4 Forskning på DNA-profilene
4.1 Utvalgets forslag
Et samlet utvalg mener at bestemmelsen som finnes i straffeprosessloven § 160 a tredje ledd, som gir Kongen adgang til å tillate forskning på registeret, bør utgå, jf. NOU 2005: 19 side 56:
«Forskning på materialet med sikte på å avdekke personlige egenskaper som ikke har betydning for identitetsformål kan ikke tillates. Det må imidlertid være adgang til å foreta forskning som ligger innenfor lovens formål, for eksempel i forhold til frekvensen av forekomsten av elementer av DNA-profil i befolkningen i avidentifisert form.»
4.2 Høringsinstansenes syn
Datatilsynet slutter seg til utvalgets uttalelser, og det samme gjør Folkehelseinstituttet . Politidirektoratet ønsker fremdeles å kunne forske på registeret innenfor lovens formål, og foreslår at denne muligheten videreføres. Den rettsmedisinske kommisjon går inn for at loven bør tillate forskning som kartlegger frekvenser av aktuelle markører i befolkningen, samt andre spørsmål av statistisk/epidemiologisk natur som kan vise seg nødvendig for tolking av resultatene.
Rettsmedisinsk institutt ønsker ikke at det åpnes for forskning på personprøvene. Forskning vil forbruke prøvematerialet og kommer i direkte konflikt med registerformålet. Hva angår de ferdige profilene derimot, mener instituttet at forskning må være tillatt i slik grad at nødvendig kartlegging av forekomster av frekvenser i befolkningen og andre spørsmål av statistisk relevans, kan gjennomføres. Bioteknologinemnda frarår at registeret brukes til forskning.
4.3 Departementets vurderinger
Bestemmelsen i straffeprosessloven § 160 a tredje ledd gir hjemmel til å bruke opplysningene i DNA-registeret i forskningsøyemed. Det er med andre ord ikke et spørsmål om å forske på det biologiske materialet. Dette er en meget viktig sondring. Det er gitt ytterligere bestemmelser om forskning i påtaleinstruksen § 11a–4 femte ledd:
«Opplysninger fra registeret kan etter en konkret vurdering også gis til bruk for forskning. Dersom slikt samtykke gis, fastsetter Justisdepartementet de vilkår som anses nødvendig for å sikre en forsvarlig behandling av opplysningene.»
Om bakgrunnen for å innta en bestemmelse om forskning, se Ot.prp. nr. 55 (1994–95) side 15:
«Etter departementets mening bør det likevel åpnes for i enkelte tilfeller å benytte registerets opplysninger i forskningsøyemed, etter mønster av de regler som i dag gjelder for strafferegisteret. Departementet foreslår derfor at Kongen skal kunne bestemme at opplysningene skal kunne brukes til slikt formål, og gi nærmere bestemmelser om slik bruk.»
Av strafferegistreringsloven § 2 fjerde ledd og strafferegistreringsforskriften § 6 fjerde ledd fremgår det at Politidirektoratet kan samtykke til at opplysninger fra strafferegisteret utleveres til bruk for forskning. Dette kan for eksempel være ønskelig for statistiske formål.
Departementet ser ikke personvernmessige betenkeligheter ved å tillate forskning på opplysningene i registeret, ettersom det bare er tale om å forske på en tallrekke som angir identitet. Tvert imot kan slik forskning være hensiktsmessig for å oppdatere registeret og for statistiske formål etc. En slik regulering er også i tråd med det som gjelder for registerforskning for øvrig. I forslaget til ny politiregisterlov (NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern) videreføres blant annet unntakene fra taushetsplikten til bruk for statistiske eller forskningsmessige formål, se utredningen side 37 og utkast til § 25 som lyder:
«Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfellet utleveres til bruk for forskning, uten hinder av taushetsplikten i § 14».
Av forslaget til annet ledd fremgår det at beslutningen treffes av riksadvokaten i straffesaker, og for øvrig av Politidirektoratet. Det var ingen sterke motforestillinger mot denne bestemmelsen under høringsrunden (med unntak for Datatilsynet, som mente at bestemmelsen var noe vidt formulert). Utkastet til EUs rammebeslutning om personvern i tredje søyle tillater forskning på opplysninger.
Det ser ikke ut som om utvalget har motforestillinger mot denne typen forskning. Utvalget mener at det fremdeles bør tillates forskning innenfor lovens formål. De høringsuttalelsene som er skeptiske, retter seg i hovedsak mot forskning på det biologiske materialet. Å tillate forskning vil, slik departementet ser det, ikke stride mot finalitetsprinsippet, som blant annet er nedfelt i personopplysningsloven § 11, ettersom det vil fremgå av både lov og forskrift at opplysningene i registeret kan brukes i forskningsøyemed.
På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre § 160 a tredje ledd i straffeprosessloven, som gir Kongen adgang til å bestemme at opplysningene i registeret også kan brukes i forskningsøyemed.