vurdering av lokale ordninger for å beholde og rekruttere arbeidskraft i Nord-Norge. (Rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Oslo Economics, Norsk Telecom & Simonsen Vogt Wiig. (2017). Evaluering av tilskuddsordning for bredbåndsutbygging i Norge. (Rapport for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet).

OsloMet. (2020, 30. juni). Pulsmåling om hjemmekontorsituasjonen. (Spørreundersøkelse).

Parlamentarisk arbeidsgruppe for tynt befolkede områder (2019). Sluttrapport fra parlamentarisk arbeidsgruppe for tynt befolkede områder. [Harvaan asuttujen alueiden parlamentaarisen työryhmän loppuraportti]. (Publiseringer 2019: 22). Landbruks- og skogbruksdepartementet.

Pedersen, S., Lindhjem, H. & Rasmussen, I. (2012). Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene. (Rapport 2012/11). Vista Analyse.

Pedersen, P. & Andersen, M. (2001). Langtidseffekter av person- og bedriftsrettede tiltak i Finnmark og Nord-Troms. (Rapport 2001:3). Norut.

Perlic, B. & Albertsen, D. (2019). Mobilitet blant personer med fag-/svenneprøve. (Rapport 2019/31). Statistisk sentralbyrå.

Politidirektoratet. (2015). Politiets responstid. Resultater første halvår 2014 og fastsatte krav for 2015. (Rapport).

Politidirektoratet. (2019). Resultater for politiets responstid 3. tertial 2019. (Rapport).

Prop 2017/18: 179 (2018). En sammanhållen politik för Sveriges landsbygder – för ett Sverige som håller i hop. Näringsdepartementet.

Prop. 1 S (2020–2021). Statsbudsjettet 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartemtentet.

Prop. 88 S (2017–2018). Kommuneproposisjonen 2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 105 S (2019–2020). Kommuneproposisjonen 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

PwC. (2019). Evaluering Regionplan Agder 2020. (Rapport).

Rambøll. (2013). Samarbeid mellom kommunesektoren og UH-sektoren for økt kvalitet og relevans i UH-utdanning. (FoU-prosjekt nr. 124013). KS FoU.

Rambøll. (2014a). Gode eksempler boligstrategiske tiltak i distriktet. (Rapport). Rambøll Management Consulting, Oslo.

Rambøll. (2014b). Følgeevaluering – sluttrapport boligetablering i distriktene. (Rapport). Rambøll Management Consulting, Oslo.

Rambøll. (2017). Utvikling av kommunen som læringsarena for helse- og velferdsutdanninger. (FoU-prosjekt nr. 164003). KS FoU.

Rasmussen, T. F. (1967). Hele folket i storbyer? Forskningsnytt, nr. 2–3.

Riksrevisjonen. (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene. (Del av Dokument 3:2 (2019–2020)).

Riksrevisjonen. (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. (Dokument 3:5 (2019–2020)).

Rogne, A. F. & Syse, A. (2018). Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse. (Rapporter 2017/32). Statistisk sentralbyrå.

Ruud, M. E., Schmidt, L., Sørlie, K., Skogheim, R. & Vestby, G. M. (2014). Boligpreferanser i distriktene. (NIBR-rapport 2014/1). Norsk institutt for by- og regionforskning.

Røhne, M. (2020). Digitalt tilsyn – erfaringer fra Smart omsorg i Bergen kommune. (2020:00633). SINTEF Digital, Anvendt helseteknologi.

Røhne M. (2020). Digitalt tilsyn – erfaringer fra Smart omsorg på Økernhjemmet. (2020:00634). SINTEF Digital, Anvendt helseteknologi.

Samferdselsdepartementet. (2016). Høringsnotat om globalisering og øket konkurranse i sivil luftfart – Utfordringer og mulige konsekvenser for norsk luftfart. (Høringsnotat).

Sand, R. (2019). Hvordan brukes befolkningsprognoser? Erfaringer med bruk av Telemarksforskings analyser i 7 distriktskommuner og 3 fylkeskommuner. (TFoU-rapport 2019:4). Trøndelag Forskning og Utvikling.

Skogstrøm, J. F., Ulstein, H., Holmen, R. B., Iversen, E. K., Høiseth-Gilje, K., Gulbrandsen, M. U. & Grünfeld, L. A. (2013). Investering i vei – blir næringslivet mer produktivt? (Menon-publikasjon nr. 36/2013). Menon Business Economics.

Skollerud, K. H. (2014). «Halv på hel» i Tolga – Brukererfaringer og evalueringer. (TØI-rapport 1343/2014). Transportøkonomisk institutt.

Slätmo, E., Vestergård, L. O., Lidmo, J. & Turunen, E. (2019). Urban–rural flows from seasonal tourism and second homes. (Report 2019:13). Nordregio.

Solstad, K. J. (2016). Nedlegging av skular – grunnar og konsekvensar. Bedre Skole, nr. 3.

Solstad, K. J. & Solstad, M. (2015). Meir skyss – mindre helse? Skulesentralisering i eit helseperspektiv. (NF-rapport nr: 7/2015). Nordlandsforskning.

SOU 2013: 47. Effektivare bredbandsstöd. Näringsdepartementet.

SOU 2017: 1. För Sveriges landsbygder – en sammanhållen politik för arbete, hållbar tillväxt och välfärd. Näringsdepartementet.

St.meld. nr. 27 (1971–72). Om regionalpolitikken og lands- og landsdelsplanlegginga. Kommunal- og arbeidsdepartementet.

St.meld. nr. 50 (1972–73). Tillegg til St.meld. nr. 27 for 1971–72 Om regionalpolitikken og lands- og landsdelsplanleggingen. Miljøverndepartementet.

Stad kommune. (2020, juli). Kva kan vi skape saman? StadMag (Informasjonsmagasin).

Stambøl, L. S. (2013). Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv. (Rapporter 6/2013). Statistisk sentralbyrå.

Stambøl, L. S. (2013). Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn. (Rapporter 2013/46). Statistisk sentralbyrå.

Statens vegvesen. (2016, februar). Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39. (Rapport).

Stein, J. (2019). The local impact of increased numbers of state employees on start-ups in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift, 73(3), 156–167.

Stein, J. (2019). The Striking Similarities between Northern Norway and Northern Sweden. Arctic Review, 10, 79–102.

Strand, A. (1993). Satsing på samferdsel – bypolitikk eller distriktspolitikk? Regionale trender, 1/93.

Strøm, F., Kirkeberg, M. I. & Epland, J. (2020). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007–2016. (Rapporter 2020/36). Statistisk sentralbyrå.

Støren, L. A., Mark, M. S., Madsen, A. Å., Olsen, D. S., Klitkou, A., Ulvestad, M. E. & Tømte, C. (2020). Arbeidsmarkedet for IKT-kandidater med høyere utdanning. (Rapport 2020:15). NIFU.

Sweco. (2008). Lokaliseringspolitiske erfaringer. (Rapport for Kommunal- og regionaldepartementet).

Syssner, J. (2018). Mindre många. Om anpassning och utvekling i krympande kommuner. Om anpassning och utveckling i krympande kommuner. Dokument Press.

Søholt, S., Aasland, A., Onsager, K. & Vestby, G. M. (2012). «Derfor blir vi her» – innvandrere i Distrikts-Norge. (NIBR-rapport 2012/5). Norsk institutt for by- og regionforskning.

Sørlie, K. (2009). Til belysning av hva som kan bidra til stedsattraktivitet, bolyst og lokal utviklingskraft i et distriktsutviklingsperspektiv. (Notat).

Sørlie, K. (2012). Demografi og migrasjon. I Hanssen, G. S., Klausen, J. E., & Langeland, O. (Red.), Det regionale Norge 1950–2050. Abstrakt forlag.

Sørlie, K., Aure, M. & Langset, B. (2012). Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotiver de første årene på 2000-tallet. (NIBR-rapport 2012/22). Norsk institutt for by- og regionforskning.

Sørlie, K. & Aasbrenn, K. (2016). Uttynningssamfunnet – 25 år etter. I Haugen, M. S. og Villa, M. (Red.), Lokalsamfunn. (s. 152–176). Cappelen Damm Akademisk

Sørvoll, J. & Løset, G. K. (2017). Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. (NOVA-rapport nr. 3/2017). Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Sørvoll, J., Sandlie, H. C., Nordvik, V. & Gulbrandsen, L. (2016). Eldres boligsituasjon – boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring. (NOVA-rapport nr. 11/2016). Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Sørvoll, J. (Red.), Gulbrandsen, L., Nordvik, V., Ruud, M. E., Sandlie, H. C., Skogheim, R. & Vestby, G. M. (2020). Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer. (NOVA-rapport nr. 5/2020). Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Sørvoll, J., Nordvik, V., Aarland, K. & Sandlie, H. C. (2018). Bolig i det aldrende samfunnet. Analyse av rammebetingelser for fremskaffelse av velegnede boliger for eldre. (NOVA-rapport nr. 12/2018). Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Teigen, H. (2011). Distriktspolitikkens historie: Frå nasjonal strategi til regional fragmentering? Plan, 43(6).

Teigen, H. (2012). Distriktspolitikk gjennom 50 år – Strategane og avviklinga. Nytt Norsk Tidsskrift, 29(2).

Teigen, H. (2019). Distriktspolitikkens historie i Norge. Cappelen Damm Akademisk.

Telenor. (2020, 19. april). Korona-jobbing gir økt digital kreativitet. (Pressemelding).

Thorsnæs, G. (2020, 21. april). Norge – bosettingsmønster. Store norske leksikon, snl.no.

Toftdahl, H., Haavardsholm, O. & Bjerkmann I. L. (2019). Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008–2017. (Rapport 2019/30). Vista Analyse.

Tveter, E., Zhang, W. & Laingen, M. (2019). Netto ringvirkninger av prosjekter i nye veiers portefølje. (Rapport nr. 1911). Møreforsking.

Udvalget for levedygtige landsbyer. (2018). Udvalget for levedygtige landsbyer. Afrapportering til regeringen. Erhvervsministeriet.

Vareide, K. (2018). Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes? Cappelen Damm Akademisk.

Vareide, K., Svardal, S., Storm, H. N. & Groven, S. (2018). Suksessrike distriktskommuner anno 2018. (TF-rapport nr. 442). Telemarksforsking.

Varnai, P., Simmonds, P, Farla, K. & Worthington, H. (2015). The Silver Economy. Technopolis and Oxford Economics.

Vartdal, R., Trædal, T., & Svendsen, N. (2019, 18. desember). Storeslem til Universitetet i Oslo – får suverent mest pengar frå Forskingsrådet. Khrono.

Velaga, N, Beecroft, M., Nelson, J., Corsar, D. & Edwards, P. (2012). Transport poverty meets the digital divide: accessibility and connectivity in rural communities. Journal of Transport Geography, 21, 102–112.

Welde, M., Bråthen, S., Rekdal, J. & Zhang, W. (2006). Finansiering av vegprosjekter med bompenger. Behandling av og konsekvenser av bompenger i samfunnsøkonomiske analyser. (Concept-rapport nr. 49). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Westberg, N. B., Skjeflo, S. W., Hveem, E. B., Pedersen, S., Øien, H., Sørvoll, J., Iversen, T., Hagen, T. P. & Grimsby, G. (2019). Evaluering av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. (MENON-Publikasjon nr. 43/2019). Menon Economics.

Wiers-Jenssen, J. (2012). Valg av lærested. Begrunnelser og informasjonskanaler ved valg av universitet/høgskole – en pilotstudie. (Rapport 11/2012). NIFU.

Østby, S., Moilanen, M., Tervo, H. & Westerlund, O. (2017). The creative Class: do Jobs follow People or do People follow Jobs? Regional Studies, 52(6), 1–12.

Aamodt, P. O. & Lyby, L. (2019). Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer. I J. P. Knudsen & T. Lauvdal (Red.), Geografi, kunnskap, vitenskap. Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning. Cappelen Damm Akademisk.

Aasbrenn, K. (1985). Flukten fra landsbygda – myte eller realitet. 1960-tallet i norsk flyttehistorie. (Samfunnsgeografisk arbeidsnotat nr. 1). Geografisk institutt, Universitetet i Oslo.

Aasbrenn, K. (1989). Uttynningssamfunnet – det demografisk uttynnede – men ikke avfolkede – utkantsamfunnet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 30(5/6).

Aasbrenn, K. (1998). Regional tjenesteorganisering i uttynningsområder. Utfordringer – erfaringer – strategier. (Rapport nr. 5). Høgskolen i Hedmark.

Aasbrenn, K. (2010). Tjenester som treffer. Universitetsforlaget.

Aasjord, B. (2020). Den tause ulikheten. I Almås, R. & Fuglestad, E. M. (Red.), Distriktsopprør. Periferien på nytt i sentrum. (s. 104–123). Dreyer Forlag, Oslo.

Til dokumentets forside