11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
11.1 Merknader til endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
Til innholdsfortegnelsen i kapittel 1
Sjuende strekpunkt i innholdsfortegnelsen utgår som følge av at § 1-7 oppheves. Nåværende åttende, niende og tiende strekpunkt blir sjuende, åttende og niende strekpunkt.
Til § 1-7
Paragrafen som inneholder en definisjon av begrepet flyktning, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygden foreslås avviklet, med unntak av særreglene for ytelser til gjenlevende ektefelle og barn i kapitlene 17 og 18. Det er innarbeidet egne bestemmelser for flyktninger i disse kapitlene. Se merknadene til §§ 3-2, 3-3, 17-3, 17-4, 17-7, 18-2, 18-3 og 18-5.
Se kapittel 7.
Til § 3-2
Bestemmelsen i andre ledd om vilkår om forutgående trygdetid for rett til grunnpensjon endres til fem år. Dette innebærer en skjerping av kravet om forutgående trygdetid.
Sjette ledd om at en flyktning som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet. Bestemmelsen er innarbeidet i §§ 17-7 og 18-5.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 3-3
Sjuende ledd om at flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger foreslås avviklet. Bestemmelsen er innarbeidet i §§ 17-7 og 18-5.
Nåværende åttende ledd blir sjuende ledd.
Se kapittel 7.
Til § 3-5
Femte ledd om avrunding av trygdetid endres som følge av at trygdetiden økes fra tre til fem år i § 3-2.
Se kapittel 6.
Til § 3-8
I bestemmelsen i andre ledd endres vilkåret om poengår for rett til tilleggspensjon fra tre til fem år.
Se kapittel 6.
Til § 3-9
Bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum om at vilkåret om minst ti års trygdetid før 1967 for rett til tilleggspensjon ikke gjelder for flyktninger som er medlemmer i trygden, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet. Videre anses bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum å være uaktuell også for gjenlevende, ettersom persongruppen bestemmelsen er rettet mot normalt sett ikke vil være yrkesaktive og opptjene rett til pensjon.
Se kapittel 7.
Til § 6-3
Paragrafen gir regler om hvilke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte som kan dekkes. Med endringen vil det ikke lenger ytes grunnstønad til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon til nye tilfeller etter bokstav d. Det vil heller ikke ytes stønad til bruk av proteser, støttebandasje o.l. for nye tilfeller etter bokstav e. Bokstav d og e i § 6-3 første ledd vil bli stående tomme.
Se kapittel 2.
Til § 8-10
Bestemmelsen gjelder definisjon av sykepengegrunnlag. Departementet foreslår å endre formuleringen i bestemmelsen slik at det kommer fram at sykepenger skal ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag i § 8-10 første ledd. Hvordan sykepengegrunnlaget skal fastsettes framgår av bestemmelsens øvrige ledd. Endringen er en mindre lovteknisk justering, for å rydde i begrepsbruken i loven slik at misforståelser unngås.
Se kapittel 8.1.
Til § 8-44
Lovendringene er ren språklig harmonisering av disse bestemmelsene med lov av 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven).
Se kapittel 8.2.
Til § 8-47
Lovendringene er ren språklig harmonisering av disse bestemmelsene med lov av 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven).
Se kapittel 8.2.
Til § 8-49
Bestemmelsen gir regler om rett til sykepenger for et medlem som mottar tiltakspenger i stedet for dagpenger under arbeidsløshet mens vedkommende deltar på et arbeidsmarkedstiltak. Når muligheten til å kunne velge mellom tiltakspenger og dagpenger avvikles fra 1. januar 2020, har § 8-49 tredje ledd ikke lenger noen praktisk betydning, og leddet oppheves derfor. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd.
Se kapittel 3.
Til innholdsfortegnelsen i kapittel 11
Henvisningen til § 11-21 i sjuende strekpunkt tas ut som følge av at § 11-21 oppheves.
Til § 11-2
Bestemmelsen i første ledd om at det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at vedkommende har vært medlem i minst tre år umiddelbart før fremsettelse av krav endres til fem år. Dette innebærer en skjerping av kravet om forutgående trygdetid.
Bestemmelsen i tredje ledd om at vilkåret i første ledd om forutgående medlemskap for rett til arbeidsavklaringspenger ikke gjelder for en flyktning som er medlem i trygden, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 11-20
Bestemmelsen gir regler om størrelsen på arbeidsavklaringspenger, herunder årlig minsteytelse. I første ledd nytt tredje punktum endres minsteytelsen til 2/3 av to ganger grunnbeløpet for mottakere under 25 år.
Se kapittel 4.
Til § 11-21
Bestemmelsen gir rett til en minsteytelse på 2,44 ganger grunnbeløpet for personer som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år. Denne bestemmelsen oppheves og innebærer at minsteytelsen for denne gruppen vil framgå av § 11-20.
Se kapittel 4.
Til § 11 A-4
Bestemmelsen gir regler om tilleggsstønader til dekning av utgifter som et medlem med nedsatt arbeidsevne har i forbindelse med gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak. I andre ledd bokstav d gis det nærmere regler om stønad til barnetilsyn og tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer. Stønaden til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer avvikles og andre ledd bokstav d er oppdatert i tråd med dette.
Se kapittel 5.
Til § 12-2
Første ledd som gjelder krav til forutgående medlemskap i trygden for rett til uføretrygd, endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Bestemmelsen i andre ledd om at vilkåret i første ledd om forutgående medlemskap for rett til uføretrygd ikke gjelder for en flyktning som er medlem i trygden, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 12-3
Henvisningen i tredje ledd første punktum til «§ 12-2 tredje og fjerde ledd» er endret til «§ 12-2 andre og tredje ledd» som følge av at nåværende § 12-2 andre ledd foreslås opphevet. Tredje ledd andre punktum er omformulert som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Se kapittel 7.
Til § 12-12
Henvisningen i fjerde ledd til «§ 12-2 tredje ledd» er endret til «§ 12-2 andre ledd» som følge av at nåværende § 12-2 andre ledd oppheves. Henvisningen i femte ledd til «§ 12-2 fjerde ledd» er endret til «§ 12-2 tredje ledd» av samme grunn.
Se kapittel 7.
Til § 12-13
Bestemmelsen i fjerde ledd andre punktum om at ytelsen til en flyktning som er medlem i folketrygden, ikke skal settes lavere enn minsteytelsen etter andre ledd uten avkortning for trygdetid, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Se kapittel 7.
Til § 12-15
Andre ledd andre punktum om at barnetillegg til en flyktning som er medlem i folketrygden, ikke avkortes på grunn av manglende trygdetid, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Se kapittel 7.
Til § 12-17
Første ledd bokstav a endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år i § 12-2.
Se kapittel 6.
Til § 15-2
Første ledd som gjelder krav til forutgående medlemskap i trygden for rett til ytelser, endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Bestemmelsen i andre ledd om at vilkåret i første ledd om forutgående medlemskap for rett til ytelser som enslig mor eller far ikke gjelder for en flyktning som er medlem i trygden, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Nåværende tredje ledd blir andre ledd.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 15-11
Bestemmelsen gir regler om tilleggsstønader til dekning av utgifter som en enslig mor eller far har i forbindelse med gjennomføring av utdanning eller opplæring som yrkesrettet aktivitet. I første ledd bokstav d og i tredje ledd gis det nærmere regler om stønad til barnetilsyn og tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer. Stønaden til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer avvikles, og første ledd bokstav d og tredje ledd er oppdatert i tråd med dette. I tillegg er tredje ledd oppdatert slik at Arbeids- og velferdsetaten skrives med stor bokstav.
Se kapittel 5.
Til § 16-2
Første ledd som gjelder krav til forutgående medlemskap i trygden for rett til ytelser, endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Se kapittel 6.
Til § 17-3
Første ledd som gjelder krav til forutgående medlemskap i trygden for rett til ytelser, endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Fordi § 1-7 om definisjon av flyktning foreslås opphevet som følge av at særreglene for flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet, men videreført for pensjon til gjenlevende ektefelle, er ordlyden i første ledd bokstav c justert.
Ordlyden i tredje ledd som bestemmer at vilkårene i første ledd for rett til pensjon eller overgangsstønad ikke gjelder når den gjenlevende er flyktning og medlem i trygden, justeres som følge av at definisjonen i § 1-7 oppheves.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 17-4
Bestemmelsen som gjelder flyktninger i fjerde ledd andre punktum, justeres som følge av at definisjonen i § 1-7 oppheves.
Se kapittel 7.
Til § 17-7
Bestemmelsen i § 3-2 sjette ledd om at en flyktning som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, er innarbeidet i § 17-7 andre ledd som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet for alderspensjon etter kapittel 19, men videreført for pensjon til gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder bestemmelsen om særtillegg i § 3-3 sjuende ledd, som er innarbeidet i § 17-7 fjerde ledd. Endringen medfører ikke realitetsendringer.
Se kapittel 7.
Til § 18-2
Første ledd som gjelder krav til forutgående medlemskap i trygden for rett til barnepensjon, endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Bestemmelsen i tredje ledd om at vilkåret i første ledd om forutgående medlemskap for rett til barnepensjon ikke gjelder når barnet eller en av foreldrene er flyktning og medlem i trygden, er justert som følge av at definisjonen i § 1-7 oppheves.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 18-3
Bestemmelsen som gjelder flyktninger i tredje ledd andre punktum er justert som følge av at definisjonen i § 1-7 oppheves.
Se kapittel 7.
Til § 18-5
Bestemmelsen i § 3-2 sjette ledd og § 3-3 sjuende ledd om at en flyktning som er medlem i trygden, får full grunnpensjon og fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, er innarbeidet i § 18-5 første og andre ledd som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet for alderspensjon etter kapittel 19, men videreført for barnepensjon. Endringen medfører ikke realitetsendringer.
Se kapittel 7.
Til § 19-2
Første ledd som gjelder krav til forutgående trygdetid for rett til alderspensjon, endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Bestemmelsen i andre ledd bokstav c om at vilkåret i første ledd om tre års trygdetid for rett til alderspensjon ikke gjelder flyktning som er medlem i trygden, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 19-3
Bestemmelsen i § 19-3 fjerde ledd andre punktum som gjelder beregning av alderspensjon til flyktning, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Se kapittel 7.
Til § 19-8
Første ledd endres i samsvar med at kravet til trygdetid foreslås økt fra tre til fem år i § 19-2.
Sjuende ledd om at en flyktning som er medlem i trygden, har rett til et pensjonsnivå som nevnt i andre til sjette ledd uten hensyn til bestemmelsen i første ledd om trygdetid, oppheves som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Nåværende åttende og niende ledd blir sjuende og åttende ledd.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 20-10
Første og andre ledd endres i samsvar med at kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser foreslås økt fra tre til fem år.
Bestemmelsen i fjerde ledd første punktum om at en flyktning som er medlem i trygden, får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd, tas ut som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven foreslås avviklet.
Fjerde ledd andre punktum (som blir fjerde ledd) omformuleres som følge av dette.
Femte ledd andre punktum om at garantipensjon beregnet på grunnlag av fjerde ledd første punktum bare beholdes lenge vedkommende er medlem i trygden, utgår som følge av at fjerde ledd første punktum oppheves.
Se kapittel 6 og 7.
Til § 22-8
Bestemmelsen etablerer hjemmel til å gjøre fradrag i etterbetalt uføretrygd tilsvarende for mye utbetalt supplerende stønad i perioden som etterbetalingen gjelder. For tilfeller med justering av trygdetid vil dette innebære at hele etterbetalingen går til dekning av for mye utbetalt supplerende stønad.
Se kapittel 7.
Til § 22-17
Endringen gjelder oppretting av henvisningen i første ledd første punktum til § 22-13 sjette ledd, slik at det henvises til riktig ledd etter at rekkefølgen av femte til syvende ledd ble endret ved lov 21. juni 2019 nr. 35. Riktig henvisning skal være syvende ledd.
Se kapittel 8.3.
Til § 23-4
Lovendringene er ren språklig harmonisering av disse bestemmelsene med lov av 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven).
Se kapittel 8.2.
11.2 Merknader til endringer i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
Til § 3
Endringen innebærer at ordningen med nestleder avvikles i loven.
Se kapittel 9.
Til § 4
Bestemmelsen om at Kongen kan bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger tas ut, og overlater til Trygderetten selv å vurdere sin organisering. Ordningen med at Kongen kan fastsette nærmere regler om rettens arbeidsordning og administrasjon videreføres.
Se kapittel 9.
Til § 31
Endringen innebærer at trygderettsloven har tilsvarende bestemmelse om elektronisk signatur som i domstolsloven § 197 a. Det forutsettes at den elektroniske kommunikasjonen skjer ved bruk av en betryggende teknisk løsning. Dette må vurderes konkret, og vil kunne endre seg over tid.
Se kapittel 9.
11.3 Merknader til endringen i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
Til § 13
Bestemmelsen gir blant annet regler om tiltakspenger og tilleggsstønader til deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Bestemmelsen endres slik at det som tillegg til tiltakspengene nå bare vil kunne gis stønad til reiseutgifter, mens de andre tilleggsstønadene avvikles. Bestemmelsen er oppdatert i tråd med dette.
Se kapittel 10.
11.4 Merknader til endringene i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
Til § 1
Bestemmelsen om lovens formål er endret som følge av at loven skal omfatte både personer over 67 år og uføre flyktninger. Ordet pensjon er erstattet med «ytingar» slik at både pensjon og uføretrygd er omfattet av ordlyden.
Se kapittel 7.
Til § 2
I første punktum er tilføyd en bestemmelse med definisjon av «flyktning» som knyttes opp mot utlendingsloven § 28, tilsvarende som folketrygdloven § 1-7.
I andre punktum er ufør flyktning definert som en flyktning som ikke har fylt 67 år og som fyller vilkårene i folketrygdloven §§ 12-4 til 12-7. Dette innebærer at uføre flyktninger som fyller de aldersmessige, medisinske og de ervervsmessige vilkårene i folketrygdloven §§ 12-4 til 12-7, også er omfattet av loven. Det må dermed være fattet vedtak om tilståelse av uføretrygd, eller vedtak om avslag på grunn av manglende forutgående medlemskap, men hvor de nevnte vilkårene er oppfylt.
Nåværende første, andre og tredje ledd blir andre, tredje og nytt fjerde ledd.
Se kapittel 7.
Til § 3
Gjeldende første ledd første punktum bestemmer at supplerende stønad gis til personer som har fylt 67 år som er bosatt i Norge. Bestemmelsen er supplert slik at uføre flyktninger også er omfattet av loven.
Til § 5
Paragrafen omhandler nivået på full supplerende stønad.
Første ledd som omhandler stønadsnivået for mottakere som har fylt 67 år, er endret som følge av at uføre flyktninger inkluderes i ordningen.
Andre ledd er nytt og omhandler stønadsnivået på supplerende stønad til uføre flyktninger. For en mottaker som bor alene og for stønadsmottakere med ektefelle som ikke har fylt 67 år og som ikke er ufør flyktning, utgjør full stønad etter bokstav a 2,48 ganger grunnbeløpet, se folketrygdloven § 12-13 andre ledd siste punktum. For alle andre utgjør full stønad 2,28 ganger grunnbeløpet, se bokstav b.
For uføre flyktninger med en uføregrad under 100 prosent, vil nivået på full supplerende stønad inneholde en minstegaranti på husholdningens samlede inntekt, bare i den utstrekning at restarbeidsevnen utnyttes fullt ut. Dette oppnås ved at fradrag for arbeidsinntekt ikke kan settes lavere enn forventet inntekt etter uførhet, se merknad til § 6.
Se kapittel 7.
Til § 6
Paragrafen gjelder hvilke typer inntekt som går til fradrag i supplerende stønad. Gjeldende første ledd er delt opp i første og andre ledd.
I første ledd videreføres nåværende første ledd første punktum med hovedregelen om inntekt som skal gå til fradrag i supplerende stønad.
Andre ledd er en videreføring av første ledd andre punktum som inneholder reglene om fradrag i ytelsen til stønadstakeren for inntekt som ektefellen mv. over 67 år har. Uføre flyktninger skal omfattes av den samme inntektsprøvingsregelen. Både andre ledd første og andre punktum er tilføyd et «likevel» for å tydeliggjøre at reglene i andre ledd er unntak fra hovedregelen i første ledd.
Dersom ektefellen enten har fylt 67 år eller er ufør flyktning, skal dennes inntekt bare gå til fradrag i stønadsmottakerens supplerende stønad dersom ektefellens inntekt er så høy at ektefellen selv ikke har rett til noe supplerende stønad. Dette gjelder uavhengig av om ektefellens inntekt er alderspensjon, arbeidsinntekt mv. eller supplerende stønad.
Når ektefellen har fylt 67 år, følger det av første punktum at det skal være et «fribeløp» tilsvarende full supplerende stønad med ordinær sats for personer over 67 år før inntekten går til fradrag i stønadsmottakerens supplerende stønad. Kun inntekt utover satsen for full stønad skal gå til avkortning. Dette sikrer ektepar, som begge har rett til supplerende stønad, en samlet husholdningsinntekt tilsvarende minstenivå for ektepar med full trygdetid.
Som en følge av at § 5 er tilføyd et nytt andre ledd for å inkludere uføre, er henvisningen i første punktum endret til § 5 «første ledd» bokstav b.
Uføre flyktninger gis etter andre ledd andre punktum den samme fradragsregelen, men slik at «fribeløpet» når ektefellen er ufør flyktning er lik minste årlige ytelse for uføretrygd med ordinær sats, jf. henvisningen til § 5 andre ledd bokstav b.
§ 6 andre ledd, som blir nytt tredje ledd og som lister opp hvilke typer inntekt som skal gå til fradrag i supplerende stønad, er noe omredigert.
Bokstav a om arbeidsinntekt videreføres uendret.
Departementet ser behov for å presisere hvilke inntekter som er å regne som ytelser til livsopphold fra folketrygden i bokstav b. Dette gjelder sykepenger, foreldrepenger, adopsjonspenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger, overgangsstønad, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Uføretrygd er tilføyd i listen over de ytelsene som skal gå til fradrag. I bokstav b er det presisert at dette også skal gjelde forsørgingstillegg, hvilket er i tråd med dagens praksis.
Ettersom ordningen nå skal omfatte uføre flyktninger under 67 år, er det behov for også å gjøre fradrag for ytelser som i liten grad har vært aktuelle for den nåværende personkretsen. Etter fjerde ledd bokstav c skal det derfor også gjøres fradrag for kontantstøtte, introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere, kvalifiseringsstønad og ektefellebidrag.
Bokstav d, som svarer til gjeldende bokstav c, er tilføyd «uføretrygd og andre ytingar til livsopphald». Som i bokstav b er det presisert at dette også skal gjelde forsørgingstillegg, hvilket er i tråd med dagens praksis.
Bokstav e om kapitalinntekter videreføres uendret.
Ny bokstav f klargjør gjeldende bokstav d når det gjelder fradrag for ytelser fra utlandet. Bestemmelsen tydeliggjør at alle typer inntekt nevnt i bokstavene a til e skal gå til fradrag, også om inntekten stammer fra utlandet. Norske og utenlandske inntekter blir behandlet på samme måte.
Nytt fjerde ledd regulerer hvordan fradrag for arbeidsinntekt i supplerende stønad til flyktninger med uføregrad lavere enn 100 prosent skal gjennomføres. Når uføregraden blir fastsatt, tas det stilling til om, og i så fall hvor mye, den uføre flyktningen kan forventes å jobbe. På denne måten fastsettes personens restinntektsevne. For personer som er helt uføre, vil restinntektsevnen være 0 prosent. For personer som bare har delvis nedsatt inntektsevne, skal den fastsatte inntekten etter uførhet legges til grunn for reduksjon i den supplerende stønaden, dersom vedkommendes faktiske inntekt er lavere.
Se kapittel 7.
Til § 10
Paragrafen omhandler justeringer i fastsatt stønad som følge av endringer i inntektsforhold mv. Gjeldende andre ledd er delt opp i andre og nytt tredje ledd for å skille mellom regulering av stønadsnivå (andre ledd) og regulering av fradrag (nytt tredje ledd).
Ved endringer i minste pensjonsnivå følger det av andre ledd at supplerende stønad skal reguleres i tråd med endringen. På grunn av innføringen av et nytt stønadsnivå for uføre flyktninger jf. § 5 andre ledd, er det gjort en tilføyelse om at den supplerende stønaden skal reguleres også som følge av endringer i grunnbeløpet. Det er i tillegg gjort en liten justering i ordlyden som følge av disse endringene.
På grunn av at uføre flyktninger omfattes av ordningen, er det i tredje ledd tatt inn en bestemmelse om at uføretrygd og andre ytelser som er direkte knyttet til grunnbeløpet eller blir regulert etter tilsvarende regler som for alderspensjon fra folketrygden, skal reguleres i tråd med endringene i disse ytelsene.
Se kapittel 7.