Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)

Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer

Til innholdsfortegnelse

5 Ny normrentemodell for beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold

5.1 Innledning og sammendrag

Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold blir i dag beskattet ved hjelp av en normalrentesats som blir fastsatt i Stortingets skattevedtak for det enkelte budsjettår jf. skatteloven § 5-12 fjerde ledd. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom normalrentesatsen og den renten skattyter faktisk betaler. Dette gjelder både ved lån gitt direkte av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, og ved lån fra andre når det er formidlet av arbeidsgiver eller foranlediget av arbeidsforholdet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 (St.meld. nr. 2 2003 jf. St.prp. nr. 65 2003) varslet departementet at det ville bli presentert en ny metode for beregning av normalrentesatsen i statsbudsjettet for 2004. Departementets forslag innebærer at Stortinget ikke lenger skal fastsette normalrentesatsen i skattevedtaket, men at departementet fastsetter normalrentesatsen i forskrift. Se for øvrig omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

5.2 Departementets vurderinger og forslag

Normalrentesatsen for beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket høsten før budsjettåret. Normalrenten bør tilsvare den effektive renten arbeidstakere måtte ha betalt dersom de i stedet tok opp et lån til markedsbetingelser. Usikkerheten knyttet til fremtidig renteutvikling gjør det imidlertid vanskelig å fastsette en normalrentesats som tilsvarer rentebetingelsene i markedet i budsjettåret. Dersom normalrentesatsen blir satt for lavt, vil avlønning i form av gunstige låneavtaler i arbeidsforhold ikke bli skattlagt fullt ut. Blir den satt for høyt, vil det bli oppfattet som urimelig.

Departementet har utarbeidet en ny modell for å beregne normalrentesatsen som åpner for inntil seks mulige endringer i løpet av inntektsåret. Modellen bidrar til at normalrenten i langt større grad vil avspeile den faktiske renteutviklingen gjennom året.

Endring av måten normalrentesatsen fastsettes på, forutsetter en endring i skatteloven. Siden endringene vil kunne skje så vidt hyppig som hver annen måned, er det hensiktsmessig at normalrentesatsen ikke lenger fastsettes i skattevedtaket, men av departementet i forskrift. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det foretas en endring av skatteloven § 5-12 fjerde ledd annet punktum, slik at departementet gis hjemmel til å fastsette normalrentesatsen i forskrift. Samtidig foreslår departementet at det gjøres endringer i skatteloven § 5-12 fjerde ledd første og annet punktum med forskrifter, slik at rentesatsen omtales som «normrente» i stedet for «normalrente». Årsaken til dette er at den fastsatte rentesatsen ikke gir uttrykk for et normalt rentenivå, men snarere er en norm ved beskatningen av rimelige lån i arbeidsforhold.

5.3 Nærmere om normrentemodellen

Departementet legger opp til at normrenten skal beregnes med utgangspunkt i den effektive renten på 0 - 3 måneders statskasseveksler. Dette tilsvarer den renten staten ifølge annenhåndsomsetning i markedet kunne lånt til med opp til tre måneders rentebindingstid.

Med sikte på at normrenten skal følge markedsrenten på utlån best mulig, foreslås det at normrenten beregnes på grunnlag av gjennomsnittlige renter for to måneder.

Etter de to månedene som utgjør beregningsperioden følger to måneders etterslep før normrenten eventuelt endres. Dette må ses i sammenheng med at bankene er lovpålagt å varsle seks uker på forhånd ved renteøkninger på utlån. Normrenten for januar og februar vil således være bestemt på grunnlag av gjennomsnittet for renten på 0 - 3 måneders statskasseveksler i september og oktober.

Modellen åpner for seks mulige endringer i normrenten per år (januar, mars, mai, juli, september og november). På denne måten vil modellen sikre at eventuelle endringer i normrenten faller sammen med terminene for innberetning av skatt. Når tidspunktene for mulig endring er sammenfallende med disse terminene, unngås det merarbeid av betydning for arbeidsgiver og ligningsmyndigheter i forbindelse med å fastsette riktig grunnlag for forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift. Samtidig vil seks mulige endringer per år bidra til at normrenten vil følge markedsrenten relativt tett i perioder med bevegelse i markedsrenten.

I modellen settes et påslag på rentene på 0 - 3 måneders statskasseveksler i beregningsperioden på 0,5 prosentpoeng. Vi antar at dette over tid vil være et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån fra bankene.

Departementet legger videre til grunn at normrenten bare skal endres dersom utviklingen i renten på 0-3 måneders statskasseveksler i beregningsperioden tilsier en endring i normrenten på minst ¼ prosentpoeng. Normrenten avrundes deretter til nærmeste ¼ prosentpoeng. Det er administrative kostnader ved endring av normrenten, og slik unngår man at marginale svingninger i markedsrentene slår ut i normrenten.

Det tas sikte på å innarbeide normrentemodellen under § 5-12 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven.

Departementet legger opp til at Skattedirektoratet skal stå for den praktiske håndhevingen av forskriften.

Departementet peker på at det er viktig at arbeidsgivere mv. som yter lån, til enhver tid er kjent med gjeldende normrente for å sikre at forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift beregnes riktig. Et system som åpner for å fastsette normrenten flere ganger i løpet av et inntektsår, stiller krav til at gjeldende normrente publiseres på en lett tilgjengelig måte. Det legges derfor opp til å publisere endringer i normrentesatsen på Skattedirektoratets og Finansdepartementets hjemmesider på internett.

5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at renten i forbindelse med lån i arbeidsforhold normalt er tilpasset normalrentesatsen. Departementet legger dermed til grunn at forslaget til ny normrentemodell ikke vil få provenymessige konsekvenser.

Forslag til ny metode er forelagt for Skattedirektoratet. Direktoratet peker på at metoden vil kunne føre til noe merarbeid for arbeidsgiver. Departementet legger imidlertid til grunn at fordelen ved en mer fleksibel og markedsbasert normrente mer enn oppveier denne ulempen.

5.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Til dokumentets forside