6 Et tilleggsforslag: Hjemmelsgrunnlag for forskning på rettstoksikologiske data

6.1 Bakgrunn for lovforslaget

Folkehelseinstituttet v/ Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning (tidligere Statens rettstoksikologiske institutt) driver en utstrakt rettstoksikologisk analysevirksomhet til bruk i straffesaker etter oppdrag fra påtalemyndigheten. På grunnlag av denne analysevirksomheten er det bygget opp et omfattende saksregister (SRI-data) som representerer den største systematiske dokumentasjon av rettstoksikologiske analysedata, og har gitt grunnlag for en rekke vitenskapelige studier knyttet til rusmiddelbruk og kriminalitet mv.

Datatilsynet har ved flere anledninger gitt Folkehelseinstituttet avslag på søknader om forskning på rettstoksikologiske analysedata. Avslagene er begrunnet med at forskningen ikke oppfyller vilkårene som personopplysningsloven oppstiller for slik innvilgelse. Tidligere hadde Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning konsesjon for enkelte slike forskningsprosjekter etter personregisterloven (lov 9. juni 1978 nr. 48). Etter at personopplysningsloven ble vedtatt har imidlertid Datatilsynet gitt avslag på søknadene om konsesjon som følge av manglende hjemmelsgrunnlag.

På anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet ble det i høringsbrevet samtidig sendt et forslag på høring om å gjøre lovendringer slik at samtykke fra påtalemyndigheten (riksadvokaten) vil være tilstrekkelig for å få forske på denne typen analysedata.

6.2 Høringsinstansenes syn

Samferdselsdepartementet støtter forslaget. En slik regelendring vil gjøre det praktisk mulig å få gjennomført forskning som kan gi økt kunnskap om rusmiddelrelaterte trafikkulykker, kunnskap som er viktig i vurderingene av hvilke tiltak som bør settes inn for å bedre trafikksikkerheten. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke innvendinger mot at det inntas en bestemmelse om at innsamlede opplysninger også kan brukes til forskning, såfremt forskningen er knyttet til lagrede opplysninger (opplysninger som allerede er fremkommet ved tidligere analyser). Men skal det også gis tillatelse til forskning som forutsetter at det biologiske materialet må undersøkes på nytt, bør det foreligge et klart hjemmelsgrunnlag. Politidirektoratet har ingen motforestillinger så lenge det er tale om forskning som ligger innenfor det formålet analysene er utarbeidet for. Dersom det er tale om annen forskning, bør imidlertid spørsmålet drøftes og avklares gjennom en grundigere lovgivningsprosess. Norges lensmanns- og politilederlag mener at dersom påtalemyndigheten avgjør om forskning skal tillates, vil dette gi en fleksibel saksbehandling og tilstrekkelig kontroll med at materialet blir brukt til samfunnsnyttige formål.

Datatilsynet mener at forslaget bør utredes ytterligere. Datatilsynet ser de samme betenkeligheter ved å forske på denne typen analysedata som å forske på data hentet fra DNA-registeret, som utvalget ikke går inn for å videreføre i § 160 a tredje ledd. Datatilsynet mener at anmodningen fra Helse- og omsorgsdepartementet går i motsatt retning av de prinsipper utvalget har gitt uttrykk for i utredningen.

6.3 Departementets vurderinger

Departementet mener at den samme regelen bør gjelde på dette området som for utlevering av andre opplysninger til forskning, se kapittel 4 om forskning på DNA-profilene.

Rettstoksikologiske analyser tar sikte på å avdekke forekomster av fremmedstoffer i blodet, og har på denne måten ingenting med DNA å gjøre.

Forskning på rettstoksikologiske analysedata er viktig for flere offentlige aktører, spesielt for samferdselsmyndighetene og helsemyndighetene. Denne typen analysedata er for eksempel benyttet til forskningsprosjekter om rusmidler og trafikksikkerhet, og er spesielt viktig for statistiske formål. I Norge finnes det lite statistikk på sammenhengen mellom trafikkulykker og ruspåvirkning.

Departementet kan ikke se at å forske på rettstoksikologiske analysedata reiser vesentlige personvernmessige betenkeligheter eller stiller seg annerledes enn annen registerforskning. Også i disse tilfellene er det tale om forskning på analysedata, og ikke det underliggende biologiske materialet. Det tas heller ikke sikte på å fremskaffe informasjonsgrunnlag for beslutninger eller konkrete tiltak overfor den registrerte.

I dag kreves det at bestemte prosedyrer følges før forskning på rettstoksikologiske analysedata kan igangsettes. Datatilsynet må for det første gi de nødvendige tillatelser etter personopplysningsloven. I tillegg må størstedelen av medisinske forskningsprosjekter gjennom en forskningsetisk vurdering, foretatt av en av de forskningsetiske komiteene (REK). REK gir sin anbefaling som også er med i Datatilsynets vurdering av om nødvendige tillatelser skal gis. En slik foreleggelse vil fremdeles måtte foretas der dette er påkrevd – også etter vedtakelsen av en ny lovhjemmel. Forskningen vil i fremtiden ikke komme i konflikt med finalitetsprinsippet ettersom muligheten for forskning vil være regulert både i lov og forskrift – og dermed synliggjort for den som blir berørt. Departementet kan uansett ikke se at forskning av den typen det her er tale om, er uforenlig med innsamlingsformålet.

På denne bakgrunn mener departementet at det er gode grunner for å gi en lovhjemmel som åpner for at forskning på rettstoksikologisk analysedata kan tillates. Det kan reises spørsmål om hvem som skal være det samtykkende organ til forskning i slike tilfeller. Ettersom påtalemyndigheten (riksadvokaten) eier disse prøvene, kan det være naturlig at samtykkekompetansen legges dit, men departementet vil komme tilbake til eventuelle nærmere regler i arbeidet med påtaleinstruksen.